Møte om Jeløyprosjektet

Møte om Jeløyprosjektet på Bylabben 18. januar kl. 19.00

Nå foreligger Moss historielags Jeløyprosjekt.
For oss som har fulgt byens historie kan det virke som om dokumentasjonen av Jeløyas historie ikke har fått sin rettmessige plass. Dette ønsket historielaget å få rette på og har gitt dette arbeidet høy prioritet i 2016.

Jeløyprosjektet vil bli presentert i et møte på ByLabben 18. januar 2017 kl. 19.00 og blir lagt ut for salg på møtet.

Prosjektet presenteres i et hefte på 51 sider.
Hovedavsnittene er:
Jeløyas dannelse og geologiske historie
Naturvernområder på Jeløy nord og syd
Varna skipreide
Det særpregede Nesområdet
Gamle og nye kart
Slepe i vikingtiden?

Alle historieinteresserte er velkommen til ByLabben onsdag 18.januar.

Moss historielags Jeløyprosjekt

Nå foreligger Moss historielags Jeløyprosjekt.

For oss som har fulgt byens historie kan det virke som om dokumentasjonen av Jeløyas historie ikke har fått sin rettmessige plass. Dette ønsket historielaget å få rette på og har gitt dette arbeidet prioritet i 2016. Prosjektet ble presentert på historielagets julemøtet på Torderød 30. november 2016.

Prosjektet er et hefte på 51 sider og er lagt ut for salg.

 

Hovedavsnittene er:

  • Jeløyas dannelse og geologiske historie
  • Naturvernområder på Jeløy nord og syd
  • Varna skipreide
  • Det særpregede Nesområdet
  • Gamle og nye kart
  • Slepe i vikingtiden?

Om du ønsker å kjøpe heftet for kr. 100.- kan du benytte
vår bankkonto 1080 30 51416 og oppgi navn og adresse.

Sommerturen til Spydeberg prestegård.

Sommerturen til Spydeberg prestegård

Moss Historielags sommertur til Spydeberg prestegård søndag 19. juni ble på alle måter vellykket. De 36 deltakerne ble tatt godt i mot av entusiaster i prestegårdens venneforening. I løpet av ni år har ildsjelene rustet opp våningshuset på gården, og rekonstruert hagen slik at den i dag framstår slik presten Jacob Nicolai Wilse anla den på slutten av 1700-tallet. Wilse var en meget spesiell person med et bredt spekter av interesser.

Les mer: Sommerturen til Spydeberg prestegård.

Jeløyprosjektet blir stort hefte.

Jeløy-prosjektet blir stort hefte

Moss Historielag hadde onsdag 25. mai sesongens siste Justus-møte. Temaet var igjen arbeidet med Jeløyprosjektet 2017. Et prosjekt som har som mål å utgi et spesialnummer av Strandsitteren om Jeløy, Fokus settes blant annet på geografi, natur, historie og mennesker som har bodd på øya. Heftet vil bli på 48 eller 52 sider. Per i dag er stofftilgangen så stor at man kanskje må trykke noen artikler i det første ordinære nummeret av Strandsitteren i 2017. Dette opplyste lagets leder Arild Johnsen.

På møtet la Eilert Hansen fram hvordan man har tenkt å presentere stoffet. Han fortalte også om folketellingen fra 1891 som hadde vært inspirasjonskilden til prosjektet.

Morten Edvardsen, med tilknytningen til Universitetet på Ås og nå nytt medlem av prosjektgruppa, tok opp fire temaer på sitt foredrag. Først fortalte han om slepa som man tror ble benyttet til å trekke skip over land fra Kjellandsvik til Fuglevik i vikingtida. Edvardsen hadde også funnet fram til kart over Jeløy som var mellom 4 og 600 år gamle. De viste hvor viktig sjøen har vært for øya.

Videre kom han med meget interessante opplysninger om den militære aktiviteten som har vært på Jeløy, på Dragonsletta, Orkerød Skanse og Torpedostasjonen på Tronvik. Til slutt ga Edvardsen smakebiter av Jeløy-analysen anno 1971. Den var utført av folk fra Landsbrukshøyskolen og den er nå gjort tilgjengelig for Moss Historielags medlemmer. Analysen la grunnlaget for en dokumentasjon av Jeløyas natur – og kulturverdier.

 

Les mer: Jeløyprosjektet blir stort hefte.

Naturvandring på Nes Vestre

Moss Historielag gjennomførte 1. pinsedag sin tradisjonelle naturvandring, denne gang på Nes Vestre Friluftsområde. Vandringen var et ledd i lagets arbeid med å dokumentere Jeløys , og da spesielt Nordre Jeløys historie. Vandringen ble ledet av lagets formann Arid Johnsen, assistert av de tidligere eierne av Nes Vestre, Britt og Per Beckholt.

Utgangspunktet for vandringen var badestranda ved Campingplassen. Derfra gikk turen fordi stedet hvor brakkene til stenhuggerne en gang lå. På Katteberget ble det for vel 100 år siden tatt ut pukkstein og kantstein og fortsatt kan man se restene av brygga som ble benyttet på Signalodden. Turen gikk så forbi dagens Alfheim, tidligre Lervik, til Hellebergene hvor man fram til årene etter krigen tok ut heller av forskjellig slag.

De historieinteresserte, 18 i tallet, forsatte så sørover gjennom friluftsområdet til Sørstranda. Her er det en meget fin badestrand som er relativt lite besøkt. Hele området ble kjøpt opp av Staten på 1970-tallet, og det har siden blitt administrert av Moss kommune. Gode gang- og sykkelstier er anlagt, og toiletter er satt opp. Området framstår i dag som lett tilgjengelig i meget god stand.

Les mer: Naturvandring på Nes Vestre

Sommerturen 2016

Sommerturen til Moss Historielag går i år til Spydeberg prestegård søndag 19. juni.

 

Gården spilte en viktig rolle i begivenhetene som førte til Norges løsrivelse fra Danmark i 1814. Gårdens venneforening har restaurert både hovedhuset og hagen, som ble anlagt av presten Jacob Nicolai Wilse på slutten av 1700-tallet. Hagen var i sin tid unik med en rekke sjeldne blomster, planter og trær. Arkeologiske undersøkelser og opptegnelser fra Wilse gjorde det mulig å sette hagen tilbake i sin opprinnelige stand.

Vi reiser med buss fra parkeringsplassen på Myra kl. 10.00. På prestegården vil vi få en guidet omvisning. Det vil også bli servert en enkel lunsj. På veien hjem kjører vi innom Skiptvet middelalderkirke. Retur til Moss ca kl. 16.00.

Pris kr. 450 (innbetales til konto 1080 30 51416) som inkluderer buss, guiding, servering av lunsj med kaffe og kringle. Drikkevarer betales selv. Prisen for ikke-medlemmer er 500 kroner. Innbetalingen gjelder som påmelding.
Spørsmål kan rettes til Oddvar Aasen på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller telefon 952 95 986.

 

 

Helly Hansen – bedriften alle har et forhold til.

-Alle i Moss har et forhold til Helly Hansen og deres produkter: Derfor er det naturlig for Moss Historielag å invitere Peter Helly-Hansen og Irene Torstenson til Onsdag på Justus. Med disse ord ønsket lagets leder Arild Johnsen oldebarnet til firmaets grunnlegger, Helly Juel Hansen, og forfatteren av memorarboka ”49 år med sol og regn”, velkommen til møtet 9. september.

Fjerde generasjon Helly Hansen fortalte om sin oldeforeldre som startet produksjonen av vanntette klær i 1877 etter at oldefaren Helly hadde tilbrakt mange år til sjøs. Målet var å holde sjøfolk varme og tørre. Det hadde Helly Hansen erfart som et stort problem som satte ned arbeidsinnsatsen om bord i seilskipene. Allerede i 1878 fikk regntøyet medalje på verdensutstillingen i Paris. Helly Juel Hansen ble etterfulgt av Helly jr, også kalt konsulen og barnebarnet Leif. Etter sistnevntes død i 1967 ble selskapet børsnotert og firmaet fikk mange eiere og direktører. I 2009 flyttet man hovedkontoret til Oslo og produksjonen foregikk i utlandet. Hansen Protection ble skilt ut og denne suksessbedriften befinner seg fortsatt i Moss med internasjonale eiere.

Les mer: Helly Hansen – bedriften alle har et forhold til.

Medlemsturen Bogstad gård 14.06.15

Arild Johnsen

Referat fra medlemstur til Bogstad gård 14. juni 2015.

Etter en lengre tids planlegging dro vi 35 deltagere fra Myra parkeringsplass i et nydelig forsommervær søndagen 14. juni.
Vel framme på Bogstad stilte vi opp for en felles av fotograferingen inne på gården før vi samlet oss for en omvisning i hovedhuset som godseier Peder Anker bygget opp etter europeisk mønster. Han var Eidsvollsmann og Norges første statsminister i Stockholm etter 1814. Han og hans etterkommer på Bogstad svigersønnen Grev Wedel Jarlsberg, spilte også en viktig rolle på Eidsvoll. Greven ble senere finansminister i samme regjering. Eiendommen tilhørte slekten frem til 1955. Anlegget drives i dag som museum.

Her er alle deltagerne fotografert inne i gården på Bogstad.

Foto Hugo Hansen

Les mer: Medlemsturen Bogstad gård 14.06.15

Engelsk afternoon på Torderød Gård

Torderød Gårds Venner tar opp igjen en gammel tradisjon og inviterer til engelsk Afternoon Tea på Torderød Gård Torsdag 18.juni kl 17.

Familien Chrysties engelske opphav samt vårt ønske om at Torderød skal brukes til flere kulturelle tilstelninger er bakgrunnen til at Torderød Gårds Venner ønsker at dette skal bli en tradisjon.

Vi vil også benytte anledningen til å vise fram originale gjenstander etter familien Chrystie som skal stilles ut på gården hele sommersesongen. Det vil også holdes en orientering og omvisning i de nyrestaurerte rommene.

Ta gjerne på hatt og sommerlige gevanter!

Med beste hilsen
Styret i Torderød Gårds Venner

17 mai tale Arild Johnsen

Tale av Arild Johnsen ved Christian Frederik statuen 17. mai 2015.

Christian Frederik fra Eidsvoll til Moss.
Ved feiringen av 200 årsjubileet for konvensjonen 14. august i fjor kom det klart fram at Christian Frederik gjorde en kjempeinnsats for å få gjennomført Eidsvollsforhandlingen og dermed få vedtatt grunnloven 17. mai 1814. Vi kan vel si at uten Christian Frederik ville det ikke bli noen 17. mai feiring. Uansett må man kunne stille spørsmål om prosessen fra Eidsvoll fram til Konvensjonen i Moss 14. august - var like heltemodig. Etter at konvensjonen ble vedtatt og vi kom i union med Sverige forsvinner Christian Frederik ut av historien. Han kommer tilbake til Danmark som dansk tronarving og etter hvert dansk konge som overhode ikke satte noen historiske spor etter seg.

Kielerfredens betydning for unionen med Sverige.
Ved fjorårets feiring syntes jeg at det var et forhold som ikke kom godt nokk fram i frigjøringskampen i 1814 og det er den betydning som Kielertraktaten spilte inn på forhandlingene. Allerede 14. januar i 1814 ble det klart at stormaktene bestemte at Norge skulle frigjøres fra Danmark og avstås til Sverige. Da hadde Christian Frederik for lengst bestemt seg for å lede nordmennene til opprør mot dette. Kielfreden ble inngått ved Kieltraktaten – en traktat mellom kongene av Sverige og Danmark-Norge i den nordtyske byen Kiel. Avtalen avsluttet Napoleons krigene i Norden, og bestemte at Frederik VI skulle overgi kongeriket Norge til en kongeunion med Sverige. For Danmark markerte Kielfreden det endelige nederlag i et storpolitisk forsøk på å balansere nøytralt mellom Storbritannia og Frankrike. Den svenskenes tronarving Karl Johan måtte til slutt bruke krigsinnsats for å vinne Norge. Vi motsatte oss Kieltraktaten og erklærte Norge uavhengig og vedtok egen grunnlov på Eidsvoll. Prins Christian Frederik ble der valgt til konge. Som kjent ble det etter en kort krig mot svenskene- som sto med 30.000 godt trenete soldater i Rakkestad - at Christian Frederik skjønte at han ikke kunne beseire denne overmakten og dermed ble Mossekonvensjonen av 14. august 1814 fremforhandlet. Konvensjonene ble i sin helhet diktert av Karl Johan og vi kom i union med Sverige og var i det til 1905. Dette er imidlertid en annen historie som vil kreve sin egen markering når den tid kommer.

Jeg vil til slutt få legge ned en krans ved Christian Frederik statuen som en markering for det han gjorde for Norge.

Byvandring på Skarmyra 25. mai

Byvandring på Skarmyra 25. mai kl. 12.00

  

                                                                                   Tomtedelingsplan for Skarmyra

Byvandring på Skarmyra mandag 25. mai (2. pinsedag) kl.12.00 – 14.00.


Moss Historielag ønsker velkommen til byvandring i dette populære området som Moss kommune kjøpte i 1905. Området ble regulert og utbygget etter datidens idealer. Skarmyra har vært i fokus ved flere viktige historiske hendelser i byen. Først i 1914 ved 100 års jubileet da Jubileumseika ble plantet. Ved byjubileet i 1920 da Bytårnet ble bygget, og i 1937 da området var arena for den store Mosseutstillingen. Vi vil ta for oss både den historiske bakgrunnen, planleggingen og utbyggingen.

Medlemstur Bogstad gård 14.juni.

Invitasjon til medlemstur til Bogstad gård 14. juni 2015.

Medlemmer med bekjente inviteres til sommerturen til Bogstad gård.

Som kulturhistorisk minnesmerke rangerer Bogstad svært høyt i nasjonal sammenheng.

PROGRAM:
Kl. 10.00 Avreise fra Parkeringsplassen på Myra
Kl. 12.00 Omvisning i hovedbygningen på Bogstad
Kl. 13.00 Servering
Kl. 14.00 Spasertur i parken
Kl. 15.30 Hjemreise
Kl. 16.30 tilbake i Moss

Styret har besluttet at historielagets medlemmer ikke betaler for bussen. Da blir kostnadene for medlemmer kr. 350.-. Ikke medlemmer betaler kr 500.-.Frist for påmelding er 20. mai ved innbetaling til bankkonto 1080 30 51416. Oppgi navn på bankgiroen.
Det ønskes vel møtt.

Plast dominerte mosseindustrien

Plast dominerte mosseindustrien

Plast var et viktigere stikkord for industrien i Moss, enn man mange ganger tenker over. Dette kom klart fram i kåseriet tidligere NHO-direktør i Østfold, Gunnar Laursen, holdt i Moss Historielag på Justus 22. april. Temaet for dey historiske ondagsmøtet var "Plastbyen Moss", og blant de nærmere 20 bedriftene som laget plastprodukter i Moss nevnte Laursen blant annet:
MG Plast, Gjølberg Plast/RyggePlast, Kamboplast v/Brandstrup, Logos, Møller/Coates – Hamax – Dyno Plast, MRM Plast, Helly-Hansen, Renolitt Norge, Helox, Noblikk/Skanem Plastpack, Premoplast , Aas Plast, Polycoat og VingCard.

Det var mangfoldet med plast, papp, papir, glass og metall som preget emballasjebyen Moss. Plast var etter krigen en relativt ny råvare i Norge. Hvert år ble det oppfunnet ca 50 nye plastråstofftyper. To prosent av oljeproduksjonen i verden brukes til plast.

Les mer: Plast dominerte mosseindustrien

Industrien i Østfold i unionstiden

Industrien i Østfold i unionstiden

Unionen med Sverige hadde mindre å si for industrialiseringen i Østfold på 1800-tallet enn man skulle tro. Riktignok kom det arbeidskraft over grensen, men kapitalen var engelsk og tysk. Dette kåserte historikeren Åsmund Svendsen nylig om i Moss Historielag. Temaet var "Østfold industrihistorie etter 1814".

Les mer: Industrien i Østfold i unionstiden

Slektsforskningsmøte 11.mars

Bokhylla.no kan gi mange opplysning er om eldre slektninger
Av Oddvar Aasen


Vel 50 personer interessert i slektsforskning møtte opp da Moss Historielag arrangerte et åpent møte om tilbudet Nasjonalbiblioteket (NB)har innen temaet. Referansebibliotekar Anders Kvernberg i NBs veiledningstjeneste sto for orienteringen som fant sted i Samfunnssalen ved Rådhuset onsdag 11. mars.

Bokhylla.no heter nettsiden hvor NB har digitalisert tusenvis av bøker, aviser, bilder osv. Man har som mål at alt som er levert til biblioteket i Mo i Rana og Oslo, skal digitaliseres. Foreløpig er man neste halvveis, men svært mye gjenstår. I hvilken grad man finner det man søker er blant annet avhengig av hvor gammelt materialet er. På yngre bøker og avisartikler er det ofte begrenset tilgang.

Kvernberg fortalte om hvordan finne fram på nettstedet. Han kalte bokhytta.no er nyttig redskap om man er på jakt etter kunnskap om slekten. Både i bøker og blader kan man finne opplysninger som ikke finnes i offisielle dokumenter, og Kvernberg viste flere eksempler på det.

Les mer: Slektsforskningsmøte 11.mars

Justusmøte 04.02.15

Referat fra «Justusmøte» 4. februar 2015.

Det viser seg at formiddagsmøtene på Justus har funnet sin plass i Historielagets møteserier ved siden av våre ordinære medlemsmøter. Som ved de andre 4 møtene i denne serien var det fullt hus med ca. 30 deltagere.

Tema: Sverre Gulbrandsen og Nils Bjørnebekk orienterte om utviklingen av kommunens tekniske etater.
Nils Bjørnebekk var avd. ingeniør i Moss kommune på 1960 tallet og ble ansatt som teknisk sjef i 1980 etter å ha vært ansatt som direktør ved Sarpsborg Sykehus. Han startet med å gi en oversikt over de 3 mest markerte byingeniørene i Moss komune og deres plass i historien
Stadsingeniør C.L. Stabell kom til Moss som bestyrer på Moss gasverk i 1866 fram til 1909. Han var utdannet som ingeniør i Tyskland. Han foresto flere større gateanlegg og kloakkanlegg i slutten av 1890 årene og fungerte også som stadsingeniør ved oppbygningen etter bybrannen i 1881.Den mest kjente oppgaven han utførte var byggingen av vannverket i Fossen og vannbassengene på Klommesten (som da lå i Rygge).I tillegg foresto han reguleringen av Skarmyra etter at kommunen hadde kjøpt området i 1908.
Stadsingeniør Ingvald Ystgaard ble ansatt I Moss kommune i 1916. Som sin forgjenger arbeidet han med en løsning av byens drikkevannforsyning. Han prosjekterte og gjennomførte byggingen av Værlebryggen, som for sin tid var et stort og dristig prosjekt. Bryggen som to ferdig i 1921 ble anlagt som en pir og fikk fem hundre meter lang kai med åtte meters dybde. Ingvald Ystgaard sluttet i Moss kommune i 1920.

Les mer: Justusmøte 04.02.15

Arne Magnussens artikler maskinskrevet

Arne Magnussens artikler maskinkrevet

Fire av medlemmene i Moss Historielag er takket av Moss kommune ved ordfører Tage Pettersen for at de har transkribert manuskriptene tidligere redaktør, ordfører, stortingsmann og rådmann Arne Magnussen etterlot seg. Det er Liv Stylegar, Karin Behn Skjævestad, Aud Løvig og Kirsti Kolsrud. De tre første var til stede på en hyggelig sammenkomst i formannskapssalen i Moss rådhus torsdag 15. januar.

Bakgrunnen var at MD-gruppa bestående av Erik Roth Nilsen, Bjørn Wisth og Oddvar Aasen hadde "gjenoppdaget" Magnussens memoarer i arkivet til Moss kommune. Med Nils Bjørnebekks mellomkomst ble de fire damene engasjert til å gjøre Magnussens håndskreve manuskripter tilgjengelig for alle. Det er snakk om en kolossal jobb. Magnussen etterlot seg 14 mapper som hver besto av mellom 15 og 30 artikler. Damene leverte derfor flere kilo tettskrevne A4-ark til ordføreren.

Les mer: Arne Magnussens artikler maskinskrevet

Fullt hus om "Verven "(Moss Verft)

Fullt hus om "Verven "(Moss Verft)

Igjen var det fullt hus da Moss Historielag inviterte til Historisk onsdag i Justus på Orkerød. Fra 2003 har en gruppe tidligere ansatte arbeidet med å samle og presentere materiale om den lange historien til bedriften, som i alle år har vært blant de store arbeidsplasser i Moss Industriminnet som ble trukket fram 21. januar var Moss Verft og dets betydning for byen ved Jan Eilert Bjørnstad, Fred Iversen og Egil Thømt. De snakket om viktige hendelser i bedriften som ble startet som Vogteverven ved Mossesundet i 1870. Virksomheten har skriftet eiere og navn flere ganger, i likhet med byggeoppdragene. Det begynte med seilskip og sluttet med gasstankere (Iglo Espo) og Ferge (Øresund)

Les mer: Fullt hus om "Verven "(Moss Verft)

Historisk onsdag 04.02.15 kl. 12.00

Historielaget inviterer til historisk onsdag på Justus 4. februar kl. 12.00

Vi har invitert Sverre Gulbrandsen og Nils Bjørnebekk til å orientere om utviklingen av kommunens tekniske etater.
Etatene har hatt en utvikling fra en organisasjon med en byingeniør - Einar Mathisen via likestilte fagsjefer til teknisk rådmann til dagens kommunalsjef.
Utviklingen av interkommunalt samarbeide om vann, kloakk, renovasjon og brannvesen har vært en sentral oppgave.

Dette førte til etableringen av det interkommunale selskapet MOVAR i 1989.
Det ønskes vel møtt til en onsdag formiddag med kommunen i fokus.
I pausen etter innleggene blir det servert vafler og kaffe. Møtet avsluttes ca. kl. 14.00.

Styret

Verket 13.12

Hei!

I år skjer det mye på Verket 13.12 på Lucia dagen. Bl.a vil ordføreren tenne juletreet kl. 16.30. Fra kl. 15.00 vil Museet i Verket 20 være betjent og Historielaget vil servere julegløgg og sveler. Vi vil også selge vårt populære Verkehefte som nå foreligger i nytt opplag. Vi beholder den “gamle prisen” på kr.50.- Dette kan være en enkel julegave både til barnebarn eller de litt eldre som har “aner fra Verket”eller på annen måte er knyttet til denne delen av byen.

 

Vi møtes til en hyggelig luciaprat i Verket 20 den 13.12.

Mvh

Arild Johnsen

Kirkeparken gjennom 200 år

«Byens eldste virksomhet - skolen ved Kirkeparken gjennom snart 200 år» ....
.... var tittelen på kåseriet som tidligere lektor Jørgen Ludvigsen presenterte for ca. 35 oppmøtte på Kirkeparken vgs. onsdag 12. november. Siden han var billedredaktør for skolens jubileumsbok «Kritt og kunnskap» for få år siden, hadde Ludvigsen tatt med drøyt hundre bilder i en svært omfattende power-point, som illustrerte mye av skolens historie, helt fra starten i 1832 til 2014.
Han tok utgangspunkt i Bjarne Runhovdes prolog til sin gamle skole ved 150-årsjubileet i 1982, der det bl.a. ble fastslått at :
« ....tyrannisk eller demokratisk, aldri var du overfladisk. Gjennom hundreogfemti år har du vært byens salt. Hva du har gitt oss, lært oss, gjennomsyrer byen over alt»

Les mer: Kirkeparken gjennom 200 år

”M. Peterson, en foregangsbedrift for samarbeid mellom ledelse og ansatte”.

25 personer deltok i møtet Moss Historielag hadde i Justus på Orkerød onsdag 8. oktober med temaet
"M. Peterson, en foregangsbedrift for samarbeid mellom ledelse og ansatte".

Møtet var det første i sitt slag hvor historielaget gjør en vri på møteformen. Laget ønsker å bruke Justus mer, og møter på dagtid kan være en vei å gå.

Foredragsholder var Bjørn A. Grønna som nylig har skrevet bok om sitt liv på Cellulosen.

En engasjert foredragsholder Bjørn A. Grønna (Foto: Hugo Hansen)

Les mer: ”M. Peterson, en foregangsbedrift for samarbeid mellom ledelse og ansatte”.

Medlemsmøte 08.10.14

Medlemsmøte onsdag 8. oktober kl. 12.00 på Justus.
Tema « M. Peterson var en foregangsindustri for samarbeide mellom ledelse og ansatte» Bjørn A. Grønna presenter sin nye bok om sitt forhold til bedriften. Medlemsmøter på «Justus» på dagtid er ett forsøk på en ny møteform som ledd i å aktivisere stedet. Salg av kaffe og vafler.

Medlemsmøte onsdag 12. november kl.19.00 på Kirkeparken vg skole.
Tema: " Byens eldste virksomhet - skolen ved Kirkeparken gjennom snart 200 år." Jørgen Ludvigsen innleder.

Julemøte onsdag 19. november 19.00 på Velferdssentralen.
Det blir servert en enkel varmrett, mineralvann, kaffe og kake til selvkost.
Tema: «To bydeler i Moss - noen glimt fra Skarmyras og Malakoffs historie". Jørgen Ludvigsen innleder før det åpnes for mimring ved Paul Erik Krogsvold og andre....

Det tas forbehold om endringer

Det ønskes vel møtt

Arild Johnsen

Opplysninger ønskes

På Alta Museum har vi en saluttkanon som hørte til direktørboligen ved Kåfjord kobberverk i Alta. Kobberverket ble drevet av engelske interesser fra 1826 til 1878.

Vi håper kanonen er produsert på Moss Jernverk slik som en stor del av kanonene i Norge ble på 1700 og 1800-tallet. På kanonens ene side er det så vidt jeg kan se inngravert "MV" (se vedlagt foto). På den ande siden "22" og på oversiden er tallene "5.1.0.". I Wikipedia artikkelen om Moss Jernverk står det helt på slutten (i nest siste avsnitt) at kanonene under Ancher og Wærn ble merket "AW", men senere (etter 1776) ble merket "MW". Men kan "MV" også være en inskripsjon som ble brukt?

På grunn av brenningen av Finnmark har vi få ting som kan brukes i vår 1814-utstilling. Det hadde passet godt synes jeg å bruke en kanon fra jernverket der Mossekonvensjonen ble underskrevet i 1814. ( trykk les mer for å se bildene)

Les mer: Opplysninger ønskes

Jubileumsnummer om 1814

I dette jubileumsnummer av Strandsitteren kan dere lese om Gregers Winther Wulfsberg, Moss Bys Eidsvollsmann. Artikkelen er skrevet av Kjell Henriksen. Carl Johan Thorsen har skrevet om Mossekonvensjonen, ikke bare Christian Frederiks verk. Arild Johnsens bidrag handler om Moss Jernverk – et industrieventyr. Oddvar Aasen stiller spørsmålet om hvorfor helten fra Norge i 1814 ble en anonym dansk konge, og sammenligner ham med Gorbatsjov.Han tar også et sprang frem til krigen i Norge 1940-45 og viser hvilke fordeler det kunne ha å være "politisk korrekt", i artikkelen Ekteskapslån Jeløy 1942. Videre skriver Aasen om politikerne i Moss som i 1969 hevdet at Christian Frederik ikke hadde noen særlig tilknytning til Moss! Heidi Morrell Andersen beretter om en lørdag hun kjørte til Rygge kirke fordi hun hadde hørt at en gruppe som driver med reenactment skulle være der. Reenactment? Hva i all verden er det? Ole Peder Kjeldstadlis bidrag er å gi et innblikk i hvordan livet i Moss kunne arte seg de første årene etter 1800.


God lesning!


Arild Johnsen

Åpent møte i Moss historielag.

Åpent møte i Moss Historielag om restaurering av Konventiongården og Verksboligene.

Historielaget ønsker å markere de viktige restaureringsarbeider som Höegh Eiendom AS utfører på Verket ,som endel av markeringen av 2014 jubileet. Derfor ble det invitert til et åpent møte onsdag 22. januar 2014 i Kunstgalleriet hvor prosjektsjef Yngvar Sommerstad ga en bred orientering om disse for byen viktige arbeider. Det møtte over 50 interesserte tilhørere. Sommerstad la stor vekt på det gode samarbeide de hadde hatt med Fylkeskonservatoren som hadde vært deres rådgiver. Det er til nå totalt investert kr. 70 millioner kroner. Det var gjennomført og reparasjonsarbeider på Konventiongården. Utvendig hadde det på den fredede delen(mot veien) oppstått store skader bl.a forårsaket av tungtrafikk til og gjennom Verket. På kontorfløyen på østsiden av gården var det så store skader på fasaden, som var dekket av dansk teglsteinen, at de hadde besluttet å pusse hele gården. Innvendig i den fredede delen pågår nå betydelige ombyggings arbeider i første etasje.

Les mer: Åpent møte i Moss historielag.

Gatenavn, minnekultur og makt

"Store menn og (svært) få kvinner.
Gatenavn, minnekultur og makt – noen refleksjoner

PPP 1:
Det er ikke nødvendigvis min store kunnskap om Moss' gatenavn som gjør at jeg står her og skal snakke for dere i dag. La oss bare gjøre det klart med en gang. For da jeg ble spurt om å ta for meg dette temaet, i anledning kulturminnedagene, kjente jeg knapt til andre gatenavn her i byen enn Kongensgate, Dronningens gate, Storgata og Helgerødgata – og Georg Stangsgate hvor jeg en gang hadde en tante. Antagelig har dere som sitter her, mye bedre kjennskap til både personene og stedene som har gitt opphav til mange av byens gatenavn. Så vennligst – bær over med min sviktende lokalhistoriske kunnskap. Hva jeg kan litt mer om, derimot, er norsk kvinne- og kjønnshistorie. Som medforfatter av Norsk likestillingshistorie, 1814-2013, har jeg også hatt betydelig makt i å forme den offentlige historien om fortidens viktige kvinner – og menn – i et likestillingsperspektiv. Og det er først og fremst dette perspektivet jeg skal anvende når jeg skal reflektere over Moss' gatenavn og deres betydning i det offentlige minne. Det vil si at jeg vil konsentrere meg om de gatenavnene som er oppkalt etter personer, ikke steder. Men la meg først si litt mer om historikerrollen og den offentlige minnekulturen før jeg vender tilbake til gatenavnene.

Les mer: Gatenavn, minnekultur og makt

1 Torderød

1. . Udt. tórrdré. -- a Torghrufuu DN. V 102, 1338 i Tordufuo, Tordufuorud RB. 224. Tordrog 1557. Tordrup 1578. Thorderup Reg. 40, 1581. Tordro 1593. Thardru 1599. Thordru 1603.1/1. Torderød 1723.

*Torðrúga f., Gjødseldynge, af torð, Skarn og rúga (hrúga) f., Dynge, jfr. Skiptvet No. 3.

[Utdrag fra Skiptvet

3. Ruene. Udt. rúene. -- i Rughu i Rufw RB. 136. Ruenn St. 4 b. Ruenn 1604.1/1. Ruen 1639. 1640. 1667. Ruene 1723.

Rúgunni, Dativ i bestemt Form af rúga (hrúga) f., Dynge. Dativen altsaa gaaet over til Navnets Hovedform, hvilket sjeldnere er Tilfældet, naar Navnet er af Hunkjøn, end ved Hankjøns- og Intetkjønsnavne. Den gamle Dativendelse -unni er nu undertiden i det sydøstlige Norge i Gaardnavne gaaet over til -ene (se Id No. 62). Ordet rúga findes maaske ellers ikke i Gaardnavne uden i Sammensætningen Torðrúga, Gjødseldynge, der fore- kommer i Moss og i Aas (jfr. Bugge i Arkiv for nord. Filologi II 220).]

Tilbake til indeks

2 Helgerød

2. . Udt. hæ£jerø. -- Helgerud DN. II 120 1320 (trykt efter Afskrift fra 1409). Hælghorud RB. 517. Helgarud DN. IX 273, 1445 Helgerrudt St. 39. Helgerød 1593. 1599. Helgerud 1603.1/1.

Helgaruð eller Helguruð, af Mandsnavnet Helgi eller Kvinde- navnet Helga.

Tilbake til indeks

3 Grimsrød

3. . Udt. gremmsrø. -- Grimsrud RB. 224 s. Grimß- rudt St. 38 b. 1578. Grimßrød 1593. 1599. Grimsrud 1603.1/1.

Grímsruð, af Mandsnavnet Grim (Grímr).

Tilbake til indeks

4 Braaten

4. . Udt. bråten (brå2tan?).

Tilbake til indeks

5 Reir

5. . Udt. reir. -- af Ræidre RB. 223. Reder Reg. 13, 1525. Reer St. 38 b. 1578. 1593. 1603.1/1. 1612.

Reiðr (Hreiðr) n., Rede (Fuglerede), jfr. Rakkestad No. 183,3.

[Utdrag fra Rakkestad

183,3. Reret. Udt. ré1re.

Reiðr (Hreiðr) n., Fuglerede; findes ikke saa sjelden brugt som Gaard- navn, alene og i Sammensætningen Krákureiðr (Kraakeredet).]

Tilbake til indeks

6 Kubberød med Odderød

6. med Odderød. Udt. kubberø. -- 1) Kubberrødt St. 38 b. Kopperød 1593. Kuberød 1599. 1612. Kubberød 1603. 1/1. 2) Oddarud RB. 224. Odderud Reg. 64, 1402. Auderrødt ,38">St. 38 b. Odderudh 1578. Odderød 1593. Aadderud 1599. Aaderud 1603.1/1. Odderød 1612. Var selvstændig Gaard endnu 1723.

Kubberød maa være Kobbaruð, af Mandsnavnet Kobbi, se Id No. 86 og Rygge No. 25. -- Oddaruð er sandsynlig sms. med Mandsnavnet Oddi. Dette er en Sideform til Oddr og var almindeligt paa Island; Ex- empler findes dog ogsaa i Norge (DN. I 502 VII 319). Jfr. Hobøl No. 82.

Tilbake til indeks

6.1 Bergersborg

6,1. . Kaldes bærjers.

Nyere Navn, udentvivl efter Berger som Familienavn eller som Fornavn (se Aasens Navnebog under Berge). Sidste Led er nu sløifet i dagligt Brug. Lignende Sløifning af sidste Sammensætningsled forekommer ikke sjelden ogsaa ved noget ældre Navne, som Vandraas i Vestby for Vandráðsruð, af Mandsnavnet Vandráðr, og Baankall i Østre Aker for Barnakarlsruð, af Tilnavnet barnakarl.

Tilbake til indeks

7 Alby

7. . Udt. alleby. -- Adalby (Akk.) DN. V 248, 1389 Adhalby (Akk.) DN. V 304, 1403 RB. 223. Albye St. 38 b. 1578. 1593. 1599. 1603.1/1.

Aðalbýr, Hovedgaarden. Navnet tyder paa, at Gaarden engang langt tilbage i Tiden har gjældt for Hovedbruget i en udstykket gammel Gaard, -- maaske fordi dens Huse stod paa den oprindelige Gaardstomt. Samme Navn findes paa Øen Veierland i Stokke; jfr. ogsaa Aðaldalr, nu Adal (urigtigt Augedal) i Borre.

Tilbake til indeks

7.2 Grønli

7,2. . Udt. grønnlí.  

Tilbake til indeks

8 Rød

8. . Udt. rø. -- Rudh DN. V 248, 1389 Rud DN. V 304, 1403 RB. 223. Rudt St. 38 b. Rud 1578. Rødt 1593. Rud 1599. 1603.1/1.

Ruð n., Rydning.

Tilbake til indeks

9 Kase

9. . Udt. kase. -- Koshaug RB. 273. Keßog St. 38 b. Kaßu 1593. 1599. Kasßu 1603.1/1. Kasßow 1612. Kasu 1723.

*Kashaugr, vel af det ved Aremark No. 13,1 omtalte k&bmaapeno;s f., hvis Betydning som Gaardnavn er: Rydning. Koshaug i RB. maa antages at være Skrivfeil for Kas-.

Tilbake til indeks

10 Tronviken

10. . Udt. trónnvíka. -- Þrondaviik RB. 482. Trundwig St. 38 b. Thrunduig 1593. 1599. 1603.1/1, 1/1.

Vel Þróndarvík, af Mandsnavnet Þróndr.

Tilbake til indeks

10.3 Guldholmen

10,3. . Udt. gullhå£men.

Se Trøgstad No. 148,8.

[Utdrag fra Trøgstad

148,8. Guldberg. Udt. gullbær. -- i Gulborghom RB. 147. Guldberrig 1616. 1ste Led i Navnet kan være Adjektivet gulr, gul, eller ogsaa gull n., Guld. Det sidste Ord findes temmelig ofte som 1ste Led i Stedsnavne, maaske i forskjellige Meninger; ialfald i mange Tilfælde er dog vist Betydningen: noget indbringende, værdifuldt, fortræffeligt (godt som Guld). Guldberg ellers Gaardnavn i Eidsberg og Fjeldnavn paa et Par Steder. -borghom i RB. b.1,s.26  sikkert Feil for -berghom, skjønt borg som sidste Led i et Navn her kan gaa over til -berg.]

Tilbake til indeks

11 Refsnes

11. . Udt. ræffsnes. -- Røfsnes RB. 517. Reffsnes St. 38 b. 1593. 1603.1/1. 1612. Reffnes 1599. Refsnes 1723.

*Rifsnes?, af rif n., Rev, en fra Land udstikkende Grund i Vand. Saaledes synes dette oftere forekommende Navn i Regelen at være at for- klare; her gaar ogsaa en Grund ud fra Jeløen udenfor Gaarden. Lydlig muligt var at antage 1ste Led for Mandsnavnet Refr; men det vilde da blive vanskeligt at forstaa, hvorfor man saa ofte skulde finde Refs- i Sam- mensætning netop med nes.

Tilbake til indeks

12 Ramberg

12. . Udt. rammbær. -- i Ramfnaberghum RB. 517. Rampneborg Reg. 26, 1445. Ramber St. 38 b. Rambergh 1593. 1599. Raffnnberg 1603.1/1.

Rafnabergar, Ravnebergene, jfr. Trøgstad No. 81,5.

[Utdrag fra Trøgstad

81,5. Ravneberget. Udt. rannebærje.

Rafnaberg (Hr-), hyppigt Navn over det hele Land, tildels med -björg (i Nutidsform -bjør) som sidste Led; oftest nu Ramberg, Rambjør. Navnet grunder sig paa, at Ravne gjerne holde til og bygge Rede i bratte Fjeldsider.]

Tilbake til indeks

13 Fuglevik

13. . Udt. fú£evik; dog ogsaa hørt fau£evik. -- Fulawiik RB. 224. 518. Fullewigh St. 38. Fulewiig 1578. Fuleuigh 1593. Fugleuigh 1599. 1603.1/1. Fuluig 1612. Fuglewiig 1723.

Fúlavík, af Adj. fúll, stinkende, jfr. Glemminge No. 39. Den brede Bugt udenfor Gaarden er ualmindelig grund.

Tilbake til indeks

14 Røre

14. . Udt. røre. -- Rørø 1593. Røre 1599. Røere 1603.1/2. Røre (ubeboet i over 40 Aar; synes da at have ligget under Ramberg) 1723.

Snarest maaske af røyrr m., Røs, jfr. Rygge No. 1.

[Utdrag fra Rygge

1-3. Rør vestre, nordre og søndre. Udt. rø:r. -- af Rœyri DN. II 120, 1320(trykt efter Afskrift fra 1409). i Olafsrøyri RB. 518. i Røyri RB. 493. 517. Røyre (Dat.) DN. IX 272, 1445 Røer St. 38. Røer i Kalßgiørde St. 37 b (det sidste har været en Part af Gaarden, som maa have hedet Karlsgerdi eller Kalfsgerdi). Røer 1593. 1599. 1603.1/1, 1/1, 1/1. 1612.

Kan forklares af røyrr m., Rør, Siv, eller maaske snarere af reyrr (hreyrr) m., Stenrøs, der er bevaret i svensk rør n., og hvoraf Spor findes i Oldnorsk. Rør findes oftere som Gaardnavn i Norge, vistnok ikke overalt af samme Oprindelse; saaledes svarer det tildels til det gamle Rjóðr, aabent Sted i Skov.]

Tilbake til indeks

15 - 16 Aas søndre og nordre

15. 16. søndre og nordre. Udt. å:s. -- i Ase DN. II 333 1372-73. Aaß St. 38 b. 1593. 1599. Aaesß 1603.1/1, 1/1. Aas søndre og nordre 1723 (den sidste Gaard øde, lagt under Ram- berg).

Áss, eller tidligere undir Ási, efter Beliggenheden under en Aas (paa Kartet kaldet Bjørnaasen).

Tilbake til indeks

17 - 18 Nes østre og vestre

17. 18. østre og vestre. Udt. nés. -- Neß St. 38 b. Nes 1593. Nesß 1603.1/1, 1/1, 1/1.

Nes; ligger paa et bredt Nes, der skyder ud i Fjorden fra Jeløen.

Tilbake til indeks

19 Bevøen

19. . Udt. bévøia. -- œyna Bæðion (Akk.) DN. III 9, 1264 i Bædo, Bedo DN. V 331 c. 1410. Jfr. Beðjusund (i andre Haandskrifter Bæðu-, Beðu-) Haakon Haakonsens Saga Kap. 228 (Fornm. s. IX 505).

Beðja f. er den bedst bevidnede Form fra MA. Er en Ø ved Nord- spidsen af Jeløen. Kunde tænkes at være det Ord Bedja, der hos Aasen an- føres med Betydning: Leie, Rede for Dyreunger, hvilket vel kunde tænkes brugt som Stedsnavn, lige saa vel som f. Ex. Reiðr, Fuglerede (se No. 5).

Tilbake til indeks

19.1 Bile

19,1. . Udt. bíle.

Er en lang og smal, i Enderne temmelig spids Holme nær Bevøen. Maaske det gamle Ord bíldr m., der ogsaa forekommer i Formen bílda f., og bruges om forskjellige skjærende Redskaber eller Vaaben, saaledes om Lancetter til Aareladning, om Ispile (hvilket Ord har dette bíldr til sidste Led), om et Slags Pile af særegen Form (bíld&bmaapeno;r). Sandsynligvis har Hol- men faaet Navn efter et saadant Redskab eller Vaaben paa Grund af Lighed i Form; i Oldnorsk maa Navnet have lydt Bílda. Jfr. Bildøen i Fjeld, en Ø af lignende Form. Af samme Stamme vel Bilden i Gran og i Graven (Bíldin, sms. med vin) og maaske Bildinghædalen i Skiaaker (DN. V 289 c. 1400), hvorom Sæternavnet Billingen endnu minder. Den samme Stamme findes formodentlig med lignende Betydning i endel islandske Steds- b.1,s.355  navne: Bíldsá, Bíldudalr, Bíldsøy, Bíldsfell (det sidste Navn for- klares dog i Landn. S. 316 af en Landnamsmands Tilnavn).

Tilbake til indeks

20 Kjellingsvik

20. . Navnet synes ikke at være kjendt nu. -- Kiellandtzwigh 1557. St. 38 b. Kiilingswiigh 1578. Killindtzuig 1593. Kieldingsuig 1599. Kiellingsuig 1603.1/1. Kiillingsuig 1612. Kieldingswiig (2 Gaarde, hvoraf den ene med Fuglewiig Schoug) 1723.

De ovenanførte ældre Anførsler angaa vistnok baade denne Gaard og No. 22. For intet af Navnene frembyder sig nogen rimelig Forklaring. Det eneste nogenlunde lignende Navn, Kjellasvik i Fjelberg (Kialasswiik 1326, DN. I 156) maa være forskjelligt. Det kan jo forresten nok være muligt, at Kjellings-, hvis Rigtighed nu ei længer kan prøves gjennem Udtalen, da det ikke bruges som Gaardnavn, er forskrevet, og at det kunde svare til det i RB. 224 anførte Kuirlætisvík. I dette Navn synes første Led at være kyrrlæti n., dannet af kyrrlátr, stilfærdig; det kunde saaledes betyde: den stille, rolige Vik (maaske tilhører Navnet opr. den nuv. Kongshavnbugt).

Tilbake til indeks

20.1 Kippenes

20,1. . Udt. Kippnes.  [ingen tekst] 

Tilbake til indeks

20.3 Renneflot

20,3. . Udt. rænnef£ått. -- Rønnflede St. 38 b. Rønnefflaat 1593. Rømfløtt 1599. Røneflad 1603.1/1. Reenneflott 1612. Rendeflotten 1723.

Maaske Røynifl&bmaapeno;t, af røyni n., Sted bevoxet med Rognetræer, og flbmaapeno;t f., flad Strækning.  

Tilbake til indeks

21 Skallerød

21. . Udt. skallerø. -- Skallarud RB. 517. 518. Skallerrudt St. 38 b. Skalderød 1593. 1599. Skalderud 1603.1/1.

Skallaruð, se Trøgstad No. 4.

[Utdrag fra Trøgstad

4. Skallerud. Udt. skæ2lleru. -- Skallarud RB. 144. 146. Skallerrudt St. 20. Skallerud 1616. 1723.1/4.

Skallaruð, snarest af skalli (Hovedskalle, Pande) i den i Folke- sproget kjendte Betydning "tør, stenet Forhøining". Forøvrigt kunne de Gaardnavne, som have dette Ord til 1ste Led, ogsaa forklares af dets Brug som Mandstilnavn ("den skaldede").]

Tilbake til indeks

22 Kjellandsvik

22. . Udt. Kællannsvík.

Jfr. No. 20.

Tilbake til indeks

23 Skipping

23. . Udt. sjippunn. -- or Skæphæimum DN. I 6, 1224 i Skæppæimom RB. 192. Schipping NRJ. I 24. Skieppenn St. 38 b. Skipenn 1593. Skipping 1599. 1603.1/1. Schiping 1723.

Skeppeimar, sms. med heimr; 1ste Led vel af samme dunkle Stamme som Skiptvet No. 85. Den usædvanlige Endelse i Nutidens Udtale er maaske ikke upaavirket af Tanken paa "Skippund". -- Skrivemaaden med -ing maa sikkert bero paa Misforstaaelse.

Tilbake til indeks

24 Rosnes

24. . Udt. råssnes. -- Roßnes St. 39. Roffsnes 1599. Røsßnes 1603.1/1. Røsnes 1612. Rosnes 1723 (laa da som Ødegaard under Moss Jernværk).

Maaske Rossanes, af ross (hross) n., Hest.

Tilbake til indeks

25 Krosser

25. . Udt. kråssær. -- i Krossom RB. 517. i Kros- sum DN. IX 273, 1445 Kroßer St. 38 b. Krosser 1723 (Ødegaard under Moss Jernværk, saa langt man kunde mindes).

Krossar, Flt. af kross m., Kors. Anledningen til Navnet ukjendt.

Tilbake til indeks

26 Orkerød

26. . Udt. årkerø. -- Vrøykiarudh DN. IX 273, 1445 Aerckerrødt St. 38 b. Orrikerød 1593. Orockerudt Nils Stubs Op- tegnelsesbøger S. 145. Arackerudt 1599. Orkerud 1603.1/1. Orckerøe 1612. Aarckerød med Taraldrød 1723.

*Órœkjuruð, af Mandsnavnet Órœkja ("den uvorne"). Dette Mands- navn findes brugt nogle Gange paa Island; fra Norge kjender jeg det kun i et enkelt Exempel (Vrøcke, en Mand paa Finnø i Ryfylke, nævnt i et Skatte- mandtal ved 1520).

Tilbake til indeks

27 Mosseskogen

27. . Udt. måsseskauen.

Tilbake til indeks

27.1 Kile

27,1. . Bruges ei nu. -- Kiila (Akk.) DN. IV 350, 1366. Kiiell 1578. Kill 1593. Kiill 1599. 1603.1/1. Kihl 1723 (havde da været øde, saa længe man kunde mindes).

*Kíli, Dat. af kíll m., Kile, smal Bugt.

Tilbake til indeks

27.1 Aavangen

27,1. . Udt. åvangen.

Maaske det ovenfor S. 73 omtalte Ord áivangr.

Tilbake til indeks

28 Nøkkeland

Møgeland 1593. Nøckeland 1599. Nyckeland 1603.1/2. Nøcheland 1723 (da været øde i 2 Aar).

*Myklaland, Store-Landet, af mykill, stor. M forandret til N i Lighed med Nøkleby og Nøkleberg, hvor Forandringen er bevirket ved det følgende b (Trøgstad No. 86), ligesom i Nøklegaard, Onsø No. 62.  

Tilbake til indeks

29 Kambo

29. . Udt. kambó. -- Kamborn DN. IV 4, 1277 Kamorn DN. II 120, 1320(trykt efter Afskrift fra 1409). uidr Kamb- orn DN. IV 350, 1366 i Kamborn RB. 517. i Kambornæ DN. IX 273, 1445 Kambo 1593. 1599. 1603.1/1, 1/1 (men samlet til 1 Brug).

*Kambhorn. horn er her formodentlig at tage i Betydning af frem- springende Hjørne og at forstaa om det høie Nes, som begrændser Kambo- bugten paa Nordsiden. Kambr m. (Kam) bruges om kamformede, takkede Fjeld- og Aasrygge. Jfr. Raade No. 17.

Som Pladse under Gaarden nævnes 1723: Hungerholt.

Se Eidsberg No. 106,10.

Rychind.

Oftere forekommende Navn, Rykind (lang Vokal i 1ste Stavelse), et af de ved Askim No. 53,16 omtalte Navne i Imperativform.

Røgerød.

Nævnes 1603 som Underbrug til Kambo, i Formen Rockerød.

Lier. -- Aavangen (se No. 27). -- Rosendahl.

Tilbake til indeks

30 Kolsrød

30. . Udt. kó£se. -- Kolsrød 1603.1/2. Kolsrudt 1612.

*Kolsruð, af Mandsnavnet Kol (Kolr). Ogsaa Kolsrud i Tjølling udtales med lukt Vokal i 1ste Stavelse; ellers er den almindelige Udtale af Lyden i Sammensætninger med dette Navn ø eller å.

Tilbake til indeks

31 Enderød

31. . Udt. ænnrø eller ønnrø. -- Anderrødt St. 38 b. Eimderød 1593. Ennderød 1599. Enderød 1603.1/1. 1723.

*Eindriðaruð, af Mandsnavnet Eindriði, nu paa de fleste Steder brugt i Formen Endre.

Tilbake til indeks

32 Vannumsundet

32. . Kaldes su1nne. -- Nævnt som Plads under No. 34, 1723.

Ligger ved et Overfartssted over en lang Kile af Vannsjøen.

Tilbake til indeks

33 Gashus med Vittingsrød

33. med Vittingsrød. Udt. ga:shus. -- 1) Gosshwss DN. IV 137, 1320(trykt efter Afskrift af 1409). Gaßehuß St. 38 b. Gaßhuus 1593. Gaaßhuus 1599. Gasßhus 1603.1/1. Gashus med Sætter og Paterød Ødegaard 1723. 2) Wittingsrød 1723. b.1,s.357 

*Gasahús, af Mandsnavnet Gase (Gasi, tildels skr. Gassi), efter Aasen endnu brugt ved Mandal og i Raabyggelaget. Forskjelligt fra det ved Rødenes No. 13 omtalte Gási. Gammelt Navn ogsaa i Sverige og Danmark (Lundgren S. 61. O. Nielsen S. 29). Wittingsrød maa, om det er rigtigt skrevet, være Hvítingsruð, af Hvítingr, den hvide, der findes som Navn paa Fjelde, Øer, Skjær, Indsøer og Fosser, men vel her snarest skriver sig fra Mandstilnavn (findes ogsaa en enkelt Gang som Mandsnavn, Sverres Saga Kap. 140). Se dog "Forsvundne Navne" nedenfor.

Tilbake til indeks

34 Vannum

34. . Udt. vannømm. -- Vanneið (østre søndre) DN. V 40 c. 1300. Gaarden No. 36 siges 1391 at ligge a Varnæidhe, se ved dette No. Vanneid RB. 254. 517. Vaneidt Reg. 70, 1418-19 (paa alle de tre sidste Steder nævnt som Gaard). Vandem 1593. Wande 1599. Wandum 1603.1/1. Wandim 1612. Wandem (Pl. Sundet) 1723.

Varneið; sees af de anførte Steder fra MA. at have været brugt som Navn baade paa Gaarden og paa et Strøg i Omegnen. Navnet er sms. med Bygdenavnet Varna (se S. 350 ovenfor); Varneið vilde derfor være brugeligt som Navn baade paa den Strækning, hvorover Folk, som kom fra de øvre Bygder, tog overland fra Vannsjøen (Varnsjór) for at omgaa Fosserne i Mosselven, og for denne Gaard, hvor de vel tog op fra Søen. Forandringen fra -eið til -um i Gaardnavnet maa enten bero paa Ombytning af 2det Led, eller Gaarden har ogsaa i gammel Tid tildels været kaldet Varneimr (et lignende Tilfælde frembyder No. 19 i Borge).

Tilbake til indeks

34.1 Rød

34,1. . Udt. rø. -- Rwdtt NRJ. I 24. Rødt 1593. Røed 1603.1/1.

Ruð n., Rydning.

Tilbake til indeks

35 Dillingøen

35. . Udt. dillingøia. -- Dillingarøy DN. VI 353, 1382 Dyllingerøy RB. 486. Dyllingerøyn RB. 224 s. Dillingarøynna (Akk.) DN. IV 568, 1410 Dellingøenn 1557. Diillingø 1578. 1593. Dillingø 1603.1/1. Dillingøen (Pl. Kattepine) 1723.

Se den ved Rygge No. 67 fremsatte Formodning, hvorefter Dilling f. er Øens oprindelige Navn.

Tilbake til indeks

36 Nore

36. . Udt. nóre. -- i Nerom (nørste; feilskrevet for Norom) DN. VI 337, 1375 i Norom a Varnæidhe DN. IV 422, 1391 i Norom DN. XIII 144 c. 1500. Nore 1593. 1599. Norer JN. 259. Norre 1603.1/1. Nore med N. Ødegaard 1723.

Nórar f., Flt. af nór n., trangt Vandløb, snevert Sted i Elv eller Sø. Kaldet saa efter Mosselven, der søndenfor Gaarden er som en smal Indsø.

Tilbake til indeks

37 Patterød

37. . Udt. patterø. -- Paterød, Ødegaard under No. 33, 1723.

Navnet klinger som sms. med en Kjæleform af et med B- begyndende Personnavn (Bótolfr?); Forklaringen i ethvert Tilfælde meget usikker.

Tilbake til indeks

38 Torbjørnsrød

38. . Udt. tørberrsø. -- Thorbiørnrød 1593. Torbensrød 1723.

Gaarden er sikkert det i RB. 224 anførte Þorbrandzrud, og den nuværende Skriftform urigtig. Þorbj&bmaapeno;rn maatte have givet Gaardnavnet Þorbjarnarruð, og s-Lyden i den nuv. Form blev da uforklarlig. Þor- brandsruð sms. med det nu aflagte Mandsnavn Torbrand (Þorbrandr).

Tilbake til indeks

39 Gjerrebogen med Krafoss

39. med Krafoss. Udt. jérrebauen. kra:fåss. -- Krappefos Reg. 26, 1491. b.1,s.358  Om Gjerrebogen lader sig intet sige, naar man ikke har Navnet i gam- mel Form; sidste Led er det ved Skiptvet No. 28 omtalte bugr og maa sigte til en Bugt i den nærliggende Indsø eller Elveudvidelse. -- Krafoss er, som det sees af den anførte ældre Form, Krappifors, Trangfossen, jfr. Trøgstad No. 111 og Skiptvet No. 28,4.

[Utdrag fra Trøgstad og Skiptvet

Trøgstad 111. Kreppa. Udt. kræppa. -- i Kræppo RB. 151. i Krepp- unni RB. 119. Kroppenn St. 7. Kreppen 1604.1/4. 1612. 1723.

Kreppa f. Oftere forekommende Stedsnavn; betyder: Snevring (af krappr, trang). Ligger ved Enden af en trang og dyb Dal.

Skiptvet 28. Bogen. Udt. bó1gen. -- i Bughenom RB. 136. 174. Boenn St. 5. Bogenn St. 17. Bougenn 1600.1/2. Bogen 1640. Bouind 1667. Bougen 1723.

Bugrinn, af bugr m., Krumning. Har Navn af, at Gaarden ligger ved en Elvekrumning.]

Tilbake til indeks

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag86
Igår409
Denne uka495
Denne måneden8414
Totalt1904562

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown