MOSS HISTORIELAG HAR SATT KULTURMINNEPLANEN PÅ DAGSORDEN

MOSS HISTORIELAG HAR SATT KULTURMINNEPLANEN PÅ DAGSORDEN.

I et meget godt besøkt medlemsmøte i Moss Kunstgalleri tirsdag kveld orienterte byantikvar Berit Kolden om kulturminneplanen for Moss som har den formell  tittelen: Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap for perioden 2017-2029. Et planutkast var sendt på høring med frist for uttalelse 30. juni 2017. Berit Kolden presenterte planutkastet som nå er til politisk behandling med endelig behandling i bystyret 23. oktober.

Hovedtrekkene i planen er knyttet til nyere tiders kulturminner som er kommunens  ansvar. Planen skal legge føringer for andre kommunale planer og byggesaksbehandling. Det heter bl.a. i formålet: Planen skal gi grunnlag for å ta vare kulturarven og at kulturminne skal fortelle om levd liv gjennom tidene og skape tilhørighet. Arbeidet med planen har i stor grad vært å samle og vurder  de innspillene som er kommet til planutkastet.

Berit Kolden la i sin presentasjon vekt på å få fram hovedtrekkene i planen:

En beskrivelse av bysamfunnets historiske utvikling fra Fossen og byens gode kommunikasjoner både på sjø og land. Et historisk vendepunkt for sjøtrafikken kom når Kanalen ble åpnet i 1855.

Vern av kulturlandskapet er knytet til Jeløya, Mosseskogen og Mossemarka og er viktige trekk og rammer for fredede og vernede natur- og kulturminner. Deler av disse er vernet gjennom hensynsoner som igjen betyr at man må være ekstra «på vakt» når det foreslås endringer i arealbruken innen disse områdene.

Nyere tiders kulturminner inneholder 10 fredede bygninger bl.a Konvensjons gården, Gernergården/Bryggeriet og Torderød fra tidligere tider, husrekken i Storgata og Tollboden og lystgårdsanlegget på Grønli fra nyere tid. En rekke gårder, gateløp og anlegg er regulert til spesialområder for bevaring. Herunder bl.a nordre del av Værelgata, Møllebyen, begge sidene av Kanalen, Klostergata og Verket.

Særskilte boligområder på bysiden med Klostergata, Klommestensåsen, Skarmyra og Krabben på Jeløya er også med i planen. Dessuten er enkelt bygninger rundt i byen og på Jeløya foreslått vernet.

Etter presentasjonen ble den bred debatt omkring bl.a.de bygningen som var i faresonen i forbindelse med jernbaneanlegget og er vernet som  Holtegården(Pizzarelli) Grossgården og Værlegata 16. Grossgården vil bli flyttet i anleggstiden og flyttet tilbake når jernbaneanlegget er sluttført. Resten av Nyqvistbyen vil som kjent bli revet. Historielaget hadde i sin høring tatt til orde for at den 250 år gamle skjenkestua i Værlegata 30 burde bevares. Som en laftet bygning i god stand burde det være en enkel oppgave å  demontere den  og sette den opp på et egnet sted. Det ble imidlertid konstatert at den store svakheten var at Moss ikke har et bygdetun som i Rygge, hvor man samler eldre bybebyggelse. Det ble også tatt opp hvilke krav som ville bli stilt for å ta vare bl.a gateløpet i Krabbben. Berit Kolden svarte at bevaringen var knyttet til selve gata og fasadene ut mot gata.

Konklusjon: Dette møtet ble meget vellykket særlig fordi alle fikk en klar forståelse av at planen også vil være viktig for Moss Historielags prioritering framover.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag71
Igår290
Denne uka703
Denne måneden7746
Totalt1986898

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown