Selskapet til Moss byes forskjønnelse
SELSKAPET TIL MOSS BYES FORSKJØNNELSE
av Arild Johnsen
Tidlig i 1880-åra ble tanken om et Forskjønnelsesselskap reist i Moss. Slike selskap var etablert flere steder i landet. Selskapene fikk forskjellige formål, bl.a. det man kalte ”plante- selskap” eller ”forskjønnelsesselskap”. Første gang jeg leste om dette var i boka MOSS. Bidrag til byens historie 1814-1914 av J. R. Schreiner. Denne boka arvet jeg etter bestefaren min, og det viser seg at den ikke er så godt kjent. Jeg begynte å lese i denne og fattet interesse, det må ha vært på 1970- tallet. Der er det under avsnittet SOSIALE FOR- ANSTALTNINGER beskrevet at: Moss forskjønnelses selskap ble stiftet i midten av 1880-årene med formål å holde orden i byens parker, plante trær i byens gater og fremfor alt beplante kanalens omgivelser som skjemtes av de gamle kanalvolder. Etter å ha lest dette tok det en del år før saken igjen ble aktuell.
En dag tidlig i 1980 – da jeg var parksjef i kommunen – fikk jeg kontakt med M. B. Landstad, som da var i ferd med å fordype seg i kommunens arkiv. En dag lå et håndskrevet notat i posthylla, hvor det sto: Selskapet til Moss Byes forskjønnelse ble antagelig stiftet etter bybrannen i 1881. Selskapet søkte den 13. desember 1881 formannskapet om adgang til å beplante m.m. forskjellig pladser i byen. Etter dette korte notatet fikk jeg nærmere kontakt til Landstad. Han fattet interesse og begynte å søke etter historiske data. Ved å studere innspill, annonser og referater i Moss Tilskuer og Moss Avis i tidsrommet 1881-1884 fant han mange interessante opplysninger.
Det startet med et innlegg 20. januar 1881, deretter en annonse av 14. mai 1881 om innkalling til stiftelsesmøte 17. mai og et referat av 19. mai fra møtet. Deretter fulgte en innkalling til den årlige generalforsamling 3. mars 1883 og et referat fra samme møte. Moss Avis hadde 31. januar 1884 et referat fra generalforsamlingen i selskapet for Moss Byes forskjønnelse for 1884. Vedlagt fra generalforsamlingen var også en beskrivelse av den arbeidsplanen som ble vedtatt.
Jeg vil i det etterfølgende gi korte innspill fra disse innleggene, noe språklig bearbeidet.
Moss Tilskuer 20. januar 1881:
Et forslag til overveielse
En anonym innsender sier bl.a:
Ingen kan vel med rette kunne påstå, at Moss er en vakker by. En prektig beliggenhet, vakker utsikt over sjø og land, en herlig omegn. Det er alt sammen fortrinn som vår by er i besittelse av. Men i seg selv vakker – nei det er Moss ikke. Tillat meg derfor Hr. redaktør å fremsette som en tanke, som ikke er helt uten berettigelse, at det burde dannes et selskap til Moss byes forskjønnelse. Tanken om lignende selskap er allerede brakt til utførelse i mange norske byer. Vakre treplantinger hist og her også ser man en offentlig park som gir glede og hygge for alle samfunnsklasser.
Etterhvert som de offentlige plasser forskjønnes får huseiere lyst til å bringe sin eiendom i harmoni med omgivelsene. Kunne vi ikke ønske oss noe lignende her på Moss? Kunne vi ikke særlig ønske en skyggefull, lun og hyggelig park? Om en slik skulle trengs, ja, så må det være her på Moss hvor støvet om sommeren virvler gjennom alle gater hvor man må søke langt ut på landet før man finner en smule trær og lidt skygge. Det er plass i overflod. Man vil ikke få bruk for alle løkkene og plassene til bebyggelse f.eks. nede ved kanalen hva slags nytte og hygge har man vel av de store mudderbankene (etter kanalgravingen), men kan tenke seg mudderbankene utplanert og laget til et parkanlegg med grønne gressplener, vakre skyggefulle tregrupper, gode spaserveier og annen utsmykking. Man kan tenke seg et slikt anlegg en vakker sommermorgen eller sommeraften når byens befolkning har tid til å trekke frisk luft.
Man vil kanskje innvende at et slikt selskap ikke ville få noe utrettet uten de nødvendige midler til å iverksette tiltak av noe større omfang og betydning. Jeg tror at det her i byen er så mye offervilje at man vil få like stor oppslutning om en slik sak som andre steder. Erfaringer tilsier at man etter hvert får støtte gjennom gaver og legater fra de mer formuende borgere. Jeg tillater meg som ubeskjeden avisskiver å henvende meg til formannskapet om å utstede innbydelsen til danning av et slikt selskap. De menn som tegner seg som medlemmer konstituerer selskapet.
Annonse i Moss Tilskuer 14. mai:
Selskapet til Moss byes forskjønnelse avholder generalforsamling 17. mai kl. 6. eftermiddag på Raadhuset. Foruten på den ombrakte liste kan medlemmer tegne seg på generalforsamlingen.
I Moss Tilskuer 19. mai skriver en innsender bl.a:
Tanken om å danne et slikt selskap er ikke fremmed for stedets innbyggere, tvert i mot har dette vært drøftet mann og mann i mellom. Et initiativ som dette vil bli støttet (møtt med alminnelig sympati). Imidlertid kreves at menn med autoritet tar initiativet. Derfor bør byens formannskap ta dette initiativet idet det innen denne ”korporasjonen” for tiden er menn som har interesse for saken. Imidlertid må det være klart at formannskapet ikke skal ta ledelsen. Selskapet må være av helt privat natur slik at valg til generalforsamlingen kan gjøres på fritt grunnlag blant byens menn. Innsenderen hevder også at virkefeltet for et slikt selskap vil være meget takknemlig på et sted som vårt, og vil kunne bringe mye glede og hygge for stedets innbyggere.
Etterfølgende referat fra møtet 17. mai ble gjengitt i Moss Tilskuer:
I møde på raadhuset 17. ds ble stiftet et selskap til Moss Byes forskjønnelse. Etter at etterfølgende statutter ble vedtatt ble følgende medlemmer valgt til bestyrelsen: Stadsingeniør Stabell, Apotheker Logn, Foged Bugge, Overretssagfører Strøm og kontrollør Nielsen. Til formann i bestyrelsen valgtes Logn, til viceformann Bugge og til kasserer Strøm. Det hadde til møtet allerede tegnet seg ca. 50 medlemmer. Kontingenten ble også satt lav, at man tør håbe at et selskap med et så vakkert formål vil vinde almindelig tilslutning innen alle samfundslag.
Etterfølgende lover ble vedtatt:
§ 1. Selskabets formål er at virke til byens og omegns forskjønnelse.
§ 2. Medlem av selskabet er enhver som årlig bidrar mindst 1 krone.
§ 3. Selskapets interesser varetages av en bestyrelse bestående av 5 medlemmer, der velges i den årlige generalforsamling. Av disse avgår hvert år vekselsvis 2 eller 3, først gang 2 etter loddtrekning. Bestyrelsen velger sig i mellom formann, viceformann og kassere.
§ 4. Generalforsamlingen velger hvert år 2 revisorer og 2 decitorer.
§ 5. Generalforsamlingen avholdes i mars måned. For generalforsamlingen fremlegges beretning over selskabets virksomhet i det forløpende året samt forslag om de større arbeider der tenkes utført i årets løp. Likeledes framlegges det deciderede regnskap.
§ 6. Inn- og uttredelse av selskapet kan skje til enhver tid, dog må de uttredende til enhver tid erlægge kontingent til udgangen av det år, hvori uttredelsen finner sted.
I en annonse i Moss Tilskuer 23. februar 1883 sto det:
DEN ÅRLIGE GENERALFORSAMLING
i Selskapet til Moss Byes forskjønnelse avholdes i Raadhussalen lørdag den 3. mars førstk. Kl 4 efter middag.
3. mars sto det bl.a:
Selskapet har jo kun bestått et års tid så bestyrelsen selvfølgelig ikke kan ha meget at berette om utførte arbeider, heller ikke med sitt innskrenkede budsjett er det ikke mye å berette om utførte arbeider.
I Moss Avis 31. januar 1884 sto det bl.a:
I år har selskapet planert den åpne plass ved hjørnet av Storgaten og Kirkegaten som ble stilt til selskapets disposisjon. Beplantningen av Wulfsbergs gate er foreløpig utsatt da gaten ennå ikke er ferdig opparbeidet. Selskapet har på formannskapets anmodning og finansiering startet med jordpåfylling og planering av Christian Augusts plass. Oppbyggingen av Basarbygningen forandret plassens plan og førte til at arbeidene måtte avbrytes. Planteskolen er i år også utvidet og står godt. Det er satt opp 24 benker ved de mest brukte spasserveier i byen med omegn. Våren 1882 ble det plantet popler langs Kanalen, del av østre kanalbank er utplanert og ytterligere treplanting vil bli foretatt. Til tross for ugunstige grunn- og værforhold vil arbeidene bli videreført. Plassen foran snekker Wennerstens hus er foreløpig planert og bearbeidet for planting til våren. Dette var en kort oppsummering av hva selskapet hadde fått utført i det foregående år.
Moss Avis hadde 18. februar 1884 etterfølgende innlegg fra Selskapet:
Man tillater seg å foreslå til årets generalforsamling følgende arbeider utført:
1. Fullførelse av anlegget utenfor Snekker Wennestens hus.
2. Fullførelse av anlegget ved kanalen mellom Jeløygaten og kanalbanken.
3. Planting av en rekke trær i Vogts gate omtrent fra oppkjørselen til brannstasjonen til doktor Høsts hus på begge sider av gaten.
4. Triangelet ved jernbaneovergangen i Storgaten beplantes.
5. Bestyrelsen bemyndiges å utføre mindre arbeider i årets løp.
Oppsummering
Det er ganske enestående at et frivillig selskap klarte å ta på seg så store arbeider. Det er klart at det største arbeidet de påtok seg var å etablere en park på to sider av Kanalen som hadde ligget som en fyllplass siden åpningen i 1856 og til 1884. Det er klart at apoteker Andreas Logn hadde stor innflytelse i Selskapet. Plassen på Jeløy-siden ble også oppkalt etter han, og heter den dag i dag Logns Plass. Andreas Logn har satt dype spor etter seg i Moss bys historie. I tillegg til å være ordfører var han medlem av en rekke komiteer og utvalg. Etter hans initiativ ble det i 1876 oppført på kanalmoloen et ”Sjøbad for Almuefolk”. Etter planeringen av kanalbreddene ble det foretatt planting av trær. På bildet ser det ut til at bysiden av parken ble ferdigstilt først.
Nyplanting på Jeløy-siden
Dessverre er mossesiden av kanalparken sterkt redusert og ødelagt av de stadige utvidelsene av fergeleiet. I dag består anlegget bare av noen buskrabatter og mindre plenområder, og har ingen relasjon til det opprinnelige parkanlegget. Derimot er Jeløy-siden rustet opp med badeanlegg på kanalmoloen og en flott badestrand ved Fiske.
Kanalparken ble byens ”promenadestrøk”. Bildet er fra 1904 da landsregattae n for seilbåter ble arrangert på Værla. Det ble etterhvert vanlig at mossefolk la søndagsturen til Kanalen, der det ble arrangert konserter og annen underholdning.
Kanalparken i 1920-årene
Et annet anlegg som fikk prioritet, var treplanting i den nyanlagte Vogtsgate som ble rettet ut og knyttet til Kongensgate ved Vålerveien (Flem- mingkrysset) etter bybrannen i 1881. Det ble plantet trær fra brannstasjonen til Kongensgate. Da ble det også opparbeidet en park og foretatt treplanting av Chr. Augusts plass og Basartaket. Deretter ble det som etter hvert ble Kong Haakons plass, opparbeidet. Trærne her ble plantet rundt 1885. Det treet som står igjen og ruver på plassen i dag, er kjempebøken. Noe senere ble Fridtjof Nansens gate opp til Skarmyra anlagt med treplanting på to sider. På Skarmyra ble det anlagt en park med bl.a. springvann mellom Bytårnet og Byfogd Sandbergs gate. Denne parken forsvant i forbindelse med bygging av Bytårnet skole.
Kong Haakons plass
Fridtjof Nansens gate
Klostergata, som var en de l av Kongeveien gjennom bye n, ble be plantet. Trærne ble hugget i forbindelse med at biltrafikken økte.
Skarmyra – området som etter hvert ble til en vakker park
Flotte parktrær som selskapet plantet i Dronningensgate ved kirken og «middels kolen» ble også hugget etter som biltrafikken økte.
