Konventionen

 

Mossekonvensjonen

Mossekonvensjonen var en avtale som ble sluttet 14. august 1814 mellom Karl Johan (kronprins og representant for den gamle, syke, svenske kong Karl 13) og den norske regjering. Ved Mossekonvensjonen godkjente Norge unionen med Sverige.

Konvensjonen gjorde slutt på krigen som hadde begynt da svenske tropper den 26. juli gikk til angrep på Norge. Hensikten var å drive gjennom bestemmelsene i Kieltraktaten som var inngått i januar samme år mellom den dansk-norske kong Frederik 6 og Karl Johan. Kieltraktaten la opp til den svensk-norske union ved at Frederik 6 frasa seg den norske krone til fordel for den svenske konge.

Kieltraktaten ble ikke godtatt i Norge. Der ble det et opprør under ledelse av stattholderen, kronprins Christian Frederik. Opprøret førte frem til 17. mai-grunnloven og valget av Christian Frederik til norsk konge. I noen måneder var Norge et helt selvstendig konstitusjonelt kongedømme.

Våren 1814 var Karl Johan på kontinentet med den svenske hæren for å være med på å nedkjempe Napoleon. Da han kom hjem med hæren om sommeren, var det klart at han ville sette alt inn på å realisere bestemmelsene i Kieltraktaten. Det endte med den lille krigen.

Christian Frederik var ingen krigerkonge, og han måtte tidlig ha innsett at det var lite å vinne ved fortsatt krig. Han grep derfor sjansen da Karl Johan etter bare drøye to ukers krig kom med et forslag om våpenstillstand der han blant annet tilbød Norge å beholde grunnloven i en union med Sverige. Dette tilbud kom sannsynligvis etter press fra Storbritannia.

Innhold fossen-2-3

Innhold fossen-2-2