Den nære sentrumshistorien fra 1999-2006
- Detaljer
- Kategori: Moss sentrum
- Publisert 10. februar 2014
Den nære sentrumshistorien fra 1999 – 2006.
I det etterfølgende gis en kort oversikt over det sentrumsplanarbeidet som ble igangsatt i 1999 og som bystyret har behandlet både i 2001 og i 2006.
Utviklingstrekk
Et bærende element for utviklingen av Moss er den nær tilknytning til Stor Oslo. Dette med bakgrunn i de bedrede kommunikasjonene på vei og jernbane. Befolkningsutviklingen dokumenterer dette. Moss kommune har hatt en stabil befolkningsøkning i perioden 2001-2006.vbGjennom behandling av både nasjonale -, regionale - og kommunale planer legges det stor politisk tyngde for å få forståelse for trafikkproblemene knyttet til Moss sentrum og behovet for betydelige statlige investeringer både i forhold til jernbane og fergetrafikk.
Plansituasjonen
Det har vært arbeidet intenst med forskjellige plantyper. Det er vist et stort politisk engasjement og interesse i planarbeidet.
Med bakgrunn i pressituasjonen ble arbeidet med en kommunedelplan for sentrum – sentrumsplanen - gitt prioritet.
Bystyret vedtok planen enstemmig i desember 2001 etter ca. et års planperiode med bred deltagelse både fra næringslivet, organisasjoner og politikere.
Det ble lagt følgende planprinsipper til grunn
• Mennesket i sentrum.
• Estetikk, kultur og byen som møteplass/ offentlig arena.
• Moss posisjon som kunstby skal styrkes
• Byens kontakt med vann og sjø skal forsterkes og fremheves.
Byen skal ha den sentrale og suverene funksjon for handel, næring og service i regionen;
Sentrumsplanens grunnleggende formål er dermed å befeste og styrke Moss sentrum som både kommersielt og kulturelt regionalt tyngdepunkt der konsentrasjonen av arbeidsplasser og boliger skal være på sitt høyeste. Formålet med sentrumsplanen er å få et effektivt redskap for byutviklingen. Politisk er det uttrykt ønske om en fast styring. Det sentrale er å gi de som ønsker å investere i byen forutsigbare og like rammevilkår.
Som regionsenter har byen en rekke regionale virksomheter og betydelig kulturtilbud. Som trafikknutepunkt både i forhold til E-6 , fergetrafikk og jernbane har det oppstått betydelige ulemper, samtidig som det er interne trafikkproblemer innen selve sentrumsområdet.
Samarbeid og gjennomføring
Planbestemmelsene er innrettet slik at det vil svare seg (både økonomisk og funksjonelt) å samarbeide om fellesløsninger, enten dette dreier seg om samarbeid mellom flere private, eller mellom private og kommunen. Dette gjelder særlig i forhold til parkeringsløsninger og en ny parkeringspolitikk for kommunen, men også i forhold til rekreasjonsarealer/ grøntanlegg og opprusting av byrom og plasser. Hensikten er at det blir rimelighet i de utbyggingsavtaler som inngås mellom kommunen og utbygger, der begge parter ser nytten i de løsninger som velges. Ved slike samarbeid gis det mulighet til å kunne finansiere tiltak som det elles ikke hadde vært rom for, eller at prosjekter kommer raskere til utførelse. Sentrumsplanen må anses som en kontrakt mellom kommune, gårdeiere, innbyggere og investorer, for en rammestyrt og helhetlig utvikling av byen som alle er tjent med. Sentrumsplanen er ikke et mål i seg selv, men bare et instrument for å komme nærmere DEN GODE BY.
Tett, høyt og handel innerst
Sentrumsplanens grunnprinsipp med hensyn til arealutnyttelsen er at høyeste grad av utnytting finnes i indre bykjerne. Man er her også mest selektiv i vurderingen av hva som tillates og hva som ikke kan aksepteres. Dette er gjort ut fra hensynet til ønske om fortetting og et kompakt sentrum (hindre utflyting og uklare grenser av handelssentrum). Dette er også svært viktig i forhold til konkurransen fra byeksterne bilbaserte kjøpesentra. Man skal som bruker av byen også ha klart for seg når man er i byen, og når man er utenfor byen. Dette gjenspeiles i tetthet og funksjon, og i forhold til hva som aksepteres av generell "bylarm" i forhold til boligtyper, samt urbaniseringsgraden av parker og plasser.
Dette betyr at det indre kommersielle sentrum prioriteres og tilrettelegges for handel, næring, service og kontorvirksomhet. Etablering og opprettholdelse av forretninger og arbeidsplasser er her viktigere enn å bygge byboliger.
Tilrettelegging for bolig i by
For å sikre bokvaliteter i by, ble det lagt inn bestemmelser som ivaretar innbyggernes/ beboernes krav og behov for rekreative arealer i byen. Dette dreier seg om balkonger/ terrasser til boligen, felles/ offentlige torg og plasser, og parker og lekearealer, avhengig av hvor man befinner seg i byen. I dette ligger at ikke alle steder er like egnet for alle boligtyper, når man i tillegg til dette også skal ta hensyn til støyutsatte gater, og forholdet mellom aktivt uteliv/ ønske om fred i boligen.
For byboliger stilles det krav til uteoppholdsareal for hver enhet. Det kan her også vurderes om flere utbyggere kan gå sammen om felles utearealer for beboerne i samme område
Mer lesbart og differensiert trafikksystem
Byens vegsystem for biltrafikk er forutsatt mer definert og tilrettelagt enn tilfellet er i dag, med etablering av en fremtidig "sentrumsring"
Det er videre avsatt flere rene gangarealer enn tilfellet er i dag. Sykkel-systemet er innarbeidet i det helhetlige trafikk-systemet, og det forutsettes innført generell 30 km/t-sone innenfor sentrumsringen. Derved vil bil og sykkel også bedre kunne blandes i sentrum, og sykkel også kunne skilles bedre fra fotgjenger-trafikken. Det er også avsatt miljø-gater eller "stille-gater" hvor fysisk utforming og belegg klart signaliserer at biler ferdes på fotgjengernes premisser (15 km/t).
Parkering
Det er lagt opp til en ny parkeringspolitikk for Moss, der det skal være relativt rimelig å parkere i indre sentrum for et kort tidsrom, men så med progressive avgifter, slik at det blir dyrere og dyrere jo lenger man lar bilen stå og oppta plass. Formålet med dette er å styrke og forbedre parkeringstilbudet for de handlende (større omløpshastighet på parkeringen), ved å skyve langtidsparkering (arbeidsreiser) ut i ytre sone. Arbeidsreisende bør i større utstrekning over i buss, og forholdene må legges bedre til rette for bruk av sykkel. Det er i sentrumsplanen pekt på hvor nye P-hus bør lokaliseres, og det forutsettes satt opp P-anvisnings-skilt, slik at man unngår "lete-kjøring" i sentrum.
En beleggsundersøkelse viser at halvparten av plassene til enhver tid er ledige, noe som tyder på et betydelig overskudd på plasser i forhold til dagens behov i sentrum.
Kollektivtrafikk
Parkeringspolitikken må gå parallelt med en omlegging og synliggjøring av kollektivtrafikken. Kommunen har enn så lenge et relativt godt kollektiv-tilbud, men grunnlaget for dette er i ferd med å forsvinne med en raskt synkende kollektivandel.
Det er som erstatning for dette utarbeidet en total fornyelse der prinsippet "Tenk trikk – kjør buss" er lagt til grunn for en rettlinjet pendel-drift. Bussene skal være synlige, og følge en kollektivgate med alle omstigningsmuligheter, i stramme ruter. Det nye systemet gir en langt bedre utnyttelse av bussene, og forutsetter også at fremkommeligheten forbedres vesentlig da traséene unngår flaskehalser eller rush-køer som bilene står i.
Estetisk planlegging og historisk forankring gjennom Sentrumsaksen
Sentrumsplanen beskriver en sentrumsakse fra Møllene til Kanalen. Sentrumsaksens betydning i det estetiske planarbeidet ligger i alle dens referanser til byens utvikling, den økonomiske veksten, næringslivets, handelens og transportmidlenes utvikling. Her er byens historie skrevet i byggeskikk og byromsformingen. Noe er verdifullt, noe ikke. Noe bør rives, noe bevares. Bylivet er ikke statisk. Konteksten er kultur, - det som vokser av egen trang. Estetikkens vilkår i denne sammenhengen er prosess og dialog mellom fagfolk og publikum. Et kraftig styringsmiddel er visjon og politisk ambisjon.
Med en ytre avgrensing av sentrumsområdet fra Kanalen til Møllene utgjør dette et langstrakt sentrum. Med et geografisk sentrum i Kirken er det ca. 600 m til Møllene og ca. 600 m til Kanalen. Alle deler av sentrum må knyttes bedre sammen. Dette kan best gjøres ved å skape aktiviteter i byrommene og utbygge/ videreutvikle bygg og anlegg av høyverdig arkitektur og kunstnerisk utsmykking langs denne aksen.
Sentrumsaksen vil få høy prioritet i utbygging av fellestiltak, med utvikling av et variert handel/ nærings- og kulturliv som knytter sammen de forskjellige områdene. Det er langs denne aksen sentrum skal aktiviseres ved en videre utvikling av byrommene med handel / kulturtilbud /hotell /offentlig service m.m. I et samarbeid mellom kommunen, handel og næringsliv utvikles det attraktive og trygge fellesområder for alle alders- og brukergrupper.
Bebyggelsen langs aksen utformes bymessig med varierte og tette strukturer med en høyverdig arkitektoniske uttrykksform. Gatenettet gjøres mest mulig bilfritt og får en hensiktsmessig utforming i forhold til den bruk disse områdene planlegges for.
I en videre utvikling må man i tillegg til Møllene og Kanalen vurdere tiltak i de forskjellige delområder med hovedvekt på:
• Vincents Buddesplass
• Kirketorget
• Storgata
Vincents Buddes plass markeres igjen som byens geografiske midtpunkt og får en høyverdig kunstnerisk utforming. Biltrafikken over plassen reduseres til et minimum, og vil på sikt forsvinne.I sin nåværende form er den en rest etter byens eldste torg. Plassen er i dag sterkt trafikkbelastet og bidrar lite til det gode bylivet. Det er behov for en endring, der plassen isteden formidler et annet byliv; det gående og flanerende bylivet. Vincents Buddes plass vil som en viktig del av sentrumsaksen formidle trafikk og binde de varierte aktivitetene i Møllebyen sammen med resten av sentrum.Det foreligger konkrete planer for utviklingen av plassen, som skal stå ferdig til 2005 i forbindelse med 100 årsjubileet (1905 –2005) En lokal bank har sponset den kunstneriske utsmykkingen.
Bildet viser hvordan Vincents Buddesplass ble utsmykket og var ferdig til 2005.
Kirketorget må få en helt ny design med ny bebyggelse og med en utforming av torget til å bli den nye "storstua"/ festplassen. Det er igangsatt et samarbeide med Østfold fylkeskommune om utbyggingen av Kirkeparken videregående skole og den nære tilknytningen denne får til Kirketorget. Sambruksfordeler for begge parter og fellesløsninger skal her vurderes.
Dette er det gamle kulturelle og administrative senteret i Moss. Rundt kirken lå rådhus/ politi/ gymnastikkhall, Trygdekasse, bibliotek, den høyere skole, bank, hotell, kino og restauranter som plassens omgivelser. Både den arkitektoniske og kulturelle sammenhengen var tydelig: Bygningene og inneholdet var kittet i bystrukturen og det sivile livet. I dag er denne strukturen nærmest tømt for sitt innhold, og plassens status er lesbart nedgradert. En viktig del av den nære byhistorien er satt inn i andre rammer.
Ambisjonen i sentrumsplanen er å profilere Moss som ledende kulturby i regionen og som et selvstendig alternativ til kulturmiljøene i Oslo.
Storgata er et viktig historisk gateløp. De søndre deler kan utvikles til et attraktiv handels- og serveringsstrøk hvor veibredden reduseres til et minimum og fortauene blir serverings- og oppholdsareal.
Tiltak i Møllebyen og ved Kanalen gjør disse til sentrale aktivitetsområder i sentrumsaksen, og gir grunnlag for forskjellige kultur – og fritidsaktiviteter.
At vi har lykkes med denne visjonen vises ved at Møllebyen fikk Statens byggskikkpris i 2003. Her har det vært en nært samarbeide mellom private investorer og kommunen både når det gjelder planleggingen og utviklingen av dette historisk verdifulle området.
Møllebyen og kanalen er viktige ytterpunkt i Sentrumsaksen
Sentrumsplankartet fra 2001.
Kartet viser hovedtrekkene i arealbruken:
- Det mørke blå feltet er det sentrale sentrum
- Lyseblått viser andre næringsområder
- Den røde markeringen er offentlig bebyggelse
- Gulefelt er boligbebyggelse
- Blå og gulefelt er blandet næring- og boligformål
- Grønt er offentlige park- og friområder
KONKLUSJON
Erfaringer med sentrumsplanen er at den som plandokument med direkte gjennom-føringshjemmel fungere etter hensikten. Imidlertid krever gjennomføringene av tiltakene i planen et bredt samarbeide mellom kommunen , næringsdrivende og utbyggere.
Arild Johnsen