- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Kunngjøring fra Christian Frederik
Givet på Moss 16. August 1814
Da Vi efter Opløsningen af Eders Forening med Danmark overtog Styrelsen af Norges Anliggender, var dette for at forhindre, at ikke Borgerkrig og Partie-Aand skulde sønderslide Eders elskedeFødeland.
Eders Ønske kaldte Os til Norges Throne, Vi fulgte Eders Kald; Eders Tillid og gode Sag fordrede Vor deeltagelse. Vi besluttede at underkaste Os enhver Opofrelse, for at føre Eder hine Goder imøde.
Vel øinede Vi de farer, som i en ulige Kamp truede at tillintetgjøre Eders og Vort Haab; men Vi kunde umuligen fatte, at Europas mægtigste Stater ville forene sig, for at undertrykke et ædelt og uskyldigt Folk, hvis billige Ønske var Frihed og hvis eneste Attraae var Uafhængighed.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Om Konvensjonen i Moss
av Kjell Henriksen
Carl Johans hær rykket sommeren 1814 stadig lenger inn i landet; den norske arme hadde utilstrekkelige forsyninger og mannskap, og ledelsen var stort sett motløs.
Det fantes vel egentlig ingen mulighet for en militær seier, og alle politiske henvendelser til stormaktene hadde vist seg nyttesløse. Christian Frederiks utsending i London, Carsten Anker, gjorde en fantastisk innsats og snakket med nesten alle av betydning i det engelske samfunn, men heller ikke han kunne utrette mirakler.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Konventionen i Moss
I oversettelse etter den franske original. Etter professor Yngvar Nielsen.
Konvention mellem Hs. Kgl. Høihed Kronprinsen af Sverige, i Hs. Maj. Kongen af Sveriges Navn, paa den ene Side, og den norske Regjering paa den anden,afsluttet, under Forbehold af Ratifikation...i Moss den 14de August 1814.
Artikel 1.
Hs. Kgl. Høihed Prinds Christian skal straks sammenkalde, paa den i den bestaaende Grundlov foreskrevne Maade, Norges Rigsstænder. Forsamlingen skal aabnes den sidste September, eller om dette ikke er muligt, i de første otte Dage af Oktober.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
JUBILEUM OG KRIG
1914 sett gjennom ”Moss Socialdemokrat”
av Oddvar Aasen
1914 var det store jubileumsåret. Det var 100 år siden 17. mai-grunnloven fra Eidsvoll og Mossekonvensjonen som gjorde Norge til et ”folkestyrt, demokratisk land”, riktignok i
personalunion med Sverige. Det ble det feiring av, men det kom malurt i begeret. 15. mai ble jubileumsutstillingen åpnet på Frogner, og statsminister Gunnar Knudsen uttalte at den poltiske himmel var mer skyfri enn på mange år. Midt i juli ble alle tiders regatta, ”Europa-uken”, holdt i Horten. Det var en kjempesuksess. 31. juli brøt første verdenskrig ut etter at den østerriksk-ungarske tronarvingen og hans hustru var drept i et attentat i Sarajevo i begynnelsen av måneden.
Hvordan gjenspeilte dette seg i spaltene til den to år gamle sosialistiske avisen i Moss, ”Moss Socialdemokrat.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Torunn Lister Bergsbakken. Delt med tillatelse på Mossehistorien.
Torunn Lister Bergsbakken er en 81 år gammel dame, bosatt på Gjøvik. Hun bodde sine første åtte leveår i Moss. På Facebook har hun skrevet ned sine barndomsminner fra de fem krigsårene. Hun forteller om dagliglivet, men også om alvorlige hendelser. Den første artikkelen i Strandsitteren handler om hvordan man skaffet mat og klær.
Flere artikler vil følge i kommende numre. Torunn forteller:
Torunn Lister Bergsbakken på besøk på gamle tomter foran Helgerød gård. (Foto: Privat)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Torunn Lister Bergsbakken. Delt med tillatelse av Mossehistorien.no
Torunn Lister Bergsbakken er 82 år gammel. Bosatt på Gjøvik. Sine første barneår bodde hun på Torderød på Jeløy. På Facebook har hun delt sine barndomsminner fra krigen. Hun forteller om dagliglivet slik et barn opplevde det, og om dramatiske hendelser i Moss. Tyske soldater var den gang plassert på Jeløy skole, og gata fra Helgerødgata mot skolen som i dag heter Folke Bernadottes gate, het den gang Skolegata. Den første artikkel sto i Strandsitteren 2/19. Alle hennes Facebookinnlegg finnes på mossehistorien.no, redigert av Arve Tomt Gundersen. Han har vært behjelpelig med å finne aktuelle bilder til artikkelen. I litt forkortet og redigert versjon følger her andre del av Torunns historie. Denne gang med vekt på krigens alvor.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
AIF-klubben Sprint-Jeløy
Av Ole Peder Kjeldstadli
Sportsklubben Sprint-Jeløy har røtter tilbake til 1926, da både Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint ble stiftet. Sprint-Jeløy gjør øya til et bedre sted å bo, heter det på klubbens hjemmesider. Klubben er i dag distriktets største idrettsklubb med over 600 aktive medlemmer. Sprint-Jeløy er den største fotballklubben i Østfold fylke med ca. 50 påmeldte lag. Takket være frivillighet og støtte fra personer og bedrifter i lokalmiljøet, har klubben et tilbud til alle som vil spille fotball uavhengig av alder og nivå – fra 7-åringer til seniorer. Sprint-Jeløy er tuftet på bredde, miljø og toppsatsing.
VG-journalist Ole Kristian Strøm, bosatt i Våler, fant dette bildet under et besøk i Moskva. Flere av spillerne på bildet er fra Sprint
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
I Norge på 1800-tallet var det befolkningsoverskudd og husmennene var svært tallrike. Husmennene utgjorde en sosial klasse under selveiende bønder. Og de utgjorde den arbeidskraften jordbruksnæringen hadde behov for.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
I flere ti-år var Arne Magnussen en sentral politiker i Moss og Norge. Han satt fire perioder på Stortinget. I 1912 var han med på å starte opp byens første arbeideravis, Moss Socialdemokrat.
Arne Magnussen har etterlatt seg en mengde opptegnelser som ligger bevart i Moss kommunes arkiver. Han forteller her om hendelser som han har vært med på gjennom tidene.
Han var til stede de Moss Arbeiderparti ble stiftet søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale som lå ved siden av det gamle rådhuset/politistasjonen. Partiet ble stiftet etter initiativ fra De sentraliserte fagforeninger i Moss.
LO-sjefen deltok
Stiftelsesmøtet ble avholdt søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale, nær kirken i Moss sentrum. Møtet ble ansett som svært viktig, og LO-formann Joh. Johnsen var første taler. Deretter kom stortingsrepresentant (og senere fyrvokter) Jørg Berge opp på talerstolen. Han representerte Tromsø, Bodø og Narvik. Disse to sentrale skikkelsene i norsk arbeiderbevegelse oppfordret på sterkeste mossingene til å stifte et partilag. Det samme gjorde formann Anton Nilsen, som ledet Drammen bryggearbeiderforening. Møtet ble ledet av Hans Andreassen, som var formann for de sentraliserte fagforeningene i byen. Møllearbeider Anton Hansen ble den første formann i Moss Ap.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Her er et utdrag av protokollene fra arbeidsanstalten «Prinds Christian Augusts Minde» i Kristiania. Hit ble folk sendt fra hele Østlandsområdet.
Vår fil er en oversikt over de som var født eller bodde i Moss, Rygge eller Våler, og hadde et opphold på anstalten.
Finner du et kjent navn så bruk årstall og dato fra kolonnen «Naar og etter hvis ordre indkommen», og finn flere opplysninger i Digitalarkivet.
Der ligger scannede sider i kronologisk rekkefølge under «Prinds Christian Augusts Minde». Trykk først på «Om Digitalarkivet» og så «Om kjeldene». Langt nede på venstre side finner du Prinds Chr. Aug. Minde.
Bildet under viser bare litt av fila. Klikk på bilde så vil du få ein pdf som viser heile fila. 
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
ARBEIDSLIVMINNEFORFATTER IRENE TORSTENSON:
Personlige minner viktig for våre etterkommere
av Oddvar Aasen
− Personlig, men ikke privat. Det var en umiddelbar reaksjon jeg fikk på boka mi «49 år i sol og regn». Dette sier Irene Torstenson når Strandsitteren intervjuer henne om det å skrive ned minner fra et langt liv. Boka kom for et par år siden i serien Arbeiderminner fra Moss, og Irene skrev om sitt liv og om de mange arbeidsårene hun hadde på Helly Hansen.
Hvordan startet det?
− Terje Gorm Hansen, administrerende på Hansen Protection, ringe en dag med følgende opplysning: Irene, jeg har en morsom oppgave til deg, du skal skrive bok om Helly Hansen!
− Hva?
− Jo, jeg har lovet museet å finne en forfatter til en bok om Helly Hansen og Hansen Protection. Du er den forfatteren.
Irene ble ganske perpleks, men etter å ha tenkt seg om og etter samtaler med Fred Iversen som leder gruppa om arbeidslivsminner og Bjørg Holsvik ved Moss by- og industrimuseum, tok hun på seg oppgaven.
Men du hadde ingen erfaring med å skrive?
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt
Min far, Jørgen Herman Vogt, var glødende opptatt av Moss bys historie. Da jeg var liten, satt han ustoppelig ved skrivemaskinen og skrev av interessante artikler i Moss Avis, Moss Tilskuer og Moss Dagblad/Moss Arbeiderblad. Hvorfor gjør du det? spurte jeg. – Fordi noen kanskje finner det interessant i ettertiden, svarte han.
Det har gått mange år, og nå synes jeg det er interessant å lære mer om fortiden til byen vår. Så interessant at jeg gjerne vil dele med leserne av Strandsitteren.
Arbeidsforholdene for ansatte i bedriftene før og like etter forrige hundreårsskiftet var ganske dårlige. Noen arbeidsmiljølov fantes ikke, og det hadde ingen hensikt å klage. Arbeidsgiveren bestemte. Noen arbeidere prøvde seg med streik, til liten nytte. Riktignok kom den første loven om arbeidervern i 1892, men den hjalp visst ikke mye. Senere er loven stadig forbedret, siste gang i 2005.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
ÅRET FØR ÅRET
av Kjell Henriksen
Professor Georg Francis Hagerup var statsminister og sjef for justisdepartementet i sin andre regjering (den første virket fra 14. oktober 1895 til 17. februar 1898) ved inngangen til 1904. Som statsminister i Stockholm utnevnte han Sigurd Ibsen, dikteren Henriks sønn og Bjørnstjerne Bjørnsons svigersønn (Sigurd Ibsen var gift med Bergliot Bjørnson, og deres sønn igjen fikk navnet Tancred, gjerne kalt "dobbeltbarnebarnet" på grunn av de to ikke helt ukjente bestefedrene).
Et annet medlem av regjeringen var skipsreder Christian Michelsen, som begjærte avskjed 28. februar 1905 og deretter dannet sin egen regjering. Men det er en annen historie...
Det sittende storting ble valgt i 1903 (det 53de, 54de og 55de ordentlige storting). Kong Oscar II, fortsatt både svensk og norsk konge, åpnet det 53de ordentlige storting 19. oktober 1903, mens statsminister Hagerup oppløste det samme 20. mai 1904. Og Hage- rup åpnet så det 54de ordentlige storting 12. oktober 1904 som ble oppløst av den daværende norske regjerings formann, Christian Michelsen, i oktober 1905.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
NÅR ARKIVER FRA JELØY-SKOLER BARE DUKKER OPP
av Anne Brekke Jørgensen
Moss kommune har for øyeblikket ikke den fulle og hele oversikt over sin arkivbestand. Å skaffe seg denne oversikten er et arbeid som pågår hele tida og som kan gi mange overraskelser.
Skolene i Moss hadde sine egne arkiver fram til 2009. Da overtok Sentralarkivet ansvaret og all dokumentasjon ble elektronisk arkivert. Flere av skolene jobber nå med å rydde papirarkivene sine. Arkivene etter de nedlagte skolene, som Skarmyra, Grindvold og Kambo, er ferdig ryddet og arkivert på Rådhuset. Det samme er arkivene til Bytårnet og Jeløy skoler.
Ramberg ryddet og vi fant
Ramberg er en av skolene som rydder, og i den forbindelse dukket det opp noe spennende. Skolen er forholdsvis ny, fra 1976, men arkivene viste seg å inneholde materiale som var mye eldre enn dette – flere pappesker, stabler med møtebøker, en hel haug bilder med rammer osv.Vi trodde at materialet skulle være fra gamle Jeløy skole, som Ramberg var ment å erstatte, men det var mer. Det var nemlig også mye fra Søndre Jeløy skole, som Jeløy skole het opprinnelig, men også fra selve skolestyret i Jeløy herred, dvs. Jeløy kommune.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole P. Kjeldstadli
Blant papirene etter Arne Magnussen finnes det også en omtale av redaktør og eier av Moss Avis, Bjørn Kristensen. Her følger portrettet Magnussen skrev, supplert med opplysninger Bjørn Kristensens barnebarn Elisabeth Vogt har.
. 
Arne Magnussen Bjønstjerne Bjørnson Bjørn Kristensen
Arne Magnussen skriver at Kristensen kom til Moss med Bjørnson-glorien om sin panne. Som eier av Moss Avis greide han med små midler, men med stor journalistisk dyktighet å gjøre avisen, særlig blant arbeidere og i radikale kretser, til en meget populær avis.
Bjørnson-navet en trylleformel
Magnussen husker at som skoleelever sa guttene til hverandre når de så Bjørn Kristensen komme gående: «Ser du han, Bjørnson er onkelen hans»! Bjørnsonnavnet var ifølge Magnussen som en trylleformel. Bjørn Kristensen fikk på en eller annen måte rede på skolegutten Arnes innstilling overfor Kristensen. Da skolegutten mange år senere ble stortingskandidat, og Moss Avis skulle føre valgkamp mot ham, uttrykte Kristensen: «Jeg kan ikke riktig få dampen opp overfor Arne Magnussen, jeg vet han har beundret meg siden han var liten gutt».
En pressemann utenfra
Magnussen beundret Kristensen og sa han var en modig, ung mann. Moss var på mange måter en solid høyreby, en by sterkt preget av meget formuende, aristokratiske familier. Så kom denne unge mannen utenbys fra og blandet seg som pressemann inn i Moss bys stell og styre. Det var uhørt! Den tids mossinger var sterkt lokalpatriotisk preget, de gamle slekters mossinger. Det var den gangen, poengterer Magnussen, et visst skille mellom de innfødte (det blå blods mossinger) og innflyttere.
Hadde Bjørnson-preget
Bjørn Kristensen gikk modig og rank fram i kampen. Han var høy og slank, og Bjørnson-preget kjempet han den glade kamp. Hans skjold var alltid blankt, og han førte sin kårde med «megen eleganse». Bjørnsonpreget. Ingen av Bjørnsons fire sønner lignet slik på Bjørnson selv som nettopp Bjørn Kristensen.
Magnussen sier man må ha opplevd 1890-årenes Moss, og man må ha opplevd Bjørn Kristensen for å forstå ham og datidens Mossinger. I arbeiderkretsene, også utenfor disse kretser, men særlig blant arbeiderne var han elsket og beundret. En eldre mossemann fortalte en gang til Magnussen: «Bjørn Kristensen har gjort meget på den sosiale front, utrettet meget for arbeiderne, skjønt det er glemt nå».
Kristensen talte med varm
Magnussen beskriver et tog som gikk gjennom gatene. 1. maitoget var det. Som skolegutt sto han ved Uelands- gården i Henrik Gerners gate. Der gikk hans far i toget! Skolegutten Arne var stolt, hans gutteøyne tindret. Sammen med faren gikk den senere rektor J. R. Schreiner. De gikk mot en talerstol. Arne løp ved siden av toget. Toget var bare for voksne. På talerstolen sto selveste Bjørn Kristensen. Talerstolen var som skapt for nettopp ham! Kristensen talte godt, og han talte med varme.
Sluttappellen fremførte han med ekte følelse, og denne appellen levde videre i Arnes sinn: «Arbeidere, fremtidens Norge over våre grave blomstre skal som en Herrens have»! Disse ordene lød som røsten fra en profet. Det var som de var talt av høvdingen på Aulestad!
Bjørnson i Moss i 1897
Arne Magnussen beskriver Bjørnsons 17. mai-tale i Moss 1897. «Det ble en minnerig Dag da Bjørnstjerne Bjørnson holdt Festetalen for Folketoget. (Det ble siste gang han talte i Moss.) Bjørnson fikk Solen ret i Ansigtet og det generte den store Dikter i høi Grad, hvad han høilydt gav til kjende. Ved sin Tales ildfulle Glød henrev han Sindene slik, at flere av de kvindelige Tilhørere graat av bevægelse. Talen blev hyppig avbrudt av Salutskyting fra Skarmyrfjellet».
Kilder:
Wikipedia
Moss byleksikon
Arne Magnussen, Mappe 5
J.H. Vogt Med Moss Avis gjennom 100 år
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Oddvar Aasen
I en av mine siste artikler i Moss Dagblad i 1980 skrev jeg at Arne Magnussen var den største sønnen Moss hadde fostret. Det fikk bypatrioten og redaktøren i konkurrenten Moss Avis, Frederik Th. Bolin, til å hamre løs på skrivemaskinen.
Bolin ramset raskt opp navn på 10 andre personer som kunne utfordre mitt forslag. På hans liste var det direktører, fabrikkeiere, banksjefer, kunstnere og konsuler som var kvalifiserte til hederstittelen!
Spor over alt
Nok om det. At Arne Magnussen (1884-1970) var stor kan det ikke herske tvil om. Han må ha en stor del av æren for at Moss ble den byen som den ble før og etter krigen. Han satte spor etter seg i politikken, i næringslivet, i utformingen av byen og i byens kulturelle og sosiale liv. I tillegg var han en sentral politisk kraft i Østfold gjennom sitt arbeid på Stortinget.
I Moss byleksikon har historiker Per Edfeldt listet opp hans mange verv og aktiviteter (litt forkortet):
Arne Magnussen ble valgt inn i Moss bystyre 1910, og satt der fram til 1933. Han representerte Moss Arbeiderparti og Moss Socialdemokratiske Arbeiderparti.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjenstadli
Arbeiderpartimannen Arne Magnussen er en av de mest betydningsfulle politikerne i byens historie. Han var redaktør i Moss Socialdemokrat (forløperen til Moss Dagblad), stortingsrepresentant, borgermester, og rådmann. Han gjorde en formidabel innsats for å sikre arbeidsplasser til Moss, og hadde hovedansvaret for å forvalte den delen av Marshallhjelpen som tilfalt Moss i etterkrigsårene. Denne artikkelen tar for seg Arne
Magnussens første skoleår.
I 1891 sto Moss Folkeskole klar til å bli tatt i bruk, og den vitnet om stor satsing på skole i Moss. Skolen var en staslig bygning i pusset mur, enkel og stilren og ble oppfattet av samtiden som meget moderne. Skolen var opprinnelig planlagt for 1600 elever, og var byens eneste offentlige skole i mer enn 50 år. Ved starten i august 1891 hadde Moss Folkeskole 1130 elever og 16 lærere. Den var et resultat av loven om sjuårig obligatorisk skolegang for alle, som Stortinget vedtok i 1889.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Asylet og andre sosiale forhold i Moss på 1800 og 1900 tallet.
av Karin Behn Skjævestad
Moss fikk sin første skole i 1724.Dette var en fattigskole for arbeiderbarn, finansiert av byens fattigkasse, veldedige gaver, samt inntekt av bøter for ulike forbrytelser. Den første barnehagen eller førskolen ble etablert i 1840 i Storgaten. Barnehagen var for barn i alderen 3-7 år og kun for barn av beidsfolk, slik at foreldrene kunne arbeide i byens fabrikker. Barnehagen fikk navnet Asylet. Barna skulle være der hele dagen og få alle sine måltider der for en rimelig betaling. Denne skolen holdt først til i 'Spindhusgården'i Storgaten 16.
Asylskolen ble senere flyttet opp til "løkken ved Rådhuset", men etter den store brannen i 1858 hadde skolen tilhold forskjellige steder i byen og endte til slutt opp i Fleichersgate 9. Meningen med Asylskolen var at den arbeidende foreldrenes skulle beskytte de barn mot farer, gi dem god pleie, sunnhet, orden, fred og glede, i tillegg til å gi dem den første
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Asylet og andre sosiale forhold i Moss på 1800 og 1900 tallet.
av Karin Behn Skjævestad
Min mors foreldre giftet seg i 1906. De bodde først i Værftsgaten, siden flyttet de til Bråtengaten 38. Syv barn kom til etter hvert. I det huset de leide bodde det også to andre familier. Til sammen bodde det 24 barn i dette huset på samme tid.
Morfar arbeidet i Moss Telefonselskap, han var formann for telefonmontørene. Han hadde alltid jobb, så familien sultet ikke. Men det var ingen luksus. Min mor fortalte at hun og de andre barna "plukket koks" på stranda. Det var en fylling på Fiskestranda hvor Moss Glassverk tømte slagget etter trekullet de fyrte smelte- ovnene med, så der kunne folk hente koks. Det hjalp til på fyringsutgiftene. I 1910 var daglønnen for menn kroner 2,75 og for kvinner kroner 1, 75.
Les mer: Asylet og andre sosiale forhold på 1800 - og 1900 - tallet.