Strandsitteren artikler

Byfogd Sanderg del 2.

BYFOGD SANDBERG, Del II
Av Kirsten Wiik

"Min ældste Søn Frederik sattes til at læse Latin paa Realskolen her uden mit Vidende eller Samtykke."

Fredrik August Zahn Sandberg (1826-1901) er kjent som byfogd i Moss og for sitt bidrag til Moss' historie: "Topografiske og statis- tiske Meddelelser om Kjøbstaden Moss i dens Fortid og Nutid", som kom ut i 1897. Dette er et meget viktig og betydelig verk for Moss hvor byen beskrives i 16 kapitler. Sandberg var en aktet person og fikk i 1907 en gate oppkalt etter seg, nemlig Byfogd Sandbergs gate.

Fredrik vokste opp i Fredrik- stad sammen med sin to år eldre søster Sara og sin ett år yngre bror Ole. Moren Lovise døde da han var to år, og faren Christen giftet seg på nytt med morens søster, Anne Sibelle (Annabelle) i 1830. De fikk ingen barn sammen, men hun hadde fem barn fra tidligere ekteskap. Da Fredrik var 15 år gammel døde mor Anne. Det må ha vært tungt for den unge gutten og søsk- nene hans.

Storesøster Sara hadde fra 1839 blitt ut- dannet ved pikeinstituttet i Christianfeld, men ved mor Annes død 18. september 1841 ble hun hentet hjem av faren. Da faren i 1843 giftet seg for tredje gang, med søskenbarnet av sine to første koner, var de tre søsknene for lengst ute på egne vinger.

Fredrik var 18 år da han tok eksamen artium i 1844 og 27 år da han var utdannet jurist. Faren skrev om ham: "Min ældste Søn Frederik sattes til at læse Latin paa Realskolen her uden mit Vidende eller Samtykke, og da jeg nu stedse har troet om mig selv, at jeg skulde været bedst faren paa Studerebanen, og da min sal. fader ogsaa engang ytrede dette, saa ønskede jeg alltid at en af mine Sønner kunde indtage den Plads som Skjæbnen nægtede mig, og derhen gaves nu et høiere Finger- peg, mente jeg ...".

Jobb, kone og fem barn

Fredriks bror, Ole Rømer Aagaard Sand- berg, hadde gått i farens fotspor i Fred- rikstad. Han ble kemner og hovedkasserer i Fredikstad, og giftet seg i Moss med Marie Strøm, datter av tollkasserer i Moss,

Peder Strøm og Henriette (Ramm). De fikk fire barn, hvor for øvrig sønnen Petter Christian Strøm Sandberg (1861-1938) ble en kjent mann i Moss. Han var en av stifterne av Moss Privatbank og drev P. Herfølls forretning fra 1889.

Det gikk også framover med Fredrik. Han fikk etter hvert jobb i Moss som underrettsaksfører (1856) og der- etter som overrettsak- fører (1857). Han traff den ni år yngre datteren til sognepresten Holger F. Sin- ding i Tune -Marie Sofie Sinding, og giftet seg med henne 1. juni 1860. De fikk fem barn, den første sommeren etter: Christen (1861-1918), Holger (1863-1903), Valborg (1865-1933),Sara Leonore (1870-1958) og Louise (1876-1928).

Som saksfører i byen, avlastet han og var fullmektig for David Vogt som var byfogd i perioden 1831-1861. Fredrik var i flere år medlem av bystyret, og var også ordfører en tid. Barna vokste opp og tok utdannelser. I 1865 viser folketellingen at familien hadde adresse gård nr 195, Radet og i 1875 bodde de i Storgaten 39 A med 6 andre familier som naboer. Her bodde familiene til bestyrer af den communale Middelskole Mar- tin Richard Olsen, en bokholder, en overtollbetjent, en sjømann samt både styrmannen og fører af Damp "Cif". På begge disse ad- ressene hadde de to navngitte tjenestepiker. Ved århundreskiftet hadde Fredrik og Marie Sofie

flyttet til Kongens gate 29. Der bodde to andre familier, og gården var også oppført med magistrat- kontor. Magistraten hadde embete som borgermester og rådmann, et kongelig embete som ofte var lagt til byfogden i mindre byer. I 1922 ble magistratembetet opphevet og oppgavene lagt til en kommunal borgermester, senere rådmann og til byfogden og politimesteren.

Litt om Sandbergs "liv" på Stortinget

Grunnlag for 1905-beslutningene

Fredrik A. Z. Sandberg kom på stortinget før han ble byfogd og i en periode hvor det hardnet til i motsetningene mellom stortinget og regjeringen. I tiårene før 1870 var kongen kommet mer i bak- grunnen til fordel for regjeringen (rådet hans) og stortinget. Embets- mennene hadde mistet herre- dømmet i stortinget, og i 1870 kom det inn over 60 representanter til bondegruppen. Stortinget trengte seg nå inn på områder som før hadde vært forbeholdt den ut- øvende makt, regjeringen, og demonstrerte helst sin makt i bevilgningssaker. Enten så bevilget de ikke penger eller så bevilget de penger i saker som regjeringen ikke ønsket.

Ved sanksjonsnektelse i lov- saker drev stortinget igjennom vedtakene ved å bruke § 79 i grunnloven, den som ga kongen bare utsettende veto. Selv om det ikke skjedde svært ofte, gikk heller ikke regjeringen av veien for å bruke dette middelet. Magistrat og politimester Sandberg satt på Stortinget i en tøff periode fra 1874– 1882. Det ble nedlagt veto mot en lov om bl.a. tilsettingsregler for lensmenn (1878), mot Sverdrups lovforslag om stemmerettsutvi- delse (1880), ny byskolelov (1880) og ny vernepliktslov (1881). "Stats- rådsaken" var selvsagt i en sær- stilling. Den hadde vært oppe i 1872, 74 og 77, og det hersket tvil om kongens grunnlovsveto, en uklarhet som gikk dypt. I 1880 hadde opposisjonen på tinget blitt enda sterkere og mer radikal, og de syntes regjeringen var vans- kelig.

Johan Sverdrup holdt en tale på over to timer, og stor- tinget vedtok igjen grunn- lovsbestem- melsen i stats- rådsaken, med hele 93 mot 20 stemmer. Kort og noe upresist kan man si at regjeringen ga seg ikke, og striden om statsrådenes adgang til Stortinget var dermed blitt en strid om hvordan grunnloven skulle tolkes. Sonderinger om kompromiss førte ikke fram og 9. juni 1880 vedtok stortinget med 74 mot 40 stemmer at grunnlovsvedtaket i statsråd- saken var gjeldende grunnlov.

Regjeringen Selmer, som tiltrådte høsten 1880.

Øverst fra v.: statsrådene Nils Vogt, Henrik L. Helliesen og Jacob L. Johan- sen. I midten: statsrådene Jens Holm- boe, statsminister Christian August Selmer, Otto Richard Kierulf og Adolf Fredrik Munthe. Nederst: statsrådeneChristian Jensen, Christian Homann Schweigaard, Nils Christian Hertz- berg (fra 1882) og Ole Andreas Bachke.

Regjeringen fulgte imidlertid ikke stortingets oppfordring og dermed låste konflikten seg. Fred- rik Stang gikk av og kongen ut- nevnte Christian August Selmer som ny statsminister. Heller ikke han var særlig medgjørlig. Nå begynte man å snakke om riksrett, men flere ville vente til etter valget i 1882. Da satt ikke Sandberg len- ger på tinget. I 1881 hadde han blitt byfogd etter Adolph Dahl som hadde sittet i 19 år. (Kilde: Norges Historie. To kulturer - en stat. 1851-1884. Cappelen, 1979.)

En radikal sønn som er republikaner

Av barna kommer en ikke utenom å beskrive hans eldste sønn Christen (1861-1918). Han ble en meget kjent skikkelse i Moss og for så vidt også blant mange utenfor byen, ikke minst kunstnere og forfattere. Christen var utdannet sjøoffiser i 1881 og ble forretningsmann i Moss.Han giftet seg i 1886 med Mathilde Cath- rine Reinert (1864-1941) dat-ter av grosserer Henrik And- reas Reinert og Ragna Herføll. Fra 1892 var han innehaver av A/S Reinerts Møller sammen med svigerfaren. I 1893-95 var han vicekonsul for Tyskland og importerte korn og kull. På slutten av 1890-tallet deltok han i store eiendoms-spekulasjoner i Christiania og København, og under 1. verdens- krig drev han en tid med kjøp og salg av antikviteter i København.

Christen skrev flere bøker under psevdonymet "Birger Width", vesentlig fra sjølivet. Han kjente omtrent hele kunstner- klikken i Kristiania og holdt mange selskaper ute på Jeløya. Vennene nøt vinen og livet på Kubberød, hvor han alltid hadde mange besøkende, både fra Kristiania og København. I 1899 hadde han maleren Christian Krogh på besøk hele sommeren. Mange av kunstnervennene malte Christen.

Avisen Moss Tilskuer tok i 1880-årene klar stilling for regje- ringen og kongemakten, mens Moss Avis, som var kommet til i 1876, markerte seg mer radikalt. Etter et par år overtok Christen Moss Avis sammen med Christian Sparre. De var to radikale politisk interesserte unge menn. Fra tidlig på 1880-tallet tok de parti for den nye Venstre-opposisjonen som de så vokse fram på Stortinget. De skrev ofte selv i avisen, og slapp i tillegg sine venner til. Folk rea-gerte ulikt. Foruten Reinert, brød- rene Peterson og noen flere, sym- patiserte de fleste forretnings- drivende med regjeringen, mens håndverkerne og bøndene støttet opposisjonen.

Til ordet for republikk
Da spørsmålet om unionsopp- løsning kom opp i 1905, ivret Christen etter en unionsoppløs- ning, men var en av de få som åpent tok til ordet for republikk. Både forfatteren Gunnar Heiberg og politikeren Johan Castberg var venner av Christen. De var kjente republikanere og skulle komme til Moss i oktober, noen uker før valget. Her holdt de foredrag, til ergrelse for de mest ihuga monar- kistene. Ringdal (1994) antar at det var Christen som hadde invitert dem til Moss og sørget for foredrag.

Femtiseks år gammel døde Christen, byfogdens eldste sønn. Han var en mann som hadde strødd mye munterhet rundt seg til alle sider, og må ha vært en savnet mann for både familien, forretningsforbindelser og ikke minst alle vennene. Forfatteren Vilhelm Krag beskrev ham som "Gigantisk og straalende af gigantisk livsfryd".

Maleri av Edvard Munch,
en av Christens mange kunstner- venner.

(Kilde: Ringdal, Nils Johan, Moss Bys historie 1880-1990, Moss Kommune 1994. og Ringdal, Nils Johan, Moss Bys historie, 1700-1880, Moss kommune 1989.)

• Forrige
• Neste