Strandsitteren artikler

Tæring

TÆRING
av Heidi Morrell Andersen

Da jeg var i begynnelsen av 20- årene flyttet jeg til Okinawa, en liten japansk øy i Kinahavet. På den amerikanske militærbasen ble vi vaksinert mot stivkrampe og sjekket for tuberkulose. Min pir- quet-prøve var svært positiv og hoven, og plutselig ble jeg advart mot det ene og det andre, stilt mange spørsmål om mulig tuberkulose i min familie og opplyst om medisiner som måtte tas de neste årene. Jeg måtte forklare meg lenge før legepersonalet forstod at de hadde oversett BCG-vaksinen på vaksinasjonskortet mitt. Som de sa: "Det er en vaksine som er van- lig for unge jenter i Europa og Asia, men ikke i USA".

Tuberkulose, også kalt tæring, var en sykdom som herjet i Norge helt frem til slutten av 1940-årene. Selv om vi i Norge blir vaksinert i dag, fortsetter sykdommen å ramme mennesker rundt om i verden og 3 millioner dør hvert år. Her i gamlelandet var tæring skyld i 7000 dødsfall årlig rundt det forrige århundreskiftet. Det gjorde at vi var et av de hardest rammede landene i Europa på den tiden. Jeg har selv flere nære slekt- ninger som døde pga. denne sykdommen også i min tid. Men jeg har lyst til å ta for meg hvordan det var for en familie i Kristiania bys arbeidsanstalt midt på 1800- tallet. Dette var en tid med hardt arbeid, store barnefamilier og mye sykdom. Her bodde mine tippoldeforeldre.

Claes August Engstrøm kom fra Sverige og arbeidet i Kristiania som skreddersvenn da han traff Jenny Olea fra Larkollen. Vielsen ble holdt i Oslo Domkirke i 1855 og gleden var stor da den første datteren ble født knappe 8 mdr. senere. Hun ble gitt navnet Anna Magdalena og ble senere min oldemor. Deretter kom søsken til lille Anna på rekke og rad - Clara Josephine, Hilda Wilhelmine (død av tæring under 2 år gl.), Jenny Olivia (død av meslinger 1 år og 4 måneder gl.), en datter (døde av krampe uden at blive døpt), Johan- nes, Marie og Otto Waldemar.

Claes August fortsatte å forsørge familien som skreddersvenn, de hadde sin tro som bap- tister og flyttet til en bedre leilig- het i Øvre Vognmandsgate. Men mer sorg og sykdom ville følge familien. De 8 barnefødslene i rask rekkefølge ble for mye for Jenny Olea. Hun døde 3 mdr. etter den siste barselen. Dødsårsaken var Phthisis, som er den gamle latinske terminologien for tuberkulose.

Claes August flyttet nok en gang. Sorgen og fortvilelsen var stor. Måneden etter sin hustrus bortgang, meldte han seg inn i statskirken og fikk de siste tre bar- na som hittil var udøpt, skrevet inn i menigheten. Hvor mange av barna som fremdeles bodde hjem- me er uvisst. Anna Magdalena flyttet tidlig ut og livnærte seg som sypike i byen. 3 små døtre var døde, og om Clara og Otto over- levde er usikkert. De finnes ikke lenger i folketellingene. I hvert fall hadde han Johannes og Marie, da han etter ett års tid som enkemann traff Thorine fra Trøgstad. De giftet seg og fikk straks en liten datter, Karoline Sophie.

Men sykdommen hadde satt sine spor også hos Claes August. Etter å ha fulgt sin første hustru og mange små barn til graven, døde også han av Phtisis (TB), 42 år gam- mel. Thorine ble enke med et lite ett år gammelt barn. Tragisk? Javisst. De to siste barna, Johannes og Marie ble sendt som fosterbarn til en gård- bruker på Eidsvoll som akkordlægd forsørget av Kristiania fattigvesen. De som hadde vært en stor familie fikk ikke lang tid på jorden sammen. Thorine fortsatte sitt liv med sin egen datter et annet sted.

Dette er kanskje ingen uvanlig historie om datidens samfunn i Norge. I Ministerialboken for Kris- tiania bys arbeidsanstalt kan man i listene for Begravede og Dødfødte lese rubrikken "Om død af smitsom Sykdom, og af hvilken, eller ved ulykkelig hændelse". Her be- skrives hva vedkommende døde av. I min tippoldemors tilfelle står det: Den begravedes fulde Navn og Stand: Jennÿ Olea Hansdatter, Alder: 35, Opholdsted: Fjerdingen 4, Sykdom: Phthisis – i tillegg til datoer for "den opgivne Dødsdag" og "Begravelses-Datum".

Leser man listene side opp og side ned finner man at uttalige sykdomsgrunner var tuberkulose. Andre dødsårsaker som går igjen er krampe  spesielt ved spebarn, lungebetennelse, kopper, syfilis, kreft, bronkitt, lammelse, fordøyelsesproblemer osv. I denne kirke- boken er sykdommene beskrevet på latin, men i mange andre kirke- bøker fra samme tidsperiode kan man lese de norske oversettelsene.

Ved å lese dødsattestene i kirkebøkene kan man lære litt om historien til en bygd. En kan se hvordan helsevesenet fungerte og hvilke aldersgrupper led av forskjellige sykdommer. Epidemier kan kartlegges i visse områder og for bestemte aldersgrupper. Man kan forstå hvordan livet i en bes- temt familie var og få medfølelse for andre i deres utfordringer og vanskeligheter. Det varierer fra kirkebok til kirkebok, men man kan ofte få mye informasjon ut fra attestene.

Det kan ofte være nyttig å lese gjennom disse sidene i kirkeboken, såvel som dåpssidene. Man kan for eksempel ikke ta for gitt at en liten gutt som heter Ole er død, selv om han har to andre brødre som heter det. Man kan heller ikke vite om alle barna i en familie vokste opp.

• Forrige
• Neste