Strandsitteren artikler

Flysersjant Sidney Maynard

Flysersjant Sidney Maynard

Av Phil Steer

Oversatt fra engelsk av Heidi Morrell Andersen. Dette er talen som engelskmannen Phil Steer holdt 17. mai 2011 på minnemarkeringen ved graven for Sidney Maynard, Moss kirkegård.

Takk til dere, folk i Moss by, for at dere så trofast fortsetter å minnes og ære flysersjant Sidney Maynard mange år etter hans død. Det er virkelig flott det som dere gjør.

Jeg er sikkert på at dere i årenes løp har hørt noe om Sidney Maynards liv og altfor tidlige død, og for å være ærlig, tross mine beste anstrengelser har jeg ikke vært i stand til å finne mer enn dere antagelig allerede vet. Allikevel håper jeg at ved å fortelle litt om hvordan det var på slutten av 1930-årene og begynnelsen av 1940- årene i den lille byen som han kom fra, blir kanskje Sidneys liv mer virkelig for dere.

Sidneys familie kom opprinnelig fra Poplar i East End, London, der mange arbeidet på bryggene. Faren hans, som også het Sidney, hadde mottatt en utmerkelse for innsats i første verdenskrig, og giftet seg med Sidneys mor, Cathrine, i 1921. Sidney ble født året etter, og var antagelig enebarn, da jeg ikke har vært i stand til å finne flere brødre og søstre.

I 1939 hadde familien flyttet ut av London til den store handelsbyen Romford i Essex, nesten 15 km nord-øst for Poplar. Romford ligger på hovedveien mellom London og Øst-England. Der har det blitt holdt marked i over 750 år. Romford er fremdeles et større handelssenter i regionen. Der er også et stort bryggeri som dominerer bysenteret, selv om det ble nedlagt for 10 år siden. (2002)

Romford vokste mye de første tiårene i det 20. århundre, med bygging av mange nye boliger. Mellom 1921 og 1937 tredoblet innbyggerantallet seg fra ca. 20.000 til omtrent 60.000.

Maynard-familien var bare en av disse familiene som grep anledningen til å flytte inn i området, og bosatte seg i en av de nye boligene, et lite hus med terrasse i Collier Row-området nord for Romford bys sentrum.

I 1937 ble Romford anerkjent som et Municipal Borough, en ære som gjorde byen mer uavhengig med ansvar for egen utvikling. I et souvenirhefte fra denne tiden sto det: Lykke, langt liv, glede og fremgang til alle Romfords innbyggere, og også de som er til- knyttet området. Dette til tross for at områdets administrasjon måtte hanske med vanskelighetene og farene ved en by i krig. Romford var egentlig aldri mål for store angrep, men dens posisjon på østsiden av London betød at de ble utsatt for mange mindre angrep i løpet av krigen.

Rett vest for byen var den ytre forsvarsringen - barrage-ballonger og anti-flyvåpen som beskyttet London, og fly som ikke klarte å gjennomtrenge disse ville slippe bombene før de vendte tilbake. I tillegg til dette, ble Romford ofte truffet på grunn av unøyaktighet i bombeslippene ment for London.


I krigens siste år led byen av mange tokt. V-1 flyvende bomber og V-2 raketter ble sendt mot i syddelen av England. I Collier Row, gaten der familien Maynard bodde, falt 5 raketter og 3 flyvende bomber innen 300 meters radius, med en av de flyvende bombene kun 200 meter fra deres hjem. Totalt falt 20 flyvende bomber og 21 raketter i byen.

Da krigen var over hadde flyalarmen blitt hørt mer enn 1200 ganger, og hadde vært i virksomhet i over 2200 timer - tilsvarende mer enn 90 dager. Nesten ingen
av boligene i The Borough var uten skade. Flere hundre innbyggere var skadet og 143 var drept - de fleste av disse kvinner og barn.

Romfords innbyggere var vitne til kamper som utspilte seg over hodet på dem, etterfulgt av strømmer av fly som fløy inn til Blitz-angrep mot London mellom september 1940 og mai 1941. Et av hovedmålene for Londonangrepene var kaiene, nær området Sidney Maynard og familien tidligere hadde bodd. Kanskje var det dette som gjorde at Sidney meldte seg frivillig til RAF (Royal Air Force), slik at han kunne ha sjansen til kjempe mot fienden og ta igjen for noe av det han hadde sett de gjorde mot Romford, East End og resten av London.

Vi vil selvfølgelig aldri vite nøyaktig. Heller ikke vet vi når Sidney meldte seg som frivillig eller når han ble innkalt, når han fløy for første gang eller hvor mange raid han var med på. Alt vi vet er det som skjedde den fatale natten 31. desember 1944.

Omkring klokken 20.00 lettet 28 Lancaster-fly fra RAF Coningsby i Lincolnshire for å angripe Marinens skip "Emden" og "Köln" i Oslofjorden. Et av disse flyene var Lancaster PB 134 fra 83 Pathfinderskvadronen, hvor Sidney var navigatør.

Besetningen på Pathfinder hadde i oppgave å fly inn først for så å slippe "flares" for å markere målet for bombeflyene. De sirklet så rundt og over målet til det siste bombeflyet forlot området. Av og til måtte de markere en gang til, før et siste bombeslipp. De var alltid de første på stedet og de siste som forlot området.

Men dessverre, denne natten forlot ikke Lancaster PB 134 Oslofjorden. Av de 28 flyene som forlot Coningsby, var det ett som ikke returnerte. Antagelig ble det skutt ned av fiendens kampfly. Rapportene for- teller at det falt ned i fjorden mellom Horten og Moss. En uke senere ble flysersjant Sidney Maynards legeme funnet ved Festelandet og ble begravd her i Moss.

Resten av mannskapet ble aldri funnet, og det ble konkludert med at de hadde mistet sine liv på sjøen. Jeg har sett rapporter om at norske dykkere fant vraket av Lancaster PB 134 i 2008. Om noen av mannskapet ble funnet om bord, vet jeg ikke.

Sidney Maynard, sammen med 26 andre som mistet sine liv i krigen, er minnet på en tavle i The Good Shepherd-kirken i Collier Row i Romford, en kirke som ble grunnlagt i 1934 for den nye kommunen der Maynardfamilien bosatte seg.

Phil Steer fra Sidney Maynards hjemby, Romford i Essex, holdt minnetale i Moss kirkegård 17. mai 2011.

En besetning på et Lancaster-bombefly var mer enn et lag, de var nesten som en familie. De trente sammen, oppholdt seg sammen, fløy sammen, risikerte livet sammen og betrodde hverandre sine liv. På grunn av dette ønsker jeg å minnes de andre medlemmene av Sidneys besetning som døde med ham den natten:

Og sist, men ikke minst:

Kilder :