Strandsitteren artikler

Mossefirerkort med 50 000 i opplag

MOSSEFIRKORT MED 50 000 I OPPLAG

av Kjell Henriksen

Uten å kunne tidfeste hendelsen helt, fikk artikkelforfatteren et sett av disse kortene en gang tidlig på 50-tallet. Den gangen kostet de kr 3,50. I dag finner man kortene på auksjoner og samlermesser (hvis man i det hele tatt finner dem), og prisen er adskillig høyere – opptil kr 350 er observert.

På nettsiden til Moss by- og industrimuseum fortelles at museet i mange år har hatt ønske om å utgi kortene på nytt for salg i museumsbutikken, men at det har vært uklarhet rundt rettigheter slik at dette ikke har latt seg gjøre.

Kortene ble utgitt i 1951 i et opplag på hele 50.000 sett, og tanken var naturligvis å bruke dem i markedsføring – først og fremst av industrien, men også av byen Moss.

At kortene var populære, fremgår av Moss Industriforenings 25-års jubileumsberetning, der det vises til at bedriftene og Industriforeningen selv fikk en rekke takkeskriv fra det ganske land. Og ved en varemesse i Tromsø 1952 møtte flere ungdommer fram som på grunn av kortene kjente alle foreningens medlemsbedrifter!

 ”Mossefirkortene består av 48 kort som er merket med kjente navn på varer eller fabrikker fra Moss”, står det på baksiden av omslaget. I tillegg følger med et lite ”hefte” i kortstørrelse som heter ”Eventyret om en by”. Og eventyret forteller om folk som bodde ved en foss, der fire guttepjokker etter hvert temmet fossen, oppførte hus der innbyggerne kunne bo, bygde skip og senere maskiner som kunne drive både møllene, sagbrukene og skipene. For i den lille byen ved fossen var det driftige mennesker, må vite!

 

Hvordan tanken om firkort først dukket opp, er i dag ikke godt å si. Men ifølge en artikkel i Moss Avis skal det ha vært styremedlem i Moss Industriforening, direktør Leiv Helly Hansen, som hadde foreslått dette ovenfor foreningens medlemmer. Og han henviste til en tilsvarende utgivelse for 26 år siden, altså rundt 1924, der bedrifter fra hele landet var med.

Artikkelforfatteren sitter (sannsynligvis) på et eksemplar av nevnte kortstokk fra ca. 1924 – hvis det da ikke er flere utgivelser man ikke vet om. Og av deltagerbedriftene, som kom fra hele landet, var tre fra Moss: Il-O-Van, Helly J. Hansen og Moss Aktiemøller. Så ideen var jo kjent, og den tidligere kortstokken hadde vært brukt av barn til lek i flere generasjoner allerede.
Kua, byen og høyvekta.

Og målsettingen var dobbel for de tidligere kortene fra 20-tallet – på baksiden av esken står at:

”Før spillet begynner fremsier giveren:
Livet vårt få dobbelt verd
Hvis vi er norsk i all vår ferd.
Med dette spill
Du vite vil
Hva du bør velge
Når du skal kjøpe eller selge.”

For Mossefirkortene er tegninger og tekst utført hos Reklamebyrået Fabritius, og de er trykket hos Dreyer.

Mange, for ikke å si de fleste, av datidens kjente lokale bedrifter var med. Ett merkelig unntak er Moss Aktiemøller – den bedriften finner vi ikke blant Mossefirkortene. Men ellers er de der, de vi husker:

Helly J. Hansen, Il-O-Van, Persilfabrikken, Forenede Blikemballagefabriker (FOBLIK), Idun Fab-rikker, Chr. Aug. Thorne, Moss Glasværk med sine saftflasker, melkeflasker, hermetikkglass og brusflasker, samt Sigurd Hesselberg med sitt «Neger»-merke, både tegning og navn ville jo vært utenkelig i dag.

Videre finner vi bedrifter som Norrøna Isola-sjonsfabrikker; Norsk Viftefabrikk; Moss Skoindustri; Moss Bomuldsvæveri; Frøja Korsetter - med sine i dag noe utdaterte produkter; Aug. P. Horn; Logos med sine lekebiler og kammer; Kraftex skilter; naturligvis Moss Værft & Dokk; forskjellige Petersonselskaper som Moss Papp-fabrikk og Moss Kraftemballage; Moss Bryggeri og Moss Maltextrakt; Ving med sine låser, fotballstøvler og ikke minst skøyter (som verdenseliten, inkludert datidens skøytekonge «Hjallis», brukte); Den Norske Automobilfabrikk og flere andre.

Utover de rene bedriftskortene har utgiverne også tatt med motiver som skulle fremme de positive egenskapene neste generasjon burde vokse opp med – husk at kortene var innrettet primært mot barn – nemlig Flid, Sparesans, Vågemot og Kunnskap.

Og selve byen Moss har fått sitt eget sett på fire kort med en mossekråke av kongelig byrd (akkurat som vi alle trodde!) og høyvekta, samt kua som gjorde det andre mosseborgere ikke kunne. Og det siste kortet i denne bolken viser Moss, ”vår alles kjære by, med fronten ut mot havet, med ryggen lunt i ly”.

Når det gjelder kråka, var jo ikke den blitt byens offisielle byvåpen ennå, så her hadde teatermaler Christian Stenersen hatt muligheter til å la seg inspirere utover det rent heraldiske...

 

Moss By- og Industrimuseum har klistret opp alle firkortene på en plakat som Bjørg Holsvik viser fram. (Foto: Bjørn Wisth)

Kilder:

o Protokoller fra Moss
Industriforening 1947-1972
o Moss Avis
o Moss by- og industrimuseum
o Mossefirkort
o Firkort fra ca. 1924
o Egne artikler