Strandsitteren artikler

Moss – en stor innvandrerby

Moss – en stor innvandrerby

Av Ole Peder Kjeldstadli

Jeg hadde med meg to barnebarn til lekeparken på Kirketorget. Her var det et yrende liv av store og små, gutter og jenter av ulik etnisk herkomst. Alle lekte og koste seg.

 

Lekeparken på Kirketorget er en populær flerkulturell møteplass

Ulike befolkningsgrupper har satt sitt preg på Moss gjennom tidene. Veldig mange innvandrere kom for et par hundre år siden som arbeidssøkende fra våre nordiske naboland og Europa ellers, og for-tsatt er det innvandring derfra som dominerer, supplert med et mindre antall flyktninger.

I offentlig statistikk er innvandrere definert som personer som er født i utlandet av to utenlandsk-fødte foreldre (og fire utenlandskfødte beste foreldre) og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. I debatten om innvandringspolitikken blandes iblant begrepene innvandrer, migrant, flyktning og asylsøker. Både flyktninger, asylsøkere og andre migranter er å regne som innvandrere dersom de flytter inn i landet.

Folkemengde i Moss ved folketellingene

1769-2001

 

15. aug. 1769

2 382

1. feb. 1801

3 126

3. des. 1900

12 029

1. des. 1950

18 489

3. nov. 2001

27 329

1. des. 2016

32 407

Forventet per 2030: 37 472 innbyggere

 

Svenske glassblåsere var etterspurt da Moss Glassverk startet i 1899.

Befolkningen i Moss er ikke statisk. I løpet av tredje kvartal 2015 kunne Moss noteres for 77 nye verdensborgere, mens 63 mossinger døde. Fødsels-overskuddet ble dermed på 14. Hele 711 personer kom flyttende til byen, hvorav 123 fra utlandet, mens 557 personer flyttet ut av Moss. 44 av dem reiste utenlands. Netto innflytting blir 154 på ett kvartal, slik at den totale folkeveksten altså blir på 168 personer.

I 2003/2004 kom det innvandrere fra «bare» 43 nasjoner til Moss. Her følger en oversikt over de 10 største innvandrergruppene i Moss i 2005:

Vietnam 697, Polen 679, Pakistan 446,

Somalia 422, Tyrkia 340, Sverige 283,

Danmark 196, Kosovo 169, Irak 161 og Iran 159.

Land som Syria og Afghanistan kommer mye lenger ned på lista. Andelen «ferske» flyktninger er forholdsvis lav blant innvandrerne i Moss.

Nær 20 prosent er innvandrer

Innvandrere utgjorde i 2016 15,6 prosent av Moss kommunes befolkning. Hvis vi inkluderer norskfødte med innvandrerforeldre er andelen 19,9 prosent. Det er 18 kommuner i Norge som har høyere innvandrerandel enn Moss, og 18 kom-muner som har høyere antall innvandrere enn Moss kommune.

6.409 personer i Moss har selv innvandret eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Innvand-rerbefolkningen i Moss per 2016 har bakgrunn fra 132 ulike land og selvstyrte regioner. Den største gruppen kommer fra Polen (12,8 prosent). Dernest kommer Vietnam (10,6), Somalia (8,3), Pakistan (7,3), Tyrkia (5), Sverige (4,9).

Dette viser at Moss er et flerkulturelt samfunn.

Innvandring har imidlertid gjort kommunen mer mangfoldig, og kommunens største ressurs er de menneskene som bor i den.

I 2016 bosatte kommunen 80 flyktninger – det samme antallet som IMD ba om. Det er imidlertid denne gruppen som sies å skape størst økonomiske utfordringer for kommunen fordi flyktninger er overrepresentert i lavinntektsgruppa.

«Gammel» innvandrerby

Ser vi bakover i tid viser det seg at Moss alltid har vært preget av at innvandring. Allerede lenge før Moss ble by, kjenner vi til innvandrere som bidro til å sette sitt preg på regionen.

Frans-Arne H. Stylegar skriver på sine sider om arkeologi og historie at «Item findes en Havn i Norge i Hr. Gude Galles Len, som kaldes Mosse. Denne havnen, den senere kjøpstaden (fra 1720) Moss på Oslofjordens østside, var i Frederik den 2.s dager for noe av et sentrum å regne for det kon-gelige skipsbyggeri i det sørøstlige Norge. Til denne virksomheten er navnet Hugo Bedau uløselig knyttet».

Kildene er enige om at han er innvandrer og hevder at denne mannen var engelskmann. Det er imidlertid grunn til å tro at han nok heller var valloner eller belgier. Videre kom det på 1700-tallet innvandrere til Moss fra Skottland og Schleswig-Holstein. Alle disse satte sitt preg på byen.

Forskjellige nasjonaliteter

Mot slutten av 1800-tallet kom det mange svensker. blant annet som glassblåsere til Glassverket. Da krigen var slutt i 1945 ble mange polakker igjen i Moss, og noen av dem giftet seg med mossejenter. Mange mossefamilier har derfor polske navn. På 50-tallet kom det en gruppe 

 

Pakistanske Bilkis Nasir kom til Moss på 1970-tallet. Der ble Gunvor Fredriksen hennes ”mamma”. Foto: Privat

italienere, som var gode i fotball. Etter oppstanden i Ungarn i 1956 kom det mange ungarere til Moss, og de skaffet seg gode jobber eller de skapte sine egne. På 60/70-tallet trengte Glassverket flere arbeidere, og da ble mange hentet fra Tyrkia.

Pakistansk bølge

Vinteren og våren 1971 kom det over 600 pakistanere til Norge. Dette var et overraskende og brått skifte i arbeidsinnvandringen, og antallet var svært mange hvis man sammenlikner med hvor mange innvandrere det var i Norge fra før. I 1970 var det under 1000 ikke-vestlige innvandrere fra land som Tyrkia, Marokko, India og Pakistan. Den pakistanske innvandringen til Norge omfattet også Moss, for her var det jobber å få.

Det store antallet av pakistanske arbeidssøkere gjorde imidlertid at mediefokuset ble sterkere. Avi-sene kunne melde om pakistanere som hadde blitt lurt til å komme hit, som levde under kummelige forhold i Norge og som ble møtt med rasehat.

I Norsk innvandringshistorie, bind 3, kan vi lese at det plutselig omslaget skapte en følelse av en uoversiktlig situasjon og en slags panikk både hos styresmaktene, fremmedarbeiderne selv og i opinionen.

I løpet av 1971 ble det innført restriksjoner som skulle gjøre det vanskeligere å komme til Norge som arbeidssøker. Til tross for dette fortsatte arbeidsinnvandringen å øke, og det kom stadig flere fra ikke-vestlige land.

Innvandringsstopp

Fra 1975 innførte regjeringen en innvandringsstopp som i praksis betydde at det ble innført stopp i adgangen til å oppnå arbeidstillatelse i Norge. Meningen var at denne innvandringsstoppen kun skulle vare i ett år, men den ble videreført og var gyldig helt fram til 1991. De fleste som kom i denne perioden var flyktninger – enten gjennom en FN-kvote eller som asylsøkere.

På 80-tallet kom mange vietnamesiske båt-flyktninger. Etter kommunismens fall åpnet EØS-avtalen for at det kom folk fra Øst-Europa, særlig håndverkere fra Polen, men også en del fra Litauen.

På grunn av stor arbeidsledighet i Sverige, særlig blant ungdom, kom det på 2000-tallet svenske ungdommer til butikker og restauranter/ hoteller. På 2000-tallet ble Moss mer fargerikt med innvandrere fra Somalia og Eritrea.

Moskeer og templer

Med disse nye innvandrergruppene kom det noen nye utfordringer for det norske samfunnet. Med sin bakgrunn i ulike religioner ble det behov for å reise bygg som templer og moskeer. Både på Kambo og i Rygge finnes det buddhisttempler.

Moskeen Rehmani Masjid ligger i Vogts gate. Den ble ombygd og sterkt utvidet i 2011-2012. Moskeen har plass til 350 mennesker.

Men innvandring kan også by på problem i form av rasisme eller trakassering. Moss Avis skrev 29. september 2016 at en elev ved Malakoff ble utsatt for trakassering i Moss sentrum på grunn av sin hudfarge. Eleven er født i Norge og har norsk statsborgerskap. Han tok selv kontakt med Moss Avis etter den rystende opplevelsen hvor han ble ropt på av tre ukjente menn. Naivt nok snudde han seg for å svare dem. Da ble han møtt med ordene: «Jævla utlending! Kom deg ut av landet vårt!» Og så kastet de en gjenstand av glass, trolig en flaske, mot ham.

Men medelevene på Malakoff slo umiddelbart ring rundt den utskjelte eleven og tok avstand fra rasisme. En av elevene sa at dette var fælt å høre! Sånn skal det ikke være. Elevene trodde vi hadde kommet dit hen her i Moss at det er greit å være annerledes!

Et godt sted – tross alt

På tross av slike utfordringer oppfattes likevel Moss som et godt sted å bo, hvor innvandrerne trives og i stor grad er involvert. 

 

Fridager og ferier tilbrakte Nasir-familien sammen med venner og da trengtes det mer enn én mosseregistrert bil. Foto: Privat

Moss har gode skoler og barnehager, og et trygt oppvekstmiljø. De fleste  nye  innbyggere  er  deltakende,  både i innvandrergruppa og i majoritetsbefolkningen. Dette viser oss at kommunens største ressurs, er de menneskene som bor i kommunen. PS. Siden kong Harald fylte 80 år i februar kan vi avslutte med å påpeke at kongen kan defineres som innvandrer med far født i England og mor i Sverige!

Innvandrerforeninger

Det er en rekke innvandrerforeninger i Moss. De som pr. 2017 var registrert av kommunen er:

Comite de Amistad Aguacatan y Moss (CAAM)
Den Danske Forening
Den Tyrkiske Forening
Den Vietnamesiske tradisjon Familieforening
Den vietnamesiske ungdomsforeningen Phan Boi Chau
Det vietnamesiske Buddhist og Kultursenter i Østfold
Familieforeningen for Pakistanere
Foreningen Norden
Internasjonal Muslim Ummah Forening
Moss British Club
Moss Tyrkiske Arbeideres Forening
Norge/Berlin Kulturutveksling
Norsk-Pakistansk Familieforening
Pakistansk Forening
Pakistansk Ungdomsforening
Polsk Forening i Norge
Polsk klubb i Moss
Polsk klubb Polonez
Third World Organization

KILDER
http://www.ostfoldmuseene.no/eksternenettutstillinger/innvandring/innvandring.html
http://arkeologi.blogspot.no/2004/10/kongeligskipsbyggeri-og.html
http://www.gerneralfred.com/seven.html
Moss Avis
Wikipedia, ulike artikler med tilknytning til Moss Moss byleksikon
https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=HovedsideInnvandring på 1970- og 80-tallet – Kildenett
Norsk innvandringshistorie

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag197
Igår424
Denne uka1070
Denne måneden8506
Totalt2211161

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown