Strandsitteren artikler

Mitt møte med Ragnarok

Mitt møte med Ragnarok

Av Svein Åge Lauritzen

Året er 1958. Skoletrøtt og misunnelig på mine kompiser som forsvant ut på «bøljan blå» fikk jeg lov til å bruke konfirmasjonspengene på et kurs på skoleskipet Christian Radich. Uniformsplikt, messingpuss, erter, kjøtt og flesk til middag, hengekøye og et flott kamerat-skap. Men alt tar slutt. Ingen hyre å få og ordren fra mine foreldre var klar. Jeg startet min yrkeskarriere som visergutt hos en lokal elektroinstallatør. En hyggelig og inkluderende familiebedrift som hadde mange mossinger som kunder. En av disse var skipsmekler Hans S. Jacobsen i Storgata 4. Han tok i mot regningene fra visergutten med et smil og spurte om jeg drev med sport. Da jeg svarte roing, ble han oppglødd og ba meg fortsette med verdens fineste sport.

 

Hans S. Jacobsen kalte seg «Kjartan Kamban» når han skrev artikler.

Litteratur fra krigen

En av viserguttens oppgaver var å rydde på lageret. På en av hyllene lå det en bunke med små papirhefter med et tykt støvlag på. Jeg så navnet «Ragnarok» og løftet de fram, bladde raskt igjennom og skjønte at dette var litteratur fra før og under krigen. Redaktør var mannen fra Storgata, Hans S. Jacobsen. Jeg må innrømme at jeg smugleste, selv om jeg grøsset over noen av de mest rasistiske artiklene og navnet som jeg visste var det norrøne symbolet på verdens undergang.

Noen år fram i tid begynte jeg som saksbehandler hos Fylkesmannen i Østfold. I forbindelse med en fylkestingssak jeg lette etter, kom jeg tilfeldigvis over flere protokoller fra perioden 1941-45. Og der var navnet igjen, men nå som fylkesmann oppnevnt av Nasjonal Samling. Leder av fylkestinget som behandlet ordinære saker som fylkesveier og landbrukskole, oksestek med avkokte grønnsaker til fylkestingsmiddagen og med Heil og Sæl som avslutningshilsen. Alt var nøye protokollert.

Mosseutstillingen 1937

Nå er vi i 2017. Det er gått 80 år siden Mosse-utstillingen 1937. I den forbindelse har jeg vært på biblioteket og sett gjennom gamle aviser fra dette året. Gjett hvem som dukker opp som en meget aktiv herremann, både som skribent og promotør for Moss; Hans S. Jacobsen. En mann med stor arbeids-kapasitet, bredt kontaktnett både innen- og utenlands og en stor entusiasme for hjembyen sin.

Men hvem var egentlig Hans Solgård Jacobsen? I motsetning til mange andre av hans politiske meningsfeller som er blitt visket ut av tiden, har han satt skriftlige spor etter seg. Blant annet gjennom bred omtale i dokumentaren «Det ariske idol» som omhandler forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund og i Moss bys historie 1880-1990.

Opponent til Quisling

Det er besynderlig at ingen har følt seg kallet til dokumentere mer grundig historien om Hans S. Jacobsen. Denne motsetningsfulle personen som var en av de sterkeste opponentene til Quisling gjennom hele 30-tallet som leder for venstreopposisjonen i den nazistiske bevegelse i Norge. Han var mannen som hadde direkte kontakt med Heinrich Himmler og andre prominenser i det tyske nazihierarkiet, frittalende og en forkjemper for den «kulturelle nyordning». Selv om forholdet mellom ham og Quisling ikke var hjertelig, så godtok de hverandre, og Hans S. fikk etter hvert en fri stilling innad i NS og som fylkesmann i Aust Viken, en sammen-slutning av Østfold og flere kommuner i Akershus.

Omgitt av myter

Historien om Hans S. Jacobsen er omgitt av myter. Han var bereist og belest. Han snakket flere språk, hadde ytterliggående politiske synspunkter og var samtidig forretningsmann, forlegger og en forkjemper for sin hjembys utvikling. Det er også sagt at han gjennom sine tyske kontakter under krigen bidro til løslatelse av norske fanger.

mai 1940 ble det satt opp jødefiendtlige plakater på et tannlegekontor og en forretning i Moss. Den som rev disse ned, var Hans S. Jacobsen. Eieren av forretningen var for øvrig hans nabo. For denne uredde handling ble han kort tid etter arrestert av tyske myndigheter. 

 

Tidsskriftet Ragnarok

Tidsskriftet Ragnarok hadde sine gode og mindre gode perioder. Det var tider med dårlig økonomi, stofftilgang og nødvendig hjelp. Men nasjonal-sosialisten og tidsskriftets redaktør Hans S. Jacobsen la bredsiden til, både redaksjonelt, økonomisk og praktisk. Således klarte tidsskriftet å overleve fram til det gikk inn i 1945. Det hadde et stabilt opplag på rundt 3 000 eksemplarer og holdt merkelig nok stand som et uavhengig og skarpt tidsskrift tuftet på en nazistisk ideologi. Juni-utgaven 1940 inneholdt en klar aksept av tyskerne, men sterk kritikk av Vidkun Quisling. Det ble for sterkt av okkupasjons-makten, som inndro denne ene utgaven.

Nå i ettertid er interessant å lese noen av heftene på nytt. Første nummer åpnet med: «Den største revolusjon i menneskehetens historie hadde tatt til: Tilbake til naturen, til det enkle, det naturlige og ekte.» Fjorten år tidligere hadde Knut Hamsun fått Nobelprisen i litteratur for «Markens grøde». En roman som ble omfavnet av nazistene. I hvilken grad dette påvirket det første nummeret av Ragnarok, får vi aldri vite. Men det er en kjensgjer-ning at redaktør Jacobsen var opptatt av naturen gjennom seiling langs sørlandskysten og i sin kontakt med skog og mark på sitt småbruk i Våler, hvor han også hadde sin egen skrivestue i stabburet.

Nasjonalt svermeri

Det var lite av det samme tankesettet som preget Ragnarok de etter følgende år. Innholdet var ofte preget av artikler som angrep demokratiet og alt det sto for, nasjonalt svermeri med mytiske drag til blodsbånd og ære, troen på den hvite manns renessanse, nasjonalt kulturforfall, kristendommens grunnverdier og mye mer. En omfattende samling av artikler som er et produkt av sin tid med tro på raseteorier, fordommer, intoleranse og antisemittisme.

Ragnarok hadde også anmeldelser av nye bøker, som oftest nasjonalsosialistisk litteratur og poesi. Av de rundt 40 artikler skrevet over en tidsperiode på 11 år, var samtlige skrevet av menn.

Parallelt med tidsskriftet drev han Kamban Forlag med samme politiske vinkling. Jacobsen kalte seg ofte for Kjartan Kamban når han skrev artikler. Utover på 30-tallet og over i krigsårene tiltok antall innlegg som angrep spesielt jødene og bolsjevismen, samt et antall analytiske artikler om tyske forsvars-linjer og hvordan det politiske verdenskart ville se ut etter Tysklands militære seier.

Nå gikk det som kjent ikke slik. Virkeligheten for den nazistiske ideologi ble synonymt med diktatur, rasehat, konsentrasjonsleirer, massemord og krig.

Etter krigen

Hans S. Jacobsen fikk en dom på 8 år for lands-svik. Etter endt soning gjenopptok han sin jobb som skipsmegler og dukket opp i media med ujevne mellomrom. Jacobsen kom igjen i fokus 20 år etter 

 

Hans S. Jacobsen sammen med en partifelle og en milorg-kar på lasteplanet til bilen som hentet dem i mai 1945.

krigen da han oversatte engelskmannen Ralph Hewins bok «Fører uten ære», som forsvarte Quslings handlinger under krigen. Stortings-representant Sverre Løberg, som hadde sittet i konsentrasjonsleir, kalte innholdet i boka for historieforfalskning. Jacobsen gikk til injuriesak, men tapte i Høyesterett.

På slutten av 60-tallet bodde jeg på Rørskogen i Rygge. Fra hovedveien nede på Halmstad gikk det en snarvei over Rørskogen og ned mot Vansjø. Her hendte det at Hans S. Jacobsen kom alene med ryggsekk og vandret mot Kilenbukta hvor motor-snekka lå fortøyd. Det var her jeg hilste på ham for siste gang.

Etterord

Da jeg var 15 år, full av kviser, fordommer og ungdommelig overmot, traff jeg gjennom min jobb som visergutt en velmenende mann som gjorde opp regningen sin med et smil og en hyggelig kommentar. Etterpå viste det seg at han var ingen hvem som helst, men en ideologisk hærfører som i 30-årene var blant de fremste i vårt land som representant for en nasjonalistisk ideologi, forkortet til nazisme.

Samtidig var Hans S. Jacobsen et motsetnings-fullt menneske, godt likt i deler av borgerskapet i hjembyen, og flere av hans innlegg i tidsskriftet Ragnarok hadde en klar form og saklighet. Han hadde organisatoriske og analytiske evner, var en god tegner og en poetisk åre. Under pseudonymet Bomfadebowsky skrev han viser til stor munterhet ved ulike Moss Roklubb-arrangement på starten av 30-tallet. Jacobsen var i disse årene også redaktør av klubbens årbok, som i denne tiden er sterkt preget av hans interesse for morsomme og poengterte ordspill.

Gjennom sin utdannelse i Tyskland hadde han fått en tydelig tilnærming til tysk nazisme, i motset-ning til andre i Nasjonal Samling som bar mer preg av å være samfunnsbevarende med et sterkt nasjonalistisk drag.

Han hadde nær kontakt med tyske nazi-koryfeer, kulturpersonligheter og organisasjoner samt sin bakgrunn i tysk nasjonalsosialisme, visstnok med vekt på siste del av ordet.

Hans S. Jacobsen var en sterk opponent til Nasjonal Samling og Quisling. Det gikk faktisk så langt at han sammen med en gruppe rundt forfatteren og frontkjemperen Per Imerslund planla å kidnappe Quisling for å bruke ham i forhand-linger med Hjemmefronten. Men de gode nordmenn ville ikke ha noe med Imerslund-gruppen å gjøre. Å grave videre i dette stoffet er en klar forskningsoppgave. Herved er stafettpinnen sendt videre.

Moss og Østfold 2017

Jeg kan huske fra begynnelsen på 70-tallet da jeg bladde gjennom fylkestingsdokumentene fra 1941-45 at det var visse likheter med dagens diskusjon om kommunesammenslutninger. I 1943 vedtok fylkestinget å slå sammen Moss og Jeløy kommuner, Stedet hvor Quislingregjeringens oppnevnte fylkesmann Hans S. Jacobsen var vokst opp og hadde sitt virke som skipsmegler. Vedtaket ble opphevet ved fredsslutningen i 1945, men formelt godkjent av Stortinget på nytt i 1946.

Samtidig var det forslag om å slå sammen kommunene Sarpsborg og Fredrikstad til stor-kommunen Borg. Denne prosessen ble stoppet av krigens slutt.

Nåværende fylkesordfører Ole Håbeth (Ap) fremmet for ikke mange år siden en idé om sammenslutning av de samme kommuner som skulle stå klar til 1000-årsjubileet til Sarpsborg i 2016. Forslaget fikk ikke tilslutning, men det er interessesant å følge utviklingen av de samme tanker over en såpass lang tidsperiode.

1 januar 2020 vil Moss og Rygge bli én kommune. Da vil det være 77 år siden Moss og Jeløy ble koplet til hverandre, selv om den endelige godkjenning først kom noen få år senere.

Det er sagt at å forstå og vente er framgangens store hemmelighet.

Kilder:

Det ariske idol – forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Forfattere Terje Emberland og Bernt Rougthvedt

Ragnarok – uavhengig nasjonalt tidsskrift for samfunnsspørs-mål, politikk og kunst. Redaktør: Hans S. Jacobsen

NS, fra parti til sekt. Forfatter Hans Olav Brevig

Moss bys historie 1880-1990. Forfatter Nils Johan Ringdal

Moss Roklubb 1927-1952. Forfatter Per Schulstad

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag345
Igår506
Denne uka1306
Denne måneden8939
Totalt2135965

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown