Strandsitteren artikler
Hoppbakken var brattest i Moss
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 05. juni 2021
Av Ole Peder Kjelstadli
NRK Østfold skrev på sine nettsider i 2007 at i 1933 lå den bratteste og største hoppbakken i landet på Jeløy i Moss. Videre fortelles det at herrene Bjarne Elvsås og Per Edfeldt hadde funnet ganske unike bilder fra en svunnen tid.
De hadde gravd fram ukjente filmer fra loft og kjellere i Moss og samlet dem på en egen dvd, hvorav en er fra et hopprenn på Refsneskollen i 1933, og viser et bakkerekordhopp på 58 meter. Det var ganske bra den gangen, faktisk norsk rekord. Bakken var så bratt at hopperne var redde for å hoppe så langt at de havnet i sjøen. Til sammenligning ble det første egentlige «tårnet» i Holmenkollen satt opp i 1913, et 9,5 meter høyt stillas av tre. I denne utgaven av bakken kom bakkerekorden opp i 46 meter, av Jacob Tullin Thams i 1922. Trestillaset falt sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927. Det ble erstattet samme år av et nytt, 19 meter høyt stillas.
Hoppsporten svært populær
Under Holmenkollrennet 1939 ble bakkerekorden forbedret hele 7 ganger, sist til 62 meter av svenske Sven Selånger. Hoppsport har vært en populær sport i hele Norge helt siden Husebyrennene startet i Christiania i 1880-åra, forløpere til Holmenkollrennene.
Jenter i skihopping har imidlertid vært en realitet siden de første organiserte rennene på 1800-tallet. Den første kvinnelige skihopper vi vet om, var 16 år gamle Ingrid Olsdatter Vestby, som hoppet i rennet i Nordbybakken i Trysil i januar 1863. På 1890-tallet arrangerte Asker Skiklubb skirenn med klasse for damer, deriblant «Landsrennet for Damer» i 1896 og 1897. Først på 2000-tallet fikk kvinner konkurrere på linje med de mannlige hopperne. Også i Moss ble sporten populær, og mange hoppbakker der man kunne hoppe fra 6 til 60 meter, ble bygd. Ofte sto unge gutter, uten egne hoppski, for byggingen.
Hoppbakken ved Skihytta i Moss heter Hyttebakken og er ifølge boka “Skigleder i løyper og bakker - Moss Skiklubb gjennom 75 år”, den nyeste hoppbakken i Moss. Den ligger ved siden av Skihytta og sto klar i 2003.
Ødelagt av hærverk
Mossebakken var Moss Skiklubbs offisielle bakke fra 1928 til 1958. Ny bakke ble bygget 1959, og den fungerte til den ble ødelagt av hærverk i 1980-åra og ble revet 2011. K-Point var 30 meter. Det første hopprennet ble holdt den 26. februar 1929. Store renn før 2. verdenskrig var hovedkretsrennet for Østfold i 1931 og landsrenn for hopp og kombinert i 1938, med Asbjørn Ruud som vinner av klassen 17-20 år.
I 1950-årene deltok storhoppere som Thorleif Schjelderup, Asbjørn Ruud og Arnfinn Bergmann i Mosse- bakken. I 1951 ble det uoffisielle norgesmesterskapet for old boys lagt til Mossebakken.Moss Avis skrev i september 2006 at det var et voksende hoppmiljø i Moss, og derved økte behovet for å gjøre noe med den gamle Mossebakken. Olaf Kant, leder av hoppgruppen i Moss Skiklubb, uttalte at det var generasjoner som ventet på å bruke Mossebakken. Det var en flott bakke, og de som drev med hopp hadde lyst til å bevare den. Han hevdet at de fleste mossinger ved en eller annen anledning hadde prøvd bakken, så det ville være leit hvis den måtte legges ned.
Vanskelig avgjørelse
Olaf Kant (på bildet under) var en drivkraft innen hoppmiljøet i Moss. Han så et økende behov for Mossebakken, men var usikker på om det lot seg gjøre for Moss Skiklubb å restaurere og drifte bakken. Skiklubben satte ned en komité, ledet av Olaf Kant.
Komiteens mandat var: «Komiteen nedsettes for å vurdere behovet for en stor hoppbakke i Moss. Komiteen må vurdere hvorvidt det er mulig å sette i stand Mossebakken, herunder kostnadene ved en fullstendig opprustning, kostnadene ved vedlikehold og oppgradering av en oppusset hoppbakke, og kostnadene ved en eventuell rivning. Det må også redegjøres for hvilket ansvar Moss Skiklubb har for Mossebakken og hvilket skadepotensial den kan ha. Det skal også redegjøres for forholdet mellom Hyttebakken og Mossebakken, herunder hvorvidt disse overlapper og utfyller hverandre.»
I februar 2010 meddelte Moss Avis at akere hadde ødelagt hoppbakken selv om skiklubben hadde satt opp en skilt med følgende tekst: «Vis hensyn til skiklubbens dugnadsarbeid. Vennligst ingen aking i hoppbakken.» Etter at bakken i flere tiår var blitt utsatt for hærverk, og det at den ikke hadde vært i bruk, ble Mossebakken revet i 2011.
Å sette ut for Refsneskollen kunne være en nifs opplevelse for det ga hopperne følelsen av at de landet i havet.
Refsneskollen brattest i landet.
Hoppern Skiklubb ble stiftet i 1931 av ski- interesserte unge menn fra Hoppern og Jedderen. Klubben var tilknyttet Arbeidernes Idrettsforbund, AIF. Klubben bygde to hoppbakker på Jeløy. Det var Store Refsneskollen i 1933 og Lille Refsneskollen, også kalt Kula, i årene rett før 2. verdenskrig. Hoppern Skiklubb ble slått sammen med Sportsklubben Sprint- Jeløy i 1947.
Karin Behn Skjævestad skrev i byhistoriske magasinet Moss i 2007 at da Hoppern skiklubb ble stiftet, var ett av målene å skaffe klubben en hoppbakke av virkelig klasse.
Bakkekomiteen dro på befaring i Refsnesskogen og fant snart et flott bakkeemne. De kontaktet ekteparet Boeck, som ga klubben tillatelse til å opparbeide en hoppbakke, og de fikk disponere grunnen til bakken omkostningsfritt. Etter en imponerende innsats sto Refsneskollen ferdig i 1933. Refsneskollen var kjent for å være krevende å hoppe i, fordi hopperne kom så høyt ut fra hoppet. OL-sølvvinner 1932, Hans Beck fra Kongsberg, sa følgende:
«Da jeg gikk opp stigen til stillaset på Refsneskollen, lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Bakken var utrolig bratt, og hoppet lå helt ute på kulen. Jeg visste ikke om jeg kom til å lande midtfjords eller på torvet i Horten.»
Den store bakken har ikke vært i bruk etter 2. verdenskrig. Restene av Refsneskollen finner man ved å gå ned ved nordenden av Utsynet 52. Der treffer du raskt restene av ovarennet. Unnarennet lå ved Refsnesalleen 87. Hoppern skiklubb bygget også en mindre hoppbakke, Lille Refsneskollen, sør for Refsnes Gods. Med penger fra tippemidlene og Moss kommune ble hoppbakken Lille Refsneskollen utbygget. Den var til bruk for skolene og de minste i klubben. Denne bakken ble lagt ned da den store utbyggingen på Refsnes begynte i begynnelsen av 1960-årene. Restene av den lille bakken ligger bak lekeplassen ved Kalven på Refsnes.