Strandsitteren artikler

Samtale med to mossedamer på Solitun Seniorpensjonat

Av Jon Gundersen og Per Vorum (foto)

På Solitun Seniorpensjonat på Klommesten, det tidligere Hjem for eldre, treffer vi to av beboerne, Laurie Bagn, født 1924, og Unni Wiborg, født 1919. De to er i god form og strålende humør den dagen vi treffer dem på pensjonatet. Her er deler av historien de fortalte oss.

Til sammen er Laurie «Lillemor» Bagn og Unni Wiborg 195 år. Her i godstolen på Solitun Seniorpensjonat.

 Laurie «Lillemor» Bagn forteller: - Jeg vokste opp på Vestre Øre gård som lå noen hundre meter fra her jeg bor nå. Stabburet hadde en forhistorie som lensmannsarrest da Vestre Øre var lensmannsgård for Rygge og Jeløy og rettslokale for Rygge herred. Lauritz Brandstrup var eier. Jeg er oppkalt etter Lauritz Brandstrup, som eide Vestre Øre fra 1908. Moren var niese til Brandstrup. På gården drev Brandstrup med griseoppdrett og hadde et stort drivhusgartneri hvor han blant annet produserte tomater og agurker, samt krysantemum på høsten. Griseholdet var langt det viktigste, Det var også et blomkåljorde, og det ble i tillegg dyrket spinat, poteter og korn.

Flere historier er knyttet til Brandstrup, som var kjent for å være en nøktern og sparsommelig mann. Han var likevel en person som visste å kle seg etter datidens moter. Lauritz hadde en spaserstokk med sølvhåndtak og en lysegrå Edenhatt som han gikk med.

Moren Anna Sophie overtok Vestre Øre i 1951, senere ble det Lauries bror Arne W. Løken som kjøpte gården. Finn Engebretsen, som først leide og senere kjøpte gården, produserte blomster og store mengder kruspersille. Løken beholdt noe av tomta, hvor han satte opp garasjer som ble leid ut til beboere på Ørejordet.

Hage i engelsk stil
-Den opprinnelige hagen var holdt i engelsk stil med rundbed, solur og lysthus. I rundbedet ble det plantet peoner med store blomster i rosa, røde og hvite fargenyanser. I selve hagen var det roser og under vinduene var det blomsterbed. Mesteparten av hagen ble gravd opp og forandret under krigen. Vestre Øre består i dag kun av hovedbygningen fra litt før 1910, som ble gjenoppbygd etter en brann, samt et anneks. Det hadde tre stuer, «Finstuen», «Peisestuen» og «Spisestuen» og møblert etter datidens moter og idealer. «Peisestuen» hadde klebersteinspeis som ga varme helt til dagen etter hvis man fyrte i den om kvelden. Fra «Peisestuen» var det åpning ut mot en glassveranda hvor vi kunne sitte i lyse sommerkvelder. De fleste kjenner eiendommen i dag som Øre Villa Kro. Bydelskroa som de senere år blitt brukt som uoffisielt klubblokale for både MFK-supportere og Liverpool-supportere.

Privatskole og Høiden skole
Vi spør om Laurie kan fortelle noe om skolegangen: -De tre første skoleårene gikk jeg på privatskole flere steder i byen hos frøken Elisa Kahrs. Det var 8-10 elever i klassen fordelt på begge kjønn. I religionstimene leste frøken Kahrs fra Gustave Dorés billedbibel, og særlig historien om Flodbølgen skremte meg. Når det var hyggetimer ved for eksempel bursdager, spilte vi gnav. Laurie begynte i 4. klasse på Høiden skole med Bendik Hafstad som klasseforstander. Det var nærmere 30 elever i klassen. Åge Fjeld, Karl Hans «Nært» Onstad, Leif Ekeland, Knut Nilsen og Falstad gikk i samme klasse.

Laurie tilhørte det nest siste årskullet som fikk sin videre skolegang på Høiden skole i Rygge. Etter byutvidelsen i 1938, ble Høiden skole liggende i Moss. Fra da av var det kun 1.-4. klassetrinn som gikk på denne skolen.

Det som i dag er Øre Villa Kro var hovedhuset på Vestre Øre. Trygve og Henrietthe Lauritzen forbereder sommeren.

Vinket til de gamle
Laurie forteller at hun fulgte mormoren til Klommesten en gang tidlig i 1930-årene. Mormoren gikk med to stokker og kunne ikke gå alene. Da Laurie og mormoren kom fram til gården, fikk de søte småkaker av de to gamle frøknene Solie som bodde der. De hadde lange kjoler som fulgte kroppens linjer, smale om midjen og trange overdeler med hvite fichier, eller kniplinger. -Hver gang vi barn passerte Melløs aldershjem, brukte de eldre beboerne å sitte på en benk ved innkjørselen. Småpikene fikk beskjed av foreldrene sine å neie hver gang det satt noen der. Jeg tror det var for å vise respekt og være høflige overfor de gamle, smiler Laurie.

Den staselige hovedbygningen på Melløs gård var på denne tiden tatt i bruk som aldershjem, og mesteparten av jordeveien var forpaktet som gårdsbruk.

Epleslang, bading og kino
-Kaptein Fredrik Solie, som eide og drev nabogården Østre Øre, tok mange på fersken da de stjal gulrøtter. Det var sjelden han fikk has på noen av guttene, men de kunne høre ham rope: «Dere må komme og sette dem ned igjen!»

En annen og langt mindre plagsom aktivitet for jordeierne, var når barna dro til sjøen for å bade. - Vi badet mest på Kleberget og det var flere stier gjennom skogen som førte ned til stranda. De aller minste hadde korkbelter sydd inn i grovt seilduksstoff fra Helly-Hansen, forteller Laurie.

-En dag i uka var det forestilling på Tivoli kino i Storgata. Der var det lange køer. Mannen som prøvde å holde orden på rekkene hadde en slitsom jobb. Hver uke var det også søndagsskole på Høiden skole. Søndagsskolelæreren het Aksel Olsen, og han hadde sykkelverksted ved Ryggeveien.

Speiderjente ble mosseprinsesse
Etter folkeskolen i 1938 fortsatte Laurie på middelskolen, og hun husker spesielt organist Sigurd Islandsmoen i musikk. - Jeg husker lite fra Mosseutstillingen, men speiderføreren min, Inger Svensson, ble kåret til Mosseprinsesse. Etter endt middelskole i 1941, fikk jeg jobb på tannlegekontoret til Sveindal i Standardgården. Laurie bodde på Vestre Øre gård de fire første årene som gift, men flyttet sammen med ektemannen til Frogner i Oslo i 1951. Laurie flyttet tilbake til Moss, hvor broren Arne bodde, i 2006.

Unni Wiborg forteller:
-Helt fra Tupsi og Johan Galtungs etablering av foreningen Hjem for Eldre i 1958, har jeg vært medlem av stiftelsen Solitun. «Tupsi og Jens Fr. Galtungs Fond til Beste for Hjem for Eldre» står igjen etter ekteparet.

Unni var født på Lysaker i Vestre Aker. Det første skoleåret gikk hun hos en guvernante, eller det vi kaller en privatlærerinne.

På skolen for 90 år siden
Det ble ganske annerledes da hun begynte i 2. klasse på Lysaker folkeskole i 1926. -Når skoleklokka ringte inn, måtte vi stille opp to og to. Frøken hentet oss og vi marsjerte pent inn. Den første timen begynte gjerne med salmesang, eller opplesning av Fader Vår. Inne i klasserommet sto dobbeltpultene ordnet på rekker og rader. Pultene hadde skråstilt pultlokk og sittebenk som var bygd sammen med et fotbrett. Under pultlokket var det rom for bøker og skrivesaker. Blyant ble brukt til kladdearbeid, penn og blekk til innføring da vi begynte i 4. klasse. Pennen var todelt med skaft og splitt. Blekkhuset sto plassert i et hulrom i pulten.

Til Feste Nordre
Da Unni var 21 år, flyttet hun med ektemann Reidar Wiborg jr. til Vesteråt som var utskilt fra gården Feste Nordre i Rygge. Feste Nordre var hovedbøle og samtidig slektsgården til Johan Fæstes datter og enearving, Margot. 

Denne trivelige barneskulpturen ønsker velkommen til Solitun Seniorpensjonat hvor Laurie Bagn og Unni Wiborg bor.

- Hun var enestående og hjalp til med mat under krigen. Hovedbygningen og uthusene på Feste Nordre ble rammet av flere branner, og kun stabburet er tilbake i dag. Jordene er nå tilleggsjord til Dyre Søndre. På Feste Nordre ligger også Kobbeslett, som var det første feriestedet byborgerne brukte. Kobbeslett er i dag delt i Nordre og Søndre Kobbeslett.

Familien Wiborg bodde i landlige omgivelser, og det var et par hundre meter til nærmeste nabo, som var Leiv Helly-Hansen på eiendommen Glitre. I hjemmefronten -I de fire siste årene av krigen var jeg aktiv i hjemmefronten. Reidar jr. var registrert i Milorg-område 1121 under Moss og Jeløy. Det var mange Milorg-vennlige og gode jøssinger på Festelandet i Rygge. Flere ganger hadde vi overnattinger i stua. Det var gjerne en åtte-ti 18-åringer som skulle sykle «på skogen» tidlig dagen etter. Jeg sydde om og tilpasset militære klær som kom fra britiske flydropp i Våler- og Svinndalskogen. Rolv Erik Martinsen, kalt «Lange-Martin», var en av guttene. Jeg lagde også mat til dem, for det ble blant annet dyrket mye poteter hos Margot Fæste. Under krigen hadde vi høns og sauer på Vesteråt. Melk hentet vi hver dag hos Karl og Astrid Fæste.

Startet Kraftex
Ektemannen Reidar Wiborg jr. etablerte i 1941 fabrikken Kraftex i Værftsgata på Jeløy, men flyttet i 1951 til Værlegata. Den første produksjonen var av papirsekker. Det var gode tider etter krigen, og bedriften etablerte flere firmaer. Kraftex var involvert i produksjon av isoleringspapp, trafikkskilt, bleier, papir en gros med mer. Det meste av bedriften ble solgt i begynnelsen av 1970-årene.

• Forrige
• Neste