Strandsitteren artikler

Fra krematorium til seremoni- og konsertsal

Av Ole Peder Kjeldstadli

På 2000-tallet har innføring av strengere utslippskrav for krematorier gjort det nødvendig å oppgradere mange krematorier i Norge, også i Moss. Støv, tjærestoffer og kvikksølv veltet ut av den mer enn 60 år gamle ovnen i form av beksvart røyk i lav høyde over nabolaget.

Strengere utslippskrav førte til en konsolidering av kremasjonsvirksomheten i færre krematorier. En rekke krematorier drev i flere år på dispensasjon med et tak på 200 kremasjoner i året.

 

Krematoriet er en av de mest kjente funkisbygningene i Moss. (Foto: Jan Kronberg)

På den tiden hadde Moss rundt 250 kremasjoner årlig. Det ble diskutert å bygge nytt krematorium på Jeløy, og mange mente det ville være den økonomisk beste løsningen. Byggetegningene var klare, og beregninger viste at et nytt krematorium ville koste cirka 17,2 millioner kroner. Selv om Moss kjøpte kremasjonstjenester i Sarpsborg var det ment som en foreløpig ordning og utelukket ikke bygging av nytt krematorium. Krematoriet ble stengt 1. mai 2001, men selve seremonien kunne fortsatt foregå i Moss krematorium, og det var meningen at seremonisalen skulle rustes opp, selv om politikerne fortsatt gikk inn for å bygge et nytt krematorium.

Lang føljetong
Føljetongen om Moss krematorium ville ingen ende ta. Først ble den mer enn 60 år gamle ovnen stengt for godt etter i flere år å ha representert et vesentlig forurensingsproblem for tålmodige naboer. Meningen var imidlertid å opprettholde bruken av kapellet og seremonisalen, mens selve kremasjonstjenesten skulle kjøpes fra Sarpsborg. Men slik gikk det ikke. Før jul i 2002 sviktet krematoriets orgel. Da ble dørene stengt og strømmen slått av. Nå trengtes en temmelig dyr reparasjon. Orgelet i krematoriet var et klenodium og ett av de fineste gravkapellorgler i landet, og absolutt verdt å reparere.

Orgelpipene er fra forrige århundreskifte og stammer fra orgelet i det gamle kapellet. De har en så flott klang at de ble flyttet over til krematoriet da det var nytt.

Nytt krematorium?
I løpet av noen år skulle et nytt krematorium stå ferdig på Jeløy, kostnadsberegnet til cirka 18 millioner kroner. Byens budsjett for 2002 og økonomiplanen for perioden 2002-2005 la inn penger til nytt krematorium på Jeløy i siste del av fireårsperioden med eventuell byggestart i 2004, muligens i 2005.
I november 2002 kom imidlertid dødsstøtet for nytt krematorium. Rådmannens forslag til budsjett for 2003 inviterte til å si nei til bygging av nytt krematorium. Fra 2003 foregikk de fleste begravelser i Moss fra Jeløy kapell, og slik skulle det være inntil videre. Jeløy kapell hadde kapasitet nok. Noen gravferdsseremonier foregikk imidlertid i Moss kirke.

Økning av kistebegravelser
Etter at selve kremasjonsprosessen ble overført til Sarpsborg, økte tallet på kistebegravelser i Moss. Dette var en ventet utvikling, ikke minst av økonomiske årsaker. Kremasjon ble nærmere 10.000 kroner dyrere for de pårørende. Problemet i Moss var at kirkegården på Høienhald er forbeholdt urner. Det betydde at kistebegravelsene måtte foregå på Jeløy, og der var det bare 70 gravplasser igjen.

Garasje og redskapsbod
Situasjonen utviklet seg slik at krematoriet på Høienhald ble stengt på ubestemt tid. Utrolig nok fungerte krematoriet en tid som redskapsbod og garasje. Hvor ble det av respekten for en interessant funkisbygning fra 1937, en bygning befinner seg på Riksantikvarens liste? Foran freskomaleriene sto den elektriske kirkegårdsbilen i «selskap» med gressklippere og annen redskap. Dette ble brukt slik fordi kirkegårdens opprinnelige redskapshus var i en så dårlig forfatning at de ansatte ikke lenger tok sjansen på å bruke det, rett og slett av frykt for å få taket i hodet. Selv om krematoriet var preget av forfall, hadde Riksantikvaren nedlagt forbud mot vesentlige ombygninger, men definitivt ikke mot vedlikehold. Dessuten satte en kald vinter uten oppvarming også sitt preg på salen. Flere steder flasset murpussen av og takplatene var i dårlig forfatning. Selskabet til Moss Bys Vel fikk mange henvendelser om situasjonen og vellet hadde ved
selvsyn registrert krematoriets sørgelige tilstand og stilte seg derfor i spissen for en folkeaksjon.

Fortsatt seremonisal?
MKEiendom var rede til å sette krematoriet såpass i stand at det skal kunne brukes til seremonisal. Forutsetningen var imidlertid at kirken meldte at den hadde bruk for bygningen. Eller sagt på en annen måte: ønsket kirken å ha to seremonisaler i Moss? Dette utviklet seg til å bli en lei sak. Alle ønsket selvfølgelig at krematoriet skulle bestå. Men så lenge det ikke ble tatt noen avgjørelse om krematoriets fremtid, var det lite MK Eiendom kunne gjøre.
Moss krematorium hadde lidd av manglende vedlikehold i mange år før det ble stengt fordi eiendommen falt mellom flere stoler: Kommunen har ansvar for kirkebygg, men krematoriet er ikke vigslet, ble det hevdet, i motsetning til kirkene og kirkegården. Spørsmålet var om det er kirken eller brukerne som skulle betale for vedlikeholdet.

Kronerulling for Moss krematorium
Ordfører Gretha Kant hadde møte med blant andre kirkevergen og MKEiendom. Og alle var rystet over forholdene. Det måtte komme en avklaring.
Selskabet til Moss Bys Vel satte i gang en prosess for å få restaurert Moss krematorium. Men en innsamling måtte til for å finansiere det. Man trengte nærmere 200.000 kroner til for å sette i stand seremonisalen til en pen og verdig standard. Resten av oppussingen måtte forbli Moss kommunes ansvar, som eier bygningen. 60.000 kroner sto allerede på kontoen til denne aksjonen. Dessuten lovet Gjensidige NOR i Moss 30.000 kroner, Sparebanken 1 hadde tidligere gitt 2000. Selskabet til Moss Bys Vel og Selskabet til Moss Bys forskjønnelse ville også bevilge penger, det samme ville Moss pensjonistforening.

Ikke på dugnad
Så kunne man endelig se et svakt lys i tunnelen, det ble satt et mål å åpne seremonirommet til påske i 2003 etter at Moss Drift og Anlegg hadde lovet at det gamle redskapshuset skulle være satt i stand og kunne tas i bruk før jul 2002, selv om arbeidene ikke var påbegynt ennå. Da var det iallfall ingen grunn til å bruke krematoriet til lager.

Når seremonihallen var tømt, kunne MKEiendom begynne å pusse opp.. Moss Bys Vel forskutterte penger til å sette i stand redskapshuset og finansierte oppussingen inne i seremonihallen.

Det viste seg at orgelet kunne repareres. Det var gammelt og reparasjon trengtes. I verste fall kunne det erstattes av et nytt, enklere orgel. MKEiendom sa seg for øvrig villig til å leie inn et.

Det gjensto nå å avvente at kirken skulle gi et signal om hva kirken ønsket. Med bare én seremonisal (Jeløy kapell) for hele kommunen, fikk mange en ubehagelig opplevelse av at begravelsene foregikk «på samlebånd». At bysidens eneste seremonisal for begravelser gjentatte ganger måtte lukke dørene, slik at folk som ikke har noen tilknytning til Jeløy kapell måtte «stå i kø» for å få sine nærmeste gravlagt, var mildt sagt uverdig. Parodien på Høienhald var snart fullkommen, skrev Moss Avis. Restaureringsarbeidet kom i gang i 2004. Det ble leid inn lokale malere til å gjøre jobben, først innvendig, og så skulle taket utvendig impregneres.

Høytidelig gjenåpnet
1. desember 2004 var det en liten høytidelighet med overlevering til kommunen, og fra da av kunne seremonisalen igjen brukes. Ivar Ernø ønsket de rundt 20 fremmøtte velkommen. Fredrik Th. Bolin bidro med et historisk tilbakeblikk på Moss kirkes og krematoriets historie, og han leste blant annet et utdrag fra Moss Avis den gang om vigslingen og innvielsen av krematoriet.

Orgelet var reparert. Nytt høyttaleranlegg varmontert. Vegger og tak innvendig var malt. Ytterveggene var malt og behandlet slik at fuktighet ikke lenger kunne trenge inn. Fuktighet utenfra var nemlig med på å ødelegge murpussen innvendig.Det eneste som ikke var rørt, var det store fondmaleriet. Og krematorieovnen skal fortsatt ikke brukes, kremasjonene skal fortsette i Sarpsborg.

Seremonirommet brukes også til ikke-kirkelige gravferder og konserter. (Foto:Jan Kronberg)

Konsert med mystiske personer
I april 2005 ble imidlertid krematoriet igjen stengt en kort tid. Orgelet streiket, men dette ble utbedret, og i den senere tid er krematoriet til og med brukt som konsertsal.

I august 2013 spilte Aage Kvalbein i Moss krematorium, og anmelder Stian Omenås skrev at Moss krematorium er et mektig og alvorspreget rom som var vakkert opplyst i levende lys av lysdesigner Ole Rømer Sandberg.

Dette må imidlertid ha vært en i overkant skummel cellokonsert, og de fikk uventet besøk av politiet. Det var på bakgrunn av tips fra flere naboer til krematoriet. De hadde sett utkledde mennesker og fakler der, og fant det unaturlig. Etter en liten stund ble politiet oppmerksom på at den mistenkelige aktiviteten var en av de seks Bach-konsertene som ble arrangert av Arenas sommerfestival 2013.

Bevaring som funkisbygg
I 2009 vedtok formannskapet enstemmig at Moss kommune som eier må bevare følgende eiendommer: Krematoriet, Parkteatret, Bytårnet og hovedbygningen på Alby gård. Bevaringen av de fire eiendommene er en del av Kommunedelplanen for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Moss. Etter at bygget ble rehabilitert i 2004, er ikke krematorieovnen lenger i bruk. Byens kremasjoner utføres ved krematoriet i Sarpsborg. Men krematoriet brukes som seremonirom ikke bare ved kirkelige gravferder. Også Humanistisk gravferd, som er en minnehøytidelighet hvor den avdøde er i sentrum, avvikles her. Seremonien gjennomføres på et rent menneskelig, humanistisk og verdslig grunnlag, uten religiøse innslag.

Kilder:
Inger Marie Ruud: Den som dør, får se Ulike utgaver av Moss Avis
Wikipedia
Tidsskrift for den norske legeforening nr. 8 - 2001 Kulturdepartementets nettside

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag112
Igår404
Denne uka2501
Denne måneden9981
Totalt2489083

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown