Strandsitteren artikler

Bjerget - 'Bærja'

Tekst og foto Arild Austad

På et gammelt kart over Moss fra 1834 finner du området 'Kullebund'. Folk sa helst 'Kølabånn'. Navnet forteller om en virksomhet som nå har opphørt her, men som var svært viktig for noen hundre år siden. Det var kullmiler som produserte trekull til industrien. Området ligger øst for Kongens gate og er et kupert boligområde med bratte skrenter og bare fjellrabber i dagen – det er Bjerget. Gammelt folk på Bjerget vil si at området Bjerget starter der veien Bjerget begynner; ved nr. 2 . Der slutter Wulfsbergs gate. Noen vil i dag si at deler av Wulfsbergs gate og Nedre Bjerget må regnes med til området Bjerget.

Bjerget sett fra Myra parkeringsplass, 2009

Bjerget ble bebygd på begynnelsen av 1800-tallet. En av byens velstående menn; grosserer David Crystie sr. kjøpte eiendommene Nordre og Mellom Kullebunden og leide bort grunnen til boligtomter. De som slo seg ned her, hadde jobber på bedriftene rundt fossen. Etter de første nybyggerne kom det snart flere. I løpet av 25 år var det tett med hus i Bjerget.

Gårdene fikk navn og historier knyttet til seg, og mye er fortsatt bevart. "Slottet", "Ugreiegården", "Hybel'n" og "Smia" er eksempler på slike navn.

De som bodde på Bjerget for 100 år siden
I folketellingen fra 1910 finner vi opplysninger om 23 eiendommer på Bjerget. Nr. 12 nevnes ikke, og for nr. 18 er det ingen opplysninger. Men ellers er det rikelig med opplysninger som gir et innblikk i livet her tidlig på 1900-tallet. Det bodde 274 mennesker med adresse Bjerget (nr. 1 - nr. 25). Litt under halvparten av beboerne var eldre enn 20 år. Det var en husstand med 8 barn (20 år og yngre), i to var det 7 barn. Fem husstander hadde 6 barn. Ellers var mellom 1 og 4 barn det vanlige.

Det kunne være flere husstander i hvert hus. Det vanligste er en, to eller tre husstander i hvert hus. Flest bodde det i Bjerget 14, med åtte husstander, i alt 39 mennesker. I nr. 21 var det sju husstander med til sammen 35 mennesker. I nr. 11 bodde det 27 mennesker, i nr. 8 bodde det 19, i nr. 6 bodde det 16. I fire hus bodde det mellom 8 og 11 mennesker. I noen andre bodde det mellom 2 og 6. Det må ha vært riktig livlig på Bjerget i den tiden!

Arbeidslivet - 1910
Når det gjelder yrker, så var de fleste mennene arbeidere. Av fabrikkarbeidere finner vi 52 menn - de aller fleste på Cellulosen (M. Peterson & Søn) og møllene, en del på Gerners gjærfabrikk, Moss Preserving og Moss verft.

Bilde fra 1930-tallet. Bjerget er småhusområdet mellom Nedre Vansjø i forgrunnen og Mossesundet i bakgrunnen.

Noen er håndverkere: en snekker, en bøkkerarbeider, en skomaker, en sadelmakerlærling, en murerhåndtlanger, en skreddersvenn. En er vogn- mann, to er kjørekarer, en er sagmester, to er fyrbøtere, tre er sjømann, tre er bryggearbeidere, åtte er løsarbeidere/dagarbeidere. En er visergutt, og en er skraphandler.

Mange av kvinnene er yrkesaktive: Fjorten er fabrikkarbeidere - de fleste på Moss Preserving. To er sekkelappersker, to er syersker, en er tjenestepike, en er setterske i et boktrykkeri, en er kasserer på el-verket, fire er vaskepike/vaskekone. På tolv kvinner er det oppgitt husgjerning. To er huseier. En er modedame.

En ’titt inn’ i noen hus
I Bjerget nr. 1 bor en enke, 73 år, alene på kvisten. Hun er sekke- og lappesyerske og har husleie på 48 kr året. I nr. 3 bor en sagmester, 84 år og hans 38 årige ugifte datter. Hun driver husgjerning. De betaler 120 kr året.
I nr. 4 - 1 bor en møllehakker med hustru - begge 55 år. Hustruen og den 17-årige datteren arbeider ved Moss Preserving. Den 12-årige datteren driver husgjerning. Sønnen på 20 år er sjømann.
I nr. 5 bor en skreddersvenn med hustru og 7 barn i alder 0 - 16 år. Husleien er 180 kr året. De er eneste familien i det huset.
I nr. 6 bor en 37 år gammel enke. Hun er husmor og fabrikkarbeider på Moss Preserving. Sammen med henne bor tre barn (3, 4 og 12 år). De har årlig husleie på 84 kr.
I nr. 9 bor en 77 år gammel sagarbeider med datter, 36 år. Hun er ugift og steller for far.

De ikke-yrkesaktive - 1910
Tretten personer har offentlig understøttelse. De aller fleste er i alderen 60 - 70 år. Den eldste er en enke på 78 år, som bor alene og har 4 kr måneden i husleie.

Bjerget nr. 7 - 1985
Harald Hultengreen forteller i MOSS Magasin 1985 at mange hus er revet i Bjerget/ "Bærja" i Moss. Men fortsatt kan en i visse deler av Bjerget ane fordums tider. Det eldste huset på Bjerget i 1985 er Bjerget 1. Iflg Hultengreen ble Bjerget nr. 2, 3, 5
og 7 bygd i årene 1822-1825.

Bjerget nr. 7 ligger der mer eller mindre som før, mens andre har blitt utsatt for voldsom modernisering. Bjerget nr. 7 ble bygd av Jens Pedersen. Han bygde den lave delen av bygningen, ca 1822. Jens Pedersen solgte til vekter Johan Christensen, som også var brannvakt om natta. Jens Pedersen bodde dermed like i nærheten av brannutsikten med brannkanonen. I årenes løp har det bodd folk med forskjellige yrker i Bjerget nr. 7. Det har vært vektere, sagmestere og møllere. Kjendisen Jorunn Kristiansen - som ble Miss Universe nr. 2 i 1959 - bodde her.

Den lave midtdelen av bygningen ble påbygd i begge ender. Den ene delen, som inneholdt smie, 

ble i 1867 bygd om til bolig. To rom og kjøkken ble det. I mange år var det fjøs, grisehus og utedo i det høyere tilbygget. Senere er også denne delen av bygningen innredet til bolig.

Bedehuset - 1985
Hultengreen forteller at bedehuset står der fortsatt. Riktignok har det fått kjedelig, grå panel, men det har beholdt sin hyggelige fasong; med høy inngangstrapp og gammelt utelys på hjørnet. Det ble holdt både søndagsskole og gudstjenester i bedehuset.

Bjerget i 2013
En tur i Bjerget viser at mye er forandret. Mange hus er bygd om og andre er borte. Både nr. 7 og bedehuset borte, og sporene etter dem i ferd med å viskes ut. Vannposten ved nr. 8 er borte, men benken står der. Veiene i området er bredere. Høye busker og trær gror der bolighus sto før. Men vi finner fortsatt hus med de gamle adressene, og mange av eiendommene er riktig velholdte.

Husene i Bjerget ble ikke bygget etter en samlet plan for området, slik en gjør i dag. Og kanskje er det nettopp det som gir området den sjarmen det har.

Kongemonogrammet i Bjerget
I MOSS Magasinet 1992 forteller Christian Stenersen om et monogram hugget inn i fjellet. Det viser en kongekrone og årstallet 1879. Vi finner det på en fjellknaus like ved brannposten. Stenersen viser til kong Oscar II, som likte seg godt i Moss og var ofte på besøk på Jeløy. I 1879 var kongen så vidt innom byen i forbindelse med åpningen av Smaalensbanen. Og kanskje han da var en svipptur innom Bjerget. Dermed var det grunnlag for et varig minne om ham der. I dag må en lete en del før en finner monogrammet - det er ikke veldig tydelig.

Kanonen på Bjerget
Branndur'n var det lokale navnet på brannvaktkanonen på Nordre Bjerg. Den står fortsatt på samme plassen, men vaktbua den sto i er revet - i 1975. Det var en del av vakt- og varslingsanlegget i Moss. Det hørtes godt når kanonen ble avfyrt. Siste gang den var i bruk hadde de lagt i så kraftig ladning at vindusrutene singlet i husene omkring.

Kølabånn
Christian Stenersen forteller i MOSS Magasin 1992 om St. Hansfeiring på Bjerget. Det hele startet med salutt fra brannvaktkanonen. Så samlet folk fra alle samfunnsklasser seg nord på Bjerget der det var gjort klart til et stort bål. Koner solgte kaffe, kaker og smørbrød. Øl og vin var også å få kjøpt her. Noen opptrådte med visesang. Det var stort bål, fest og moro, musikk og dans. 

Kongemonogrammet i Bjerget.                                                     Kanonen på Bjerget.

Kilder:
Folketellingen 1910, Hultengreen
Harald: artikkel i MOSS Magasinet 1985
Stenersen, Chr: artikkel i MOSS Magasinet 1992
Rindal, NJ: Moss bys historie 1880 -1990

• Forrige
• Neste