Strandsitteren artikler

Paalsbo - en arkitektonisk perle på Jeløys nordspis

Av Svein Åge Lauritzen

I tidligere tider het det at søndre Jeløy var preget av lystgårder med overflod av mat og materiell velstand, mens det helt nord på Jeløy var en kamp for å overleve. Det var tidlig kjørevei fram til Nes hvor det var skole, bondegårder, et antall boliger og hellebrudd. Nesveien fortsatte nordover fram til Singelbukta. Den siste delen mot Kullebund var ikke ferdig før i 1957. Strømmen til samme sted var på plass i 1953.

 

Kåre Nilsen foran det arkitektonsk vakre Paalsbo, opprinnelig Østgården på Nordre Jeløy. Foto: Jan Kronberg

Kullebunden, også kalt Kølabånn på folkemunne, er et naturskjønt område helt nord på Jeløya. I Moss Jernverks tid var det her en stor kullmile som produserte trekull til masovnene på jernverket. Kullet ble hentet med båter fra Verket i Moss. Stedet for kullmila var valgt på grunn av god forekomst av løvskog. I dag kan vi finne spor etter kullmila.

To mindre gårdsbruk
Da Moss Jernverk var en saga blott, sto det igjen to mindre gårdsbruk på Kullebunden. Østgården lå lengst nord, med kort avstand til Bevøsundet som ligger mellom nordre Jeløy og Bevøya. Gården besto av et lite våningshus samt ei fiskehytte for garnredskap. Her levde folk av fisk, noen få husdyr og landbruksprodukter. Poteter og grønnsaker ble i sommersesongen rodd ut til lokale dampbåter som leverte videre til oppkjøpere i Oslo. Nabogården Kullebund lå mere sydøst og hadde god tilgang til Mossesundet. Begge gårder har god utsikt til Breviklandet og Son.

Østgården ble Paalsbo
I 1871 kjøpte Thorne Preserving i Moss Kullebunden for 5000 spesidaler. Årsaken var å sikre seg et egnet område i Kristianiafjorden for fiske av ansjossild. Stedet ble omdøpt til «Thornefiske». Gullalderen for ansjosfiske var over i tiden rundt første verdenskrig.

Kullebunden ble solgt til Paal og Sigrid Kaasen i 1923. De forpaktet bort jorda, og omgjorde Østgården til et sommersted. Paal var utdannet forstmann og kom opprinnelig fra Rena i Østerdalen. Han utvandret til Canada i 1917. Han dro videre til Argentina hvor han en kort tid arbeidet som gaucho (cowboy) på pampasen. Tilbake i Norge ble han en aktiv seiler, og i 1920 dro han og to andre til Antwerpen for å delta i seksmeterklassen med båten «Jo». De kom hjem med olympisk medalje i gull. Medaljen ble videre overrakt Son seilforening i 1995. Dette fordi familien følte tilknytning til Son og seiling gjennom sitt mangeårige opphold på Paalsbo som Østgården ble omdøpt til.

Nyklassisk stil
Det var ikke bare navnet som ble nytt. Paal engasjerte arkitekten Lars Backer for ombygging av Østgården til et landsted i nyklassisistisk stil. Resultatet ble vellykket. Det er blitt et hus med et harmonisk uttrykk som ligger vakkert i terrenget. Huset har en enkel og smakfull innredning. En større klebersteinpeis preger stua sammen med et spesielt gulv som består av en omramming med 3 brede langsgående bord og mindre brede bord på tvers av gulvet. Huset er godt ivaretatt av nåværende eier Kåre Nilsen, som selv bor på Kullebunden gård. Innredningen er i hovedsak fra da huset ble ombygd i 1923.
Arkitekt Lars Backer ble bare 38 år gammel. Hans etterord er at han var arkitekten som nesten ikke fikk gjort noen ting, men det som står igjen etter Lars Backer var banebrytende. Han var pioneren som fanget tidsånden da funksjonalismen sto foran sitt gjennombrudd. Hans hovedverk er Ekebergrestauranten (1929), Horngården på Egertorget (1930) og Restaurant Skansen (1927) på Kontraskjæret som til manges fortvilelse ble revet i 1970.

Kom via Son
Men Paalsbo (1923) står og viser fram sin klassisistiske stil når skip og fritidsbåter glir forbi ute i fjorden. Det er ytterst få kommuner utenfor Oslo som har arkitektoniske perler bevart etter Lars Backer, en av de første funksjonalistene i Europa. Familien Kaasen ferierte i flere decennier på Paalsbo. Hver sommer ankom Sigrid Kaasen med sitt barn og hushjelpen Marie. De reiste med tog til Sonsveien og ble fraktet videre til brygga på Paalsbo av en lokal fisker.

 

Paal Kaasen (t.h) med knestrømper og langpipe hygger seg foran peisen med en venn. (Foto: Privat)

Bukser og Berging A/S
Mannen Paal var travelt opptatt med å lede firmaet Bukser og Berging A/S, men dukket opp i helgene. Det hendte også at han tok snekka som lå i bøye på Frognerstranda i Oslo og tøffet ned til sommerstedet i fint vær. Det tok 4 timer. Firmaet til Paal disponerte flere slepebåter. En av disse tok en tur innom Paalsbo hvert år på vårparten og sørget for at sisternen ble rengjort og nytt vann påfylt. Paals tilknytning til Østerdalen kommer fram ved store tilhogde steinheller som ligger foran inngangen til huset og på terrassen. En helle er bordplate på et utendørs steinbord.

Paal og Sigrid fikk datteren Kari da Paalsbo ble innkjøpt. Mor til Sigrid ble forskrekket over at de skulle ta med en baby ut i ødemarken på Jeløy. Dette syntes hun var en dumdristig tanke og ville derfor spandere telefon på den nybakte familien. Som sagt, så gjort. Stolper ble satt opp over flere kilometer og ledninger strukket. Dermed var den første telefon på nordre Jeløy en realitet.

Kilder:
Biografi om Lars Bacher skrevet av arkitekt Ulf Grønvold:
Samtaler med Kåre Nilsen og Ulla Riseng

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag107
Igår404
Denne uka2496
Denne måneden9976
Totalt2489078

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown