Strandsitteren artikler
Parkteaterets historie 1937 – 1979
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 24. juli 2021
Av Arild Johnsen
Parkteaterets historie begynte med planer om å bygge boliger/forretninger i en ny gård i Dronningensgate 25. Denne gården ble sammen med Parkgården (Dronningensgate 30) tvers over gaten bygget i den moderne funkisstilen og tegnet av arkitektbrødrene Leif og Ernst Torp fra Oslo. Mossearkitekten Fr. E. Thoring ble engasjert i planleggingen av Parkgården, som sto ferdig i 1934. Byggmester var Sigurd Peterson.
Dronningensgate 25 ble oppført av byggefirmaet AS Moss Byggeselskap og har form av en nesten kvadratisk kube med flatt tak. Det er mønstermurt rød tegl i brystningene på fasaden.
Byggeselskapet ga arkitektbrødrene Torp oppdraget med å tegne en kino med plass til 700 personer. I mai 1937 ble det inngått en kontrakt med byggeselskapet hvor kommunen forpliktet seg til å leie kinoen på årsbasis. De kommunale kinoene gikk inn i en gullalder i 1936-37 med spilleinntekter på over 200.000 kroner. Det ble nedsatt en byggekomite utgått fra kinokomiteen hvor bl.a. redaktør Nils Gjerseth var med.
I begynnelsen av desember 1938 var bygget ferdig. Byggmester Sigurd Peterson var entreprenør og muremester Thor Thorsen var ansvarshavende. Med et så sterkt kommunalt engasjement var det kanskje ikke så rart at kommunen ved årsskiftet 1938-39 kjøpte den nybygde kinoen, som etter en navnekonkurranse fikk navnet Parkteateret. Kinoen fikk plass ved at underetasjen til Dronningensgate 25 ble tilbaketrukket, med synlige bærende søyler.
Inngangspartiet. Over inngangspartiet ble det bygget en framtrukket betongplate som ga plass til lysreklamen. Parallelle neonrør lyser opp og leder publikum inn.
Vestibylen var et praktverk i seg selv med en fondvegg som hadde bølget listpanel med staffering som skulle bevirke at veggen skiftet i tre farger etter hvor en står plassert i rommet. Motsvarende vegg hadde store glassfelter for å gi illusjon av en større bredde.
Kinosalen hadde indirekte belysning i fire farger og god akustikk. Den oppribbede bakveggen i salen og taket var i lys blå farge. På sideveggene var det et gult linstoff med diagonale sømmer. Det var til sammen 802 sitteplasser i salen og på galleriet.
Den flotte kinoen ble også benyttet som kommunal storstue ved større arrangement. Et kulturbygg som var byens stolthet i mange tiår etter krigen, ja, helt til opp på 1990-åra. Parkteateret ble innredet i tråd med 1930-tallets typiske kinoarkitektur.
Kinoen var i kommunal eie fra den ble åpnet 20. april 1939 til 1997, senere ble den privat drevet fram til 2001.