Strandsitteren artikler
Arne Magnussen om Bjørnsons nevø – Bjørn Kristensen
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 02. oktober 2021
Av Ole P. Kjeldstadli
Blant papirene etter Arne Magnussen finnes det også en omtale av redaktør og eier av Moss Avis, Bjørn Kristensen. Her følger portrettet Magnussen skrev, supplert med opplysninger Bjørn Kristensens barnebarn Elisabeth Vogt har.
.
Arne Magnussen Bjønstjerne Bjørnson Bjørn Kristensen
Arne Magnussen skriver at Kristensen kom til Moss med Bjørnson-glorien om sin panne. Som eier av Moss Avis greide han med små midler, men med stor journalistisk dyktighet å gjøre avisen, særlig blant arbeidere og i radikale kretser, til en meget populær avis.
Bjørnson-navet en trylleformel
Magnussen husker at som skoleelever sa guttene til hverandre når de så Bjørn Kristensen komme gående: «Ser du han, Bjørnson er onkelen hans»! Bjørnsonnavnet var ifølge Magnussen som en trylleformel. Bjørn Kristensen fikk på en eller annen måte rede på skolegutten Arnes innstilling overfor Kristensen. Da skolegutten mange år senere ble stortingskandidat, og Moss Avis skulle føre valgkamp mot ham, uttrykte Kristensen: «Jeg kan ikke riktig få dampen opp overfor Arne Magnussen, jeg vet han har beundret meg siden han var liten gutt».
En pressemann utenfra
Magnussen beundret Kristensen og sa han var en modig, ung mann. Moss var på mange måter en solid høyreby, en by sterkt preget av meget formuende, aristokratiske familier. Så kom denne unge mannen utenbys fra og blandet seg som pressemann inn i Moss bys stell og styre. Det var uhørt! Den tids mossinger var sterkt lokalpatriotisk preget, de gamle slekters mossinger. Det var den gangen, poengterer Magnussen, et visst skille mellom de innfødte (det blå blods mossinger) og innflyttere.
Hadde Bjørnson-preget
Bjørn Kristensen gikk modig og rank fram i kampen. Han var høy og slank, og Bjørnson-preget kjempet han den glade kamp. Hans skjold var alltid blankt, og han førte sin kårde med «megen eleganse». Bjørnsonpreget. Ingen av Bjørnsons fire sønner lignet slik på Bjørnson selv som nettopp Bjørn Kristensen.
Magnussen sier man må ha opplevd 1890-årenes Moss, og man må ha opplevd Bjørn Kristensen for å forstå ham og datidens Mossinger. I arbeiderkretsene, også utenfor disse kretser, men særlig blant arbeiderne var han elsket og beundret. En eldre mossemann fortalte en gang til Magnussen: «Bjørn Kristensen har gjort meget på den sosiale front, utrettet meget for arbeiderne, skjønt det er glemt nå».
Kristensen talte med varm
Magnussen beskriver et tog som gikk gjennom gatene. 1. maitoget var det. Som skolegutt sto han ved Uelands- gården i Henrik Gerners gate. Der gikk hans far i toget! Skolegutten Arne var stolt, hans gutteøyne tindret. Sammen med faren gikk den senere rektor J. R. Schreiner. De gikk mot en talerstol. Arne løp ved siden av toget. Toget var bare for voksne. På talerstolen sto selveste Bjørn Kristensen. Talerstolen var som skapt for nettopp ham! Kristensen talte godt, og han talte med varme.
Sluttappellen fremførte han med ekte følelse, og denne appellen levde videre i Arnes sinn: «Arbeidere, fremtidens Norge over våre grave blomstre skal som en Herrens have»! Disse ordene lød som røsten fra en profet. Det var som de var talt av høvdingen på Aulestad!
Bjørnson i Moss i 1897
Arne Magnussen beskriver Bjørnsons 17. mai-tale i Moss 1897. «Det ble en minnerig Dag da Bjørnstjerne Bjørnson holdt Festetalen for Folketoget. (Det ble siste gang han talte i Moss.) Bjørnson fikk Solen ret i Ansigtet og det generte den store Dikter i høi Grad, hvad han høilydt gav til kjende. Ved sin Tales ildfulle Glød henrev han Sindene slik, at flere av de kvindelige Tilhørere graat av bevægelse. Talen blev hyppig avbrudt av Salutskyting fra Skarmyrfjellet».
Kilder:
Wikipedia
Moss byleksikon
Arne Magnussen, Mappe 5
J.H. Vogt Med Moss Avis gjennom 100 år