Strandsitteren artikler
Den gang da alle veier førte til Alby
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 11. juni 2022
Av Svein Åge Lauritzen
November kan være en mørk og kjedelig måned. Det syntes ikke ungene i Moss i 1979. Da ble FNs barneår markert med en utstilling på Galleri F 15. Presis klokka 12.00 fredag 19. november foretok fylkesordfører Oddvar Olsen den offisielle åpningen ved å ake ned den 10 meter lange sklia som gikk fra verandaen i 2. etasje og ned til i et oppvarmet telt. Han havnet midt i høystakken på rumpa og med beina i været. Ungene som omkranset sklia frydet seg og lo høylytt. Så kunne de løpe opp trappa og gjøre det samme.
Teltet hvor sklia var plassert inneholdt også lekeskulpturer, som både barn og voksne kunne hoppe, krype eller klatre på. Her var også sangleker og aktiviteter. I løpet av to uker ble utstillingen besøkt av 23 000 store og små. Av disse var 115 skoleklasser,
16 barnehager samt foreldregrupper og andre. Det ble oppført 75 forestillinger av ulik karakter, i tillegg til de som publikum selv deltok i. I snitt ble det registrert 6 000 skliende voksne og barn på rutsjebanen daglig. Hvor mange eventyrfortellinger som gikk med vites ikke, men folkehøgskoleelever leste høyt i over 50 timer. I sminkerommet ble det malt rundt 2 000 ansikter.
Bli med inn og opplev en typisk dag på utstillingen
“Ikke døtt så fælt, a” , kom det på østfoldsk fra en liten pjokk som ble klemt mot døra til galleriet. Vi venter utenfor sammen med to klasser med 7-åringer. Endelig, under et stort trykk og forventningsfull jubel, blir vi dyttet inn. Første stopp er en eventyrkiosk. De andre raser videre, for bare øyeblikket etter å bli «fanget» av en klovn som forklarer enkelt og greit om utstillingens tilbud. Det tar ikke mange minuttene før ungene storøyd er inne i et omskrevet eventyr om Snøhvit og de 7 dverger. De grøsser i lett skrekk over den stygge heksa, og morer seg stort over prinsen som syntes det er flaut å kysse Snøhvit i alles påsyn. Etterpå deltar barna selv i stykket, noe de tydeligvis ikke har noe imot.
Galleriets 1. etasje er omdannet til en gedigen lekestue. Her finnes sminkerom, mulighet for å prøvespille, bråke med trommer eller tegne rett på veggen. I den merkelige kiosken som er dekorert som i “Tusen og en natt”, sitter en ekte prinsesse og leser eventyr på norsk, dansk eller svensk. I oppgangen til 2. etasje er tegneserier og barnelitteratur festet på veggen sammen med plakater laget av den norske kunstneren Iben Sandemose.
Alvoret er også med på utstillingen. Trailerens styrehus i naturlig størrelse minner om at det i 1978 i Norge ble 62 barn drept og 1782 skadet i trafikken. I fotgjengerfeltet foran traileren er det plassert iøynefallende barneskulpturer av den finske kunstneren Rauni Linkkos.
Andre steder i 2. etasje finnes et «TV-rom» som drøfter barns forhold til fjernsynet, kjempemøbler som for foreldre og andre voksne illustrerer hvordan en 3-åring opplever vanlige møbler. Her får vi voksne prøve oss på en stol hvor det er en meter ned til gulvet. Kniv, skje og gaffel er gigantiske.
Ved inngangen til utstillingen var det konstruert en egen klatreskulptur for Barneårs-utstillingen. Den ble meget populær blant de yngste besøkende.
De ulike elementene viser på forskjellige måter de barnefiendtlige sider ved samfunnet- uten at pekefingeren kommer for tydelig fram.
Nordisk preg
Direktør Nils Brandstrup på Galleri F 15 var en ihuga nordist. Han var også opptatt av å bruke galleriet på en måte som kom barn og unge til gode. Det ble innledet et samarbeid med Fylkeskultur- sjefen i Østfold, som søkte og mottok DK. 75 000.- fra Nordisk Kulturfond i København. Sammen med støtte fra fylkeskommunen og 35 elever ved Nordisk Folkehøgskole, Kungelv i Sverige, ble utstillingen en realitet. Folkehøyskoleelevene var med som hjelpere og veiledere i de to ukene utstillingen varte.
FNs internasjonale Barneår
Det var UNESCO-FNs organisasjon for utdann- ing, vitenskap, kultur og kommunikasjon som erklærte at i året 1979 skulle barns rettigheter vies særlig oppmerksomhet. Året ble markert på ulike måter over hele verden. I årene etter er det utgitt noe litteratur og idémapper til skolebruk. Østfold fylkeskommune publiserte et kontakthefte: “Barneåret 1979”. Det er i dag på Nasjonal- biblioteket.
I Norge skilte Moss seg ut med sin markering. Galleri F 15 sin positive imøtekommenhet gjorde at Barneåret i Moss ble kjent over hele Norden. Det er mange voksne mossinger i dag som som husker utstillingen.
Kilder:
Litteratur: Audhumla 1/80. Tidsskrift til sekretariatet for nordisk kulturelt samarbeid.
Artikkel om Barneårsutstillingen i Moss Dagblad medio november1979