Strandsitteren artikler

Peter Wessel Tordenskjold og Larkollen

Av Lars G. Wessel Johnsen

Sjøhelten fra Den store nordiske krig 1709-1720, Peter Wessel Tordenskjold (1690-1720), gjorde seg bemerket i Dynekilen, i Marstrand og i Gøteborg og ble tildelt viseadmirals grad. Men hvilket forhold hadde han til Larkollen?

Larkollen ble på 1600- og 1700-tallet ansett som en viktig militær og sivil uthavn. Havnen bak øyene Kollen og Eldøya hadde en strategisk svært god beliggenhet. Fra Larkollen kunne man kontrollere skipstrafikken inn og ut av Christiania-fjorden. Det var kort sjøveis avstand, 20 nautiske mil, til Fredrikstad med festningen og orlogsstasjonen på Isegran og derfra til Fredriksten festning.

I tillegg var det god forbindelse fra Larkollen til havnen innenfor Staverns fort på Citadelløya og videre sjøveis til Flekkerøy havn, som var beskyttet av Fredriksholm festning, derfra til Lagmannsholmen i Kristiansand med flåtestasjon og galeiverft for marinen. Havnen i Larkollen var i tillegg godt skjermet fra havet utenfor og hadde god dybde inn mot land. I tillegg hadde havnen to innløp som man kunne seile ut fra uavhengig av vindretning.

Larkollen. Skisse av John William Edy (1800). Perspektivet er fra syd med Eldøya til venstre, deretter Kollen og fastlandet.

I året 1704 var Kong Frederik IV, konge av Guds nåde over Danmark og Norge, de Wenders og Gothers, Hertug til Schleswig, Holstein, Stormarn og Ditmarsken, Greve til Oldenburg og Delmenhorst, på en såkalt Norgesreise. Flåten bestod av kongens skip Elephanten, linjeskipene Printz Carl og Printz Wilhelm samt 6 fregatter. Av de 6 fregattene var også Lossen, som ble bygget på orlogsverftet på Isegran ved Fredrikstad i 1684.

Om kvelden den 26. juli 1704 kom kongens følge til Trondhjem. Festlighetene satte sitt preg på byen. Festivitas, flotte herrer i parykk, damer i ekstravagante barokke kjoler, middager, soldater i gatene, muskett og kanonsalutter var på programmet. Den 31. juli ble det på nabogården til Wessel-familiens gård Ringved (i dag Ringve), altså på Lade gård, holdt fest til ære for Kongen. Naboen var ingen hvemsomhelst, han var ingen ringere enn Johan Vibe (1637-1710). Vibe var en dansk adelsmann, offiser og stattholder i Norge i perioden 1708-1710. I 1682 hadde han avansert til generalmajor. Ved kongebesøket i 1704 var Vibe kommandant for de norske styrker nordenfjells. Ved kongebesøket ble det på Vibes gård kjørt frem et batteri på 9 kanoner som skulle besørge salutten etter skålene. Dette må nok ha inspirert unge Wessel. For trolig fikk den unge Peter, 13 år gammel, tak i en reisetillatelse fra en barberlærling og ble med kongens følg. Da den danske kong Frederik IV forlot Norge på sin hjemreise den 30. august 1704, stevnet han med sin flåte ut fra Larkollen. Med seg hadde kongen med en rømling fra Trondhjem, en viss Peter Wessel. For rømlingen skulle dette bli ett av mange besøk i denne havnen.

(Den store nordiske krig 1709-1721, men for Danmark-Norge sin del avsluttet ved freden i Frederiksborg 14. juli 1720.)
(Linjeskip. Tre mastede fullriggede seilkrigsskip. Disse hadde to eller tre batteridekk og var utstyrt med fra 60 til 130 kanoner.)

For den dansk-norske marine var havnen i Larkollen såpass viktig at det tidlig i krigsforløpet ble planlagt å bygge en skanse. Oberst Caspar Schøller (1665-1716) ble 11. oktober 1710 utnevnt til oberstløytnant og sjef for den norske fortifikasjonsetaten. Om Larkollen havn skrev han: «-Nest Flekkerø den største og beste havn her sønnenfjells».

"Fæstningsværker paa Larkullen" av John William Edy (1800).

I 1711 ble det av Den norske krigskasse anvist det første beløp til å etablere en "redoute", dvs. en mindre skanse ved Larkollen. Skansen eller fortet i Larkollen var virksomt i perioden 1712-1728. Ved kong Frederik IVs besøk i Larkollen den 22. juni 1719 fikk skansen offisielt navnet Frederiksodde, selv om navnet er dokumentert helt tilbake til 1711. En grunnplan fra 1713 viser at det var en svært enkel fortifikasjon. Skansens innvendige areal var kun 300 m2. Det var en liten hvelving til kruttmagasin, en vaktstue med to rom og en indre mur tjente som brystvern. Peter Wessel var tilbake i Larkollen ved flere anledninger og har nok vært på skansen flere ganger, både før og etter sin opphøyelse i adelsstanden 24. februar 1716, hvor han ble tildelt navnet Tordenskjold.

Fra Larkollen har man muntlige overleveringer om at Peter Wessel "bedrev forlystelser". Historiene er knyttet til 2 adresser hvor han oppholdt seg i ledige stunder. Det ene huset har adresse Tollbuveien 17 A, gnr. 34, bnr. 16. Matrikkelnavnet er Sandtangen Øvre. Huset ble på folkemunne kalt Wesselstuen. Her bodde malerinnen Alvhild Bratt (1882-1964) fra 1918 og til sin død. Det andre huset har adresse Rørvikveien 53, gnr. 133, bnr. 171. Huset ble på folkemunne kalt "Minahuset", etter Mina Olina Hansdatter Slangsvold (1843-1918). For den unge Peter ble det nok noen lystige besøk. Men hadde han egentlig tid og anledning til dette?

Første gang Peter Wessel nevner Larkollen i skipsloggen var romjulen 1711, da som sjef på snauen Ormen. Julaften hadde han tilbragt i Christiania, da som gjest hos fhv. stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløves sønn, baron Ulrich Frederik Waldemar Løvendal (1660-1740). Han hadde nettopp hentet et transportskip med Løvendals hester i Danmark og levert hestene i Larvik. I Stavern hadde han lastet svenske fanger ombord på transportskipet og ført dette til Christiania. Herfra avseilte han den 28. desember. Den 29. desember søkte han havn i Larkollen for igjen å gå til sjøs dagen etter.

I et brev av 7. april 1716 oppga Peter Wessel, nå som Tordenskjold og som kaptein på fregatten Hvide Ørn, at han befant seg i viseadmirals Gabels eskadre med til sammen 9 orlogsskip. På denne tiden var Christiania beleiret av Karl XII, de norske styrkene lå ved Gjellebekk og ventet på at isen skulle gå opp, noe som ville muliggjøre forsterkninger via troppetransporter fra Danmark. Tordenskjold skriver: "-Da wilde Hr. Capitain Lt behage med sin Allernaadigst anfortroede Fregat at forblive her udi Fahrwandet fra Larkullen af, og saa wit han for Isen kand opkomme, holde det Krydsende Mosse, Soon, Drøbach og wiidere opunder, (...)". Gabels eskadre hadde Larkollen som fast ankerplass og med stadige rekognoseringer kontrollerte han Christiania-fjorden. Det var en kald og snørik vinter, hvor det også går fram av brevet at den indre del av Christianiafjorden var islagt.

Den 26. juli 1716 skrev Tordenskjold fra Christiania. Her opplyste at han var på vei til Larkollen med flere transportskip, som utfra den beskyttede havnen skulle seile i konvoi til Danmark. Dette var noen uker etter det dramatiske og vellykkede angrepet på den svenske orlogs- og transportflåte i Dynekilen. Tordenskjold var nå blitt en berømt folkehelt, viden kjent i Danmark og Norge og på vei til å bli kjent i Europa. En fire siders beskrivelse av Slaget i Dynekilen ble dette år utgitt på tysk i Hamburg. Hvordan han ble tatt imot i Larkollen kan man tenke seg. Kanskje ikke rart det ble noen damebesøk?

Kart over Moss, Jeløy (Gierings Øen) og Larkollen med Kollen, Eldøy og Sletterøyene. Utsnitt fra Johan Hanssøn Heitmann sitt kart ''Nieuwe Afteekening van het Soen Waater of Bogt van Ansloo''. Utg. av Gerard van Keulen, Amsterdam, 1714.

10 dager etter seieren i Dynekilen ble Tordenskjold den 18. juli 1716 utnevnt som kommandør. Den 1. august samme år ga han fra Christiania ordre om at en flåte transportfartøy ble sendt fra Drammen til Larkollen. Det er tydelig at Larkollen tjente som et strategisk viktig samlingssted før videre konvoiering. Den 3. august var han selv i Larkollen og ga ordrer til fartøyene som deltok i konvoi til København. Den 12. august oppholdt han seg fortsatt i Larkollen, hvor han ga ordrer om hvem som skulle ha kommandoen på galeien Ullysis (Ulyses). Dagen etter skrev han, fortsatt fra Larkollen, til Slottsloven på Akershus festning at det må utbetales kostpenger til offiserene på de to galeier som skal følge konvoien. Gjennom et brev avsendt 28. august bekreftet han at avseiling fra Larkollen skjedde den 20. august. Oppholdet i Larkollen må derfor ha vart i 16 dager. For noen og enhver ville jo et slikt opphold på et befolket skipsdekk av begrenset størrelse være en mental utfordring. Kanskje ikke rart om det ble noen besøk i land.

26. desember (2. juledag) 1716 lå Tordenskjold igjen i Larkollen, etter å ha tilbragt julaften i Fredrikstad. Han var på vei til Fladstrand (Frederikshavn) via Stavern for konvoiering tilbake til Norge. Dette må ha vært et av de kortere besøkene i havnen.

Tordenskjold nevner Larkollen i 36 av sine brev. Mange av brevene omhandler Larkollen i tredje person, dvs. at det henvises til en fartøysjef som enten ligger i Larkollen eller som burde være på vei dit. Henvisningene til Larkollen i Tordenskjolds brev er derfor ikke synonymt med opphold i Larkollen.  

(Galeien Ulyses. Sammen med galeien Prosperina var dette to av de 14 fartøy Tordenskjold medbragte som priser (krigsbytte) fra Dynekilen, og som han i august 1716 sendte til København.)

20. juni 1717 var Tordenskjold under seil fra Danmark mot Norge. Han beskyttet en konvoi med totalt 70 skip. Her ga han ordre til to fartøysjefer om å oppasse en ostindiafarer som var forventet å ankomme norskekysten og at denne "som naar recronteres til mig udj Laurkullen", dvs. ble ført til Tordenskjold i Larkollen, "eller hvor mig da maatte oppholde". Havnen i Larkollen må derfor ha vært hans bestemmelsessted. Den 22. juni rapporterte han til Kongen og Admiralitetet fra nettopp Larkollen, hvor det også lå to hollandske linjeskip og en fregatt. Han opplyste at han ville reise over land til Christiania. Den

24. juni lå han fortsatt i Larkollen, mens den 26. juni rapporterte han fra Christiania. Oppholdet i Larkollen må denne gangen ha vart 2-3 døgn. I Christiania oppholdt han seg til 4. juli, før han den påfølgende dag var tilbake i Larkollen. Oppholdet i Larkollen varte denne gang et par døgn, før han 7. juli satte kurs mot Fredrikstad. Den 7. juli skrev han for øvrig

5 brev fra Larkollen og ett under seil til Fredrikstad. Så han kan ikke ha hatt så voldsomt mye tid til å løpe etter damene. Larkollen var ifølge Tordenskjold-forfatter Caspar Peter Rothe (1724-1784) også et fast samlingssted for skip, som på grunn av hardt vær, ble skilt fra hverandre under konvoi. Hele konvoier måtte av denne grunn ha Larkollen som ankringsplass.

I Moss satte han også sine ben, selv om Larkollen naturlig nok ble hyppigere besøkt. Den 17. desember 1718 lå Tordenskjold og linjeskipet Laaland til ankers ved Sandøsund, mellom øyene Sandø og Hvasser på Vestfold-siden. Ved et besøk i Moss den 19. desember fikk han vite at den svenske kong Karl XII den 11. desember ble drept av et skudd gjennom hodet i en løpegrav ved Fredriksten festning. Denne nyheten klarte svenskene å holde skjult i 8 dager. Tordenskjold skrev deretter et brev til sin kaptein Budde på linjeskipet Laaland liggende ved Sandøsund, og ba han bli liggende og klargjøre skipet for seiling. Han ba han også ta inn en mengde sten til ballast. Han reiste deretter landeveien, muligens til hest, til Christiania for å få ryktene bekreftet av Slottsloven. I Christiania mottok han en kopi av journalen til Magistraten i Fredrikshald. Dette var en detaljert beskrivelse av hendelsene fra Karl XII rykket inn i Norge og angrep festningen. Her fremgikk det at desertører, som hadde overgitt seg til nordmennene, hadde opplyst om Karl XIIs død. Han reiste deretter til Sandøsund og gikk via sjaluppen ombord på Laaland. Her holdt han avhør for to desertører som var kommet over på skipet. Dette ble journalført.

Med kopien av magistratens journal, referatet fra eksamineringen av desertørene og desertørene selv ombord (!) satte Tordenskjold julaften, lørdag 24. desember 1718, seil mot København. Mandag den 26. desember, 3 glass uti Ettermiddagsvakten, dvs. ca. kl. 13.30, passerte han Kronborg slott. Her salutterte han med 3 kanonskudd og fortsatte ferden inn mot København. Han gikk til ankers på Københavns red 8 glass ut i Ettermiddagsvakten, dvs. ca. kl. 16.00. Øyeblikkelig må han ha gått i land for å overbringe kong Frederik IV den glade nyhet.

Ifølge Tordenskjold-forfatter Rothe hadde kongen sagt: "- Er Fredriksten falt?". Tordenskjold hadde etter sigende da svart at det var en annen nyhet og at den var bedre: "-Jeg gratulerer dem Deres Majestet, kong Karl er død".

Kong Karl XII malt av Axel Sparre

Kongen skulle visstnok ha spurt om Tordenskjold var sikker på at dette var riktig, noe Tordenskjold skal ha besvart på denne måten: "-Det er like sikkert som at Deres Majestet vil gjøre meg til schoutbynacht". Selv om det hefter usikkerhet om sannhetsgehalten i denne morsomme beretning, ble Tordenskjold den 30. desember 1718, 28 år gammel, utnevnt til schoutbynacht, dvs. admirals grad.

Kong Frederik IV malt av Balthasar Denner.

Larkollen var utvilsomt viktig for Danmark-Norge og Peter Wessel Tordenskjold under Den store nordiske krig. Havnen var en viktig samlingsplass for flåten og for konvoier som skulle videre til Danmark. Etter en kongelig forordning av 1717 ble det også bestemt at flåten skulle benytte Larkollen som samlingsplass, og ikke Stavern eller Flekkerøy. Den første store troppeforflytningen til Larkollen var i 1717, da en stor flåte under Tordenskjolds etterfølger som sjef for eskadren i Norge og Kattegat, admiral Andreas Rosenpalm (1679-1754), la til ved Fredriksodde og landsatte 8 infanteribataljoner. I august samme år ble det fra havnen skipet ut 2 kavaleriregimenter. I 1718 ble det også landsatt 4 infanteribataljoner her. Og den 19. juli 1718 kom det hele 46 transportfartøyer, 3 linjeskip (de største av orlogsskipene), 3 fregatter og 2 kanonprammer. Havnen må ha vært full. Og troppene må hatt en betydelig påvirkning på dagliglivet i Larkollen.

Larkollen var utvilsomt sentral både under Den store nordiske krig og i Peter Wessels liv og gjerning. Hvorvidt Peter Wessel var i land i Larkollen ved alle sine besøk vites ikke. Men i land var han og de opplevelser Larkollens ga forble nok i hans hjerte og ga ham minner livet ut.

Peter Wessel Tordenskjold ble drept i en duell i byen Gleidingen i bispedømmet Hildesheim (i dagens Tyskland) om morgenen den 12. november 1720.

Peter Wessel Tordenskjold (1690-1720)

Kilder:
- Bergersen, Olav (red.) (1963): Tordenskiolds Brev. Norsk Tordenskiold-forbund. Universitetsforlaget. Oslo
- Bergersen, Olav (1925): Viceadmiral Tordenskjold. Bind II. Forfatterens forlag. Trondhjem
- Gyldenløve, Ulrik Christian (1770): Dag-Register over Hans Kongelige Mayestæts, Kong Friderich den Fierdes Reyse i Norge udi Aaret 1704, holden og sammenskreven udi det franske Sprog af Hans høye - -  -  Excellence, General-Admiral Güldenlöwe, og nu idet Danske oversat af C. Engelstrup, Premier-Lieutenant af Infanteriet. Samuel Conrad Swach. Christiania
- Johansen, Kjetil Rønning (2011): Fort og skanser i Østfold.
- Johansen, Kjetil (2021). Personlig meddelelse av 19.12.21 om muntlige overleveringer i Larkollen
- Johnsen, Lars G. Wessel (2020): Peter Wessel Tordenskjold og hans samtid. Wessel forlag. Moss
- Journal fra Laaland av 26. desember 1718. NTNU Universitetsbiblioteket. Trondheim
- Kavli, Guthorm (1990): I Tordenskjolds kjølvann. Chr. Schibsteds Forlag AS. Oslo
- Nilsen, Knut A., Fjellbakk, Hildur. (1981): Larkollboken. Moss Avis. Moss
- Norsk biografisk leksikon (2009): Johan Vibe. Bratberg, Terje. https://nbl.snl.no/Johan_Vibe
- Opstad, Lauritz. Johansen, Erling. (1957): Bygdehistorien i Rygge inntil 1800. S.416-430. Rygge Sparebank. Rygge
- Rothe, Caspar Peter (1772). Den Danske Søe-Heldt og Vice-Admiral Peter Tordenskiolds levnet og bedrifter, med kaabere. 1.-3. deel. Andet Oplag. Viborg. Danmark 

• Forrige
• Neste