Strandsitteren artikler
Historiske hageanlegg fra 1700 tallet i Moss.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 11. juni 2022
Av Arild Johnsen
Det er ikke mange historiske praktanlegg å fremheve på 1700 tallet i Moss. Det går som regel på å gi en beskrivelse av anleggene på lystgårdene. Dette er anlegg som ble anlagt på 1700-tallet.
Vi har 2 praktanlegg fra 1700 tallet.
- Torderøds hage knyttet til lystgården fra 1750.
- Jernverkets hage knyttet til Verkets hovedbygning Verket 1 også denne fra tidlig 1700 ( etter 1814 ble anlegget nyttet til Konventionsgården)
Beskrivelse av anleggene
Vi kjenner til disse anleggene takket være den driftige presten fra Spydeberg, Jakob Wilse. Han reiste rundt i landet og beskrev gårdsanlegg med hager og bygninger. Wilse anla en hage på Spydeberg prestegård i Østfold. Denne skulle bli stående som et uttrykk for hans liv og gjerning. I dag ligger dette anlegget gjenskapt etter mange års forfall.
Wilse besøkte Moss i 1781 som en del av sine reiser i Østfold og vi har korte utdrag av hans beretninger av disse reisene.
Torderød gård
Tordrødhagen er nevnt først gang i 1760. Det var den kjent handelsfamilien Chrystie som bygget og utviklet eiendommen. Nåværende hovedbygning ble bygget i slutten av 1750 årene. Dette anlegget ble besøkt av Wilse i forbindelse med hans besøk i Moss. Anlegget fikk en barokkpreget utforming med en aksial oppbygging og med de monumentale alleene fikk anlegget betegnelsen som det «betydeligste anlegget i distriktet»
Hageanlegget besto av to enheter:
Den ene bundet til hovedbygningen med alleer etter et strengt aksesystem. Den andre var et terrasse system nord for gårdstunet. Terrassehagen er det eldste anlegget som var enestående med et kvadratisk parti med kryssganger etter et renessansemønster. Nord for dette anlegget stiger terrenget steilt og går over i et platå som har vært lagt ut som et «parterre» med en lang rektangulær dam. Hele det øvre anlegget ble dessverre rasert da Jeløy kirke ble bygget på denne høyden i 1975.
Hovedhuset ble fredet av riksantikvar Harry Fett i 1923. Hagen ble ikke fredet.
Moss kommune kjøpte gården i 1952.
I forbindelse med byjubileet i 2020 har hovedhuset gjennomgått en total rehabilitering til en kostnad på rundt 25 millioner kroner. Det ble dessverre ikke avsatt midler til noen restaurering av hageanlegget. Heldigvis står de monumentale alleene og dominerer hageanlegget som de nå har gjort i nesten 250 år.
Jernverkets storslagne hage.
Jernverket hadde under Bernt Anker fra 1776 og fram til sin død i 1804 en storslagen hage. Det er dokumentert at hagen etter hvert ble et praktfullt barokkanlegg som faktisk vakte mer oppsikt en selve hovedbygningen. Anleggets hadde en alle som ble plantet parallelt med Verksgata opp mot en festplass som ble brukt ved Bernt Ankers store fester. Til disse festene samlet han overklassen fra Christiania. Et sentralt element var at man bygget en renne fra Vansjø. Denne rennen hadde en sentral funksjon hvor det ble ført vann for å drive skovlhjulene ved jernverket .Rennen munnet ut i sørenden av alleen hvor det ble bygget et storslagent kaskadeanlegg.
Den store attraksjonen var når vannet ble satt på. Ved Wilses besøk i 1871 fikk han se dette praktfulle anlegget i full drift. Han beskrev hageanlegget som noe helt spesielt og da særlig bruken av vannet og den prektige «cascade» i enden av alleen.
Moss jernverks periode under Bernt Anker har stått som noe spesielt og ble meget berømt bl.a. basert på omtaler som denne: «En av de skjønneste hager i staten som fremmede beundrer».
Etter hvert som tiden endret seg og jernverkets storhetstid var forbi forfalt også hagen. De siste restene av anlegget forsvant etter hvert som celluloseanlegget ble utvidet.
Nye eiere overtar eiendommen Verket
Man hadde vel et håp at det kunne bli en renessanse for de grønne kvalitetene når den ny og kapitalsterk eier overtok industritomta for å bygge en ny bydel her.
Det ser ikke ut at de tar hensyn til de historiske verdier som ligger i eiendommen. Man er mere opptatt av å få ut maksimale profitt. Man kan ikke se at det i de nye planene overhodet har lagt vekt på gjøre dette til en attraktiv grønn bydel.