Strandsitteren artikler

Lærerinnehjem startet opp i Rygge 1918

av Arild Austad

1.verdenskrig – krigen som ødela så mye for så mange ute i verden var endelig over 11. november 1918. Norge hadde ikke deltatt aktivt i krigføringen, men krigen hadde hatt stor innvirkning på forholdene i vårt land også. ‘Dyrtid’ kalte man det når prisene steg til himmels på ting og tjenester vanlige folk hadde bruk for. Da var det godt at det også skjedde noe positivt i landet vårt for noen grupper. Vi skal se nærmere på det som gjaldt kvinnelige lærere i Oslo og Østfold.

Oberst Wilhelm Due og fru Amalia tilbrakte somre i Rygge. 1908 døde Amalia. Paret var barnløse. Oberst Due testamenterte da sin eiendom Oakhill til feriehjem for lærerinner i Kristiania og Smålenene. Lærerinnene fortjente sikkert å få det bedre. Ikke tjente de særlig mye, og ikke kunne de bruke mye penger på feriereiser. Oakhill feriehjem kunne de få styre og drive selv.

Oberst Wilhelm Due ble født 23. desember 1829 i Stockholm. Hans fulle navn er Carl Wilhelm Carsten Due. Han er sønn av Fredrik Gottschalck Haxthausen Due, statsminister. Familien bodde i Stockholm, der de som styrte Norge og Sverige holdt til. Oberst Wilhelm Due bodde også i Stockholm med sin kone. Oakhill var et feriested for Wilhelm Due og familien, og der døde han 13. april 1918.

Aftenposten hadde omtale av ham 17. april 1918.
Som ung løytnant var han i fransk krigstjeneste og deltok i franske ekspedisjoner i Nord-Afrika. Senere tjenestegjorde han som adjutant for svenskekongen Karl XV, og deretter som adjutant hos kong Oscar II. Han var også en tid sjef for Den Norske Garde i Stockholm og i sin tid militærattaché i Berlin. Han mottok en rekke utenlandske ordener og var den første som ble dekorert med St. Olavs-orden. Som offiser var oberst Due aktet og avholdt av så vel mannskapet som overordnede.

OAKHILL i Rygge.
Amalia Peyron ble gift med Wilhelm Due Hun var datter av statsråd Gustav Abraham Peyron og Caroline Texier. Amalias fulle pikenavn er Amalia Sophie Adele Ebba Peyron, og hun ble født 31. juli 1837 i Stockholm. Amalia ble gift med Wilhelm Due 9. januar 1867. De fikk ingen barn. Hun døde i Stockholm 31. januar 1908. Moss Avis skrev 3. februar 1908: «Oberstinne Amalie Due, født Peyron døde fredag i Stockholm, 70 år gammel.»

Oberstinne – hva var nå det? Lærerinne vet vi hva var; en kvinnelig lærer. Men en oberstinne – hun var ikke en kvinnelig oberst. Hun hadde derimot sin tittel basert på mannens tittel. Han var altså oberst. Slike kvinnetitler var vanlige i tidligere tider. Vi kan f. eks. se det i en stor annonse for basar som Oslo Musiklærerforening holdt i Oslo i 1930 i Nasjonalgalleriets festsal. Blant de som skulle bidra med kunstnerisk underholdning finner vi både en bispinne, en statsrådinne, en generalinne og en oberstinne. Og HM Dronningen er ‘beskytterinne’ for arrangementet. Med slike titler hadde damene krav på å bli behandlet med ærbødighet og respekt – de sto over ‘vanlige folk’.

Amalie og Wilhelms familier
Amalies far; Gustaf Abraham Peyron, var generalmajor, president i Krigsministeriet og konstituert overpostdirektør, og han ble i 1841 ‘opphøyet i friherrenes stand’, dvs. adelig. Amalies mor er Caroline Peyron f. Texier.

Wilhelm Dues far er Fredrik Gottschalck Haxthausen Due, generalløytnant, statsminister 1841-1853, Ordenskansler, Ridder og Kommandør av Hs. Kgl. Majestæts Ordener. I noen kilder har han navnet Frederik Gottschalck Heltzen Due. Heltzen er hans mors pikenavn.

Wilhelms mor er Alethe Wilhelmine Georgine Sibbern. Hun er datter av Valentin Christian Wilhelm Sibbern på Værne Kloster, eidsvollsmann og statsråd. Wilhelms mormor er Anne Cathrine de Stockfleth, Valentins 2. kone.

Wilhelm hadde to søstre som ble gift med konas to brødre; baronene Peyron. Gustav Peyron gift med Pauline Due og Knut Peyron med Cathinka Due. Wilhelm hadde også to brødre. Frederik Georg ble født 1833. Mer om ham lenger ned i artikkelen. Carl Johan ble født i 1836 og døde ung i 1862.

Oakhill
I ‘Østfold i tekst og billeder 1937’ kalles stedet den mest berømte gård i Østfold. «Gården omtales i Snorres Kongesagaer. Her har vært kongsgård, hjem for gamle riddere og hirdmenn, kloster og embedsmann bolig. Slekten Sibbern residerte her i nær 200 år.»

Oakhill , Værne Kloster, Baug og Huseby på utsnitt av et kart fra 1914

Gårdene Baug og Huseby lå i 1730 under Værne Kloster, slik også 23 andre gårder gjorde på den tiden. 1866 ble Oakhill skilt ut fra Baug, som er G.nr. 90, B.nr.1. Oakhill ble G.nr 90, B.nr. 2. Den første eieren var Frederik G. H. Due; Wilhelms far. Frederik Due døde 1873. Wilhelm Due var den eldste sønnen, og han tok Oakhill i bruk som sommer-oppholdssted.

Et lite innblikk i livet på Oakhill får vi når vi leser Gjengangeren 16. sept. 1927 om Julius Kristiansen og frue. Straks etter de var blitt gift i 1877, overtok Kristiansen stillingen som bestyrer av Oakhill, og hadde den i hele 31 år. Avisen beretter: «Mange av Nordens fremste menn, selv kong Oscar II, besøkte ministeren i hans sommerresidens.»

Oakhill Søndre – minister Fredrik Georg Due
1881 ble Oakhill Søndre skilt ut fra Huseby. Det ble G.nr. 87, B.nr. 2. Wilhelm Dues bror – minister Frederik Georg Knut Due - født 22. januar 1833 i Stockholm - kjøpte eiendommen i 1881. Han ble gift med Olga Julie Tengborskij. Datteren Alethe Olga Julie Marie overtok senere Oakhill Søndre. Hun er kjent som Lily. Frederik G. Due døde 21. juli 1906.

Lærerinnehjemmet - den store gaven
31. januar 1908 døde Amalie Due i Stockholm. Samme år testamenterte oberst Wilhelm Due sin eiendom Oakhill til rekreasjonshjem for lærerinner som arbeidet i folkeskolene i Kristiania og Smaalenene. Saken ble omtalt i en rekke aviser på den tiden. Moss Aftenblad skrev i desember 1908 at lærerinnene ved Moss folkeskole hadde sendt obersten takke telegram for gaven.

1909 opprettet obersten ved gavebrev et legat «Fru Oberstinne Dues legat for lærerinder». Gaven var til minne om hans avdøde hustru. Fredrikstad Tilskuer skrev i 1909 at Fredrikstad folkeskoles lærerinner hadde sendt dette takke telegrammet til oberst W. Due i anledning hans gave:

«For tanke, De tænkte,
For hjemmet, De skjænkte,
For hjertelag, som til mangfoldige rak
– Vor varmeste tak!»
Svartelegrammet lød saaledes:
«Hjertelig tak for venlig hilsen!
Min elskede hustru tanken tænkte –
Gud baade tanken og gaven skjænkte.
Oberst Due.»

Stedet fikk navnet ‘Fru Oberstinde Due født Peyron’s Hjem for Lærerinder’. Det åpnet 1. juli 1918 – det året da Wilhelm Due døde. Åpningen ble omtalt i en rekke aviser. Avisa ‘Den 17de Mai’ hadde 17. april 1918 denne omtalen:

Denne omtalen fikk jo ikke stedet til å høres særlig fristende ut. Heldigvis kom det mange andre positive beskrivelser av Oakhill senere.
Gaven bestod av eiendommen Oakhill, 20.000 kr og en del innbo og løsøre. På Oakhill var det hovedbygning, anneks, uthus med kuskebolig, låve og fjøs. Det hele var omgitt av gressplener, og utenfor disse var det dyrket mark og skog, i alt ca. 60 mål. Vogner og redskaper som var brukt i driften av gården ble solgt på auksjon i november.

Lærerinnehjemmet
Gaven ble fra første stund mottatt med glede og stor optimisme. Spesielt gikk Oslo-lærerinnene inn for å sette hjemmet i stand med alt det utstyr som trengtes for å kunne ta imot 20-25 gjester.
Tidsskriftet Nylænde – «Tidsskrift for Kvindernes Sak, utgit av Norsk Kvindesaksforening» – hadde en artikkel 1. mai 1918: «Vakker og kjærkommen gave. Oberst Wilhelm Due, som er avgaat ved døden, har ved testamente skjænket sin koselige eiendom «Oakhill» i Rygge, til rekreationshjem for lærerinder.» Så beskrives gaven i detalj, og det er med en regel; ingen av gjestene kan oppholde seg i hjemmet mer enn tre måneder.

Stiftelsens styre besto av skoleinspektøren i Kristiania, formannen i Kristiania Lærerinne-forening, en lærerinne fra Østfold, et landbruks kyndig medlem fra Rygge og en forretningsfører. Senere ble det bestemt at styret skulle ha kun tre medlemmer; nemlig to lærerinner valgt av Oslo Lærerinnelag, og en jurist, oppnevnt av Oslo Stiftsdireksjon.
De trengte hjelp i huset, så 30. oktober 1918 satte de inn annonse i Moss Socialdemokrat:

 Hva kostet et opphold på hjemmet?
I NORSK SKOLETIDENDE nr. 52, 1918, gjøres det kjent: «Oakhill lærerindehjem pr. Dilling st. Fra 10. januar er værelser ledige. Pris 6 og 7 kr. pr. dag. Lærerinder og andre damer mottas.» Hvor dyrt var dette for lærerinnene? I 1918 var det ledig stilling for lærer i Moss folkeskole. Årslønn 3.000 kr. og alderstillegg a kr. 300 etter 3, 6, 9, 12 og 15 års tjeneste. Dessuten fikk de husleiegodtgjørelse kr. 300. Familieforsørgere fikk et tillegg på kr. 100 for hvert alderstillegg, samt at husleiegodtgjørelsen økte til kr. 400. Med de satsene ville en nyutdannet, enslig lærerinne tjene litt over 8 kr. dagen – før skatt. Trolig måtte hun arbeide en del år før hun hadde råd til å feriere på Oakhill. På 1930-tallet ser vi i annonsene at prisen pr. dag har gått ned til 4 - 5 kr.

Lærerinnehjemmet 1924
Kristiania lærerinnelag hadde temakveld 28. april 1924 – temaet var Oakhill. Formannen, frk. Monrad Jacobsen, fortalte om stedet. Det var bygget badehus ved stranden. Den koselige, men livsfarlige hagetrappen var erstattet med en ny. Og utsikten over hagen var blitt så mye bedre, da de gamle, store trærne vær hugget ned og nye plantet. Kjøkkenet i annekset var ombygget til et koselig, lite værelse. Malerarbeidene der og i flere andre værelser og hele huset utvendig ble utført av Oakhills Vels medlemmer på deres fritid. De hadde også gjort det flotte arbeidet med å sette hagen i stand.

Lærerinnehjemmets 10-års jubileum
I anledning 10-års jubileet for lærerinnehjemmet, i 1928, skrev Helga Helgesen en veldig positiv omtale av stedet i avisen Norges Kvinder. Her er et utdrag: «Oakhill er vidunderlig ved pinsetider med blomstrende hegg og kirsebærtrær, pære- og epletrær i knopp, med duft av konvaller og all vårens friskhet og herlighet. . . . Reis til Oakhill om våren alle lærerinner, som har tid. … her er et godt hjems trygghet under frk. Juels husmoderlige ledelse.» Helga Helgesen oppfordrer lærerinnene til å komme også utenom feriene: «I pinse- og sommerferiene kan der ikke på langt nær skaffes plass til alle som gjerne vil komme, men utenom ferietiden er det dessverre ikke fullt. Hvorfor kommer der ikke nok pensjonerte lærerinner?»

Oakhill Lærerinnehjem 1928 - 1942
Ingrid Strømme beskriver i heftet OSLO LÆRERINNELAG GJENNOM 100 ÅR hvordan det var på Oakhill. Det kostet mye å drive stedet. Reparasjoner og vedlikehold slukte penger. Stedet kunne bare brukes som sommerpensjonat. Det lå for avsides, og fylte på ingen måte tidens krav til komfort. Siste sommer med noenlunde normal drift var 1940. I 1941 fikk de ingen bestyrerinne, men de to dyktige kvinnelige representantene i styret drev hjemmet både i pinsen og om sommeren. Oakhill hadde fullt hus hele skoleferien, til tross for reiseforbud og vanskeligheter med rasjonering og mangel på matvarer. Dette var jo under 2. verdenskrig, og Norge var okkupert av tyskerne.

Lærerinnenes feriehjem mot slutten
Da sesongen 1942 var over, var det slutt for lærerinnehjemmets virksomhet som feriehjem. Oakhill ble rekvirert av myndighetene – både til husløse Rygge-familier og for tyske soldater.
Forpakteren, som etter testamentet hadde fri bolig og inntektene av jordveien så lenge han levde, døde i oktober 1947. Ny forpakter ble ansatt, og årlig avgift ble satt til 400 kr. Dette, sammen med husleien for familiene som bodde her, ga et lite overskudd i regnskapet de følgende år. Men eiendommen forfalt fullstendig. Styret innså at det var umulig å skaffe midler til å sette husene i brukbar stand. I 1949 fikk de samtykke både fra egne medlemmer og fra Sosialdepartementet til å selge Oakhill. Det gikk noen år før eiendommen ble solgt.

På grunn av boligmangelen etter krigen rekvirerte Rygge kommune lærerinne hjemmet. Fra 1945 til 1953 bodde hele fem familier med barn her. 14. august 1953 ble det holdt auksjon på Oakhill. Det som skulle selges var møbler, sengetøy, servise mm. Styret forlangte auksjon pga. eiendomssalg. Den første som ville kjøpe eiendommen, en slektning av oberst Due, ble nektet konsesjon. Men 2. mars 1954 overtok forpakteren Georg Sørensen eiendommen. Etter det var det ikke lærerinne hjem på Oakhill lenger.

ETTERORD
Artikkelen bygger på informasjon som ligger på Nasjonalbibliotekets nettside. Der finnes utrolig mye stoff, og det er ikke alltid lett å sortere stoffet. Flere personer kan ha samme navn, og samme persons navn kan være skrevet på ulike måter i de forskjellige kildene.

Kilder: Aftenposten, Bergens Stiftstidende, Den 17de Mai, Den Kongelige norske St. Olavs orden 1847-1947, Det norske Rigstidende 1860, Det Norske Statsråd 1814-1945, Drammens Tidende, Efterretninger om familien Sibbern, Gjengangeren, Morgenbladet, Moss Aftenblad, Moss Avis, Moss Socialdemokrat, Moss Tilskuer, Norges Kvinder, Norsk Kundgjørelsestidende, Norsk Skoletidende, Nylænde, OSLO LÆRERINNELAG GJENNOM 100 ÅR, Personalhistorie for Trondhjem, Personalia fra det gamle Moss, Rygge B1 og B3, Ryggiof X, Studentene fra 1854, Tiden, Vår skole, Østfold i tekst og billeder, Ørebladet

• Forrige
• Neste