Strandsitteren artikler

Arbeiderpresse i Moss fra 1912

Av Ole Peder Kjeldstadli

I flere ti-år var Arne Magnussen en sentral politiker i Moss og Norge. Han satt fire perioder på Stortinget.  I 1912 var han med på å starte opp byens første arbeideravis, Moss Socialdemokrat.  

Arne Magnussen har etterlatt seg en mengde opptegnelser som ligger bevart i Moss kommunes arkiver. Han forteller her om hendelser som han har vært med på gjennom tidene.
Han var til stede de Moss Arbeiderparti ble stiftet søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale som lå ved siden av det gamle rådhuset/politistasjonen. Partiet ble stiftet etter initiativ fra De sentraliserte fagforeninger i Moss.

LO-sjefen deltok
Stiftelsesmøtet ble avholdt søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale, nær kirken i Moss sentrum. Møtet ble ansett som svært viktig, og LO-formann Joh. Johnsen var første taler. Deretter kom stortingsrepresentant (og senere fyrvokter) Jørg Berge opp på talerstolen. Han representerte Tromsø, Bodø og Narvik. Disse to sentrale skikkelsene i norsk arbeiderbevegelse oppfordret på sterkeste mossingene til å stifte et partilag. Det samme gjorde formann Anton Nilsen, som ledet Drammen bryggearbeiderforening. Møtet ble ledet av Hans Andreassen, som var formann for de sentraliserte fagforeningene i byen. Møllearbeider Anton Hansen ble den første formann i Moss Ap.

Arbeiderbevegelsen var imidlertid aktivmange år før Moss Arbeiderparti ble stiftet. Bryggearbeider Severin Olsen fra Moss deltok på den første internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889, og var dermed med på å innstifte 1. mai som en internasjonal mønstrings- og demonstrasjonsdag for arbeiderne rundt om i verden.
Det var mange fagforeninger i Moss på 1890-tallet, og i disse, og i Thranitter-bevegelsen, merket man en «… understrøm, en undertone av trang til kunnskap, en higen mot lyset», skriver Magnussen. 

Moss Socialdemokrat
Arbeiderne i Moss gikk virkelig i gang med et bladforetagende. «Moss Tidende» så dagens lys 1895. MT var på fire sider i ordinært avisformat. Den kom ut en gang i uken. Men «Moss Tidende» måtte gi opp i 1899.

10. februar 1912 kom Moss Socialdemokrat ut for første gang.

Moss sosialdemokratiske forening, med adjunkt J. R. Schreiner som formann og postassistent Arne Magnussen som sekretær, ble dannet i 1907. Det var en sterkt arbeidende forening med møter hver søndag ettermiddag i losje Fedrelandets vels lokaler i Vincent Bugges gate. Dette ble virkelig et arbeiderbevegelsens forum med mange kjente talere fra arbeiderbevegelsen.
Ved kommunevalget samme år gikk det bra for Moss Arbeiderparti. Enda bedre fire år senere. I Moss formannskap ble Arbeiderpartiet representert med J. R. Schreiner, Hans Lofstad, Carl Jenssen og Arne Magnussen.

Dermed kom det opp at det måtte være en hemsko for Moss Arbeiderparti å ikke ha egen avis. Det var journalist Sven Ulfsten Henrichsen i Moss Avis som brakte dette spørsmålet inn på banen. Magnussen mente at han hadde rett. Ved valgene hadde Moss Arbeiderparti laget flyveblad, «Moss Arbeiderpartis flyveblad – Nr. 1, 2, 3» osv. Slik oppnådde partiet å bli lagt merke til. Magnussen skriver: «I Moss Avis kommenterte redaktør Bjørn Kristensen, denne pressens gentleman, flere av flyvebladene og angrep våre standpunkter. Det var inspirerende å føre valgkamp mot Moss Avis i Bjørn Kristensens dager. Det var kultur over valgkampen.» Moss Avis var den gangen et rent Venstreblad.

Pressespørsmålet ble så drøftet blant partifellene, og det ble enighet om å danne et aksjeselskap. Aksjene kostet 10 kroner, og hele aksjekapitalen var på 880 kroner.
10. februar 1912 kom det første nummeret av den nye partiavisen ut, «Moss Socialdemokrat». Lærer ved Moss folkeskole, Jens Moum. ble ansatt som redaktør. Arne Magnussen fikk jobben som redaksjonssekretær. I ekspedisjonen satt en ung kvinnelig partifelle som lød navnet Sofie Olsen, og senere som gift fru Sofie Wilhelmsen. Hennes mann var sosialsjef i Moss. Sofies far var Søren Olsen, tidligere formann i lokalpartiet.

Godt samarbeid
Moums første lederartikkel var beskjeden, nesten ydmyk, men Magnussen antyder at det kunne være taktisk klokt. Det var noe helt nytt som skulle innarbeides. Det var enda langt fram til et arbeiderbevegelsens Norge. Avisen var liten, et beskjedent kvartformat, men allerede avisens andre utgave hadde alminnelig avisformat for lokalaviser.
De tre arbeidet godt sammen. Sofie Olsens gode humør og dyktighet betydde mye for den skrivende Arne Magnussen. Hun hjalp også til med korrekturlesning. Avisen disponerte ett rom i hjørnegården mot Skoggaten. Det ble trangt med bare ett rom til så vel redaksjon som publikumsbetjening. Det var ikke lett å samle tankene når partifeller kom innom og ble sittende og prate seg imellom. Men samtidig var det jo bra at de kom til avisen. Det var av vital betydning at flest mulig kunne finne fram til avisens dør.

Arne overtok som redaktør
I 1913 ble det skifte av redaktør fordi Moum ønsket å være forretningsfører sammen med Sofie Olsen. Da ble Arne Magnussen alene i redaksjonen, uten hjelpemidler av noen art. Avisen gikk bra, og den kom etter hvert ut tre ganger i uken slik som konkurrenten Moss Avis. Overskuddet ble satt i banken, men Sofie Olsen var bekymret da hun i de stille sommermåneder måtte ta ut penger for å klare utgiftene.

«Moss Socialdemokrat» var billig i drift med beskjedne utgifter til redaksjon og ekspedisjon. Avisen hadde ikke råd til å være kunde hos NTB, og Arbeidernes Pressebyrå eksisterte ikke på den tiden. Bilder var også stort sett luksus, forteller Magnussen. Det var trykkekostnadene som tynget utgiftbudsjettet mest.

Redaktør, reporter, referent og korrekturleser var en og samme person. Det ble derfor sene nattetimer, ofte til klokken 2 eller 3, og så opp igjen klokken 6 for å komme tidsnok til jobben som postassistent. Han ble en gang spurt om han var sliten? Da svarte han: «Sliten, nei. Jeg har aldri opplevd det som andre ofte klager over, å føle seg sliten!»

En kveld kom Arne Magnussen over et referat fra et stiftelsesmøte av et arbeiderungdomslag på Ørehavna. Magnussen festet seg særlig ved to navn: Kjønik Kjøniksen og Henry Jacobsen. Han mente de hadde gode, politiske evner som burde bli brukt for arbeiderbevegelsen. De ble kontaktet, og de skrev flere artikler i partiavisen. De ble beordret til å skrive under fullt navn. Anonyme avisinserater var en form for bakdørsjournalistikk. Guttenes artikler ble lagt merke til og kommentert.

Avisen trengte flere medarbeidere, og Henry Jacobsen var villig til å ta jobben for en minimal lønn. Magnussen og Jacobsen jobbet godt sammen. Men arbeidstid og lønnsforhold var hinsides alt som kunne komme innunder tariffavtaler. De arbeidet imidlertid for en stor og god sak. De tilhørte en fylking som marsjerte framover mot et mål som var i sikte, og her var mossearbeidernes egen avis et av kampmidlene.

Pølsemaker Jacobsen
Henry Jacobsen skulle også leve, men det han tjente i avisen var ikke nok til å leve av. Han så seg om etter ny jobb, men for redaksjonssekretæren i arbeideravisen sto ikke dørene åpne. Henry ble mismodig og fortalte Magnussen om dette. De to fant da ut at det var et vitnesbyrd om at de var på rett vei og at avisen «Moss Socialdemokrat» holdt stø og riktig kurs som arbeiderklassens talerør i pressen. Omsider fikk Jacobsen jobb i et pølsemakeri, og Arne Magnussen var igjen alene i redaksjonen.

Kyrre Grepp i Moss
På Arbeiderpartiets landsmøte i 1918 ble Kyrre Grepp partiets formann, og han var flere ganger i Moss. Han ble opptatt av partipressens stilling i byen. Under disse oppholdene bodde Grepp på Syver Olsens hotell som lå rett ovenfor jernbanestasjonen. Arne Magnussen møtte ham en gang på hotellet, og Grepp syntes ikke at redaktøren av «Moss Socialdemokrat» arbeidet under tilfredsstillende forhold. Det burde tilsettes flere, slik at Arne Magnussen selv kunne konsentrere seg om de viktigste artiklene og administrasjon av avisa. Dessuten burde han få et eget arbeidsrom.

Arne Magnussen tok opp saken med bladstyret, som reagerte negativt. Arne Magnussen tenkte at da fikk han ta saken i egne hender, selv om han hadde lite penger å rutte med. Men som han sa til seg selv: «Hvor der er vilje, finnes det som regel en vei». Han leide et rom ved siden av redaksjonslokalene, og kjøpte gardiner og et billig skrivebord. Så kunne ha endelig få arbeide uforstyrret. 

Splittelse og to aviser
Etter landsmøtet i 1918 ble partiet splittet, og det ble derfor to partiaviser og to partier i Moss. Det var en bitter tid. Alle arbeiderinteresser ble etter Magnussens mening skadelidende.  Siden «Moss Socialdemokrat» støttet Moskvatesene i 1920, startet de moderate i partiet - les Arne Magnussen - det som var et opposisjonspolitisk flygeblad; «Ekstrabladet». I 1921 ble «Ekstrabladet» overtatt av Moss Socialdemokratiske Parti, og skiftet i 1922 navn til «Moss Arbeiderblad».

I 1923 skiftet «Moss Socialdemokrat» navn til «Folkets Blad». Fire år senere brøt Arbeiderpartiet med Komintern, og de to arbeideravisene ble slått sammen igjen, nå under navnet «Moss og Omegns Arbeiderblad» med Nils Gjelseth og Erling Salvesen som redaksjon og Arne Magnussen som fast medarbeider til 1933.

Denne avisen ble nedlagt i september 1940, men Nasjonal Samling (NS) gjenopprettet avisen under navnet Folkets Blad, som eksisterte fram til 1941. Arbeideravisen i Moss kom deretter ikke ut før i 1945, da igjen med navnet «Moss og Omegns Arbeiderblad». Samme år ble det et nytt navneskifte; «Moss Arbeiderblad» ble beholdt fram til 1957. Da ble det sammenslutning nordover til Akershus, og Moss og Follo Blad så dagens lys. Avisnavnet var et resultat av sammenslutningen mellom Moss Arbeiderblad og avisen Follo på Ski.

Denne underlige varianten av en lokalavis varte kun i tre år. I 1960 var det klart for nytt navn: Moss Dagblad, som ble beholdt fram til nedleggelsen i 2009.

 
Arne Magnussen ble først redaksjonssekretær i Moss Socialdemokrat, og deretter redaktør i 1913. 

Partiformann i Arbeiderpartiet, Kyrre Grepp, besøkte Moss ved flere anledninger. (Foto: Hentet fra Wikipdia).

Kilder: 

Arne Magnussens egne notater, mappe nr. 3
Moss byleksikon
Dagsavisen Moss Dagblad

• Forrige
• Neste