DA MARCUS THRANE TALTE PÅ GRIMSRØD

av Oddvar Aasen og Bjørn Wisth (research)


At Markus Thrane stiftet to arbeiderforeninger i Moss i 1849, er kjent. Den ene på Nordbakke, det vil si Verket, og den andre i byen. Men han var også i byen ved en senere anledning, høsten 1850, ifølge en artikkel i Moss Socialdemokrat. Avisa skriver i 1922 om et besøk journalisten har gjort hos ”gamlingene på Melløs”, det vil si gamlehjemmet. Her intervjuer han Bernando Colombo på 92,5 år. Etter at veteranen har fortalt om den lite trivelige velkomsten han fikk da han kom som skreddersvenn fra Bergen til Moss i 1850, og om faglige konflikter i 1870-årene da det krydde av svenske skreddere i Moss og Christiania, kommer han inn på den gang han opplevde den store arbeiderorganisatoren Marcus Thrane ”live” i Moss.

Da rasehygiene var tema på bondestevne på Melløs

Av Bjørn Steinar Meyer

4000 i landsmøteteltet
Hver sitteplass er opptatt, 4000 mennesker har benket seg i det enorme landsmøteteltet på Melløs gård. Forventningene er store, hele bondelags-ledelsen og noen av gjestene har inntatt plassene like foran scenen. Dette er det kanskje viktigste foredraget under årets største bondebegivenhet, Norges Bondelags landsmøte i Moss 18., 19. og 20. juni 1937.

 

DA SKARMYRA SKOLE HET MOSS FOLKESKOLE

av Ole Peder Kjeldstadli

I dag er det Allaktivitetshuset som holder til i gamle, ærverdige Skarmyra skole bak den gamle brannvakta i Moss sentrum. Huset rommer nå en kulturcafé og en rekke aktivitetstilbud både på dag- og kveldstid.

Grunnskolen i Moss består i 2012 av seks barnetrinnskoler, en ungdomstrinnskole og tre 1-10 skoler. Tilbud til elever som trenger tilrettelagt spesialpedagogisk undervisning i små grupper gis ved Jeløy skole. Helt fram til 1943 var det bare en folkeskole i Moss, og det var rundt 1950 at Moss Folkeskole fikk navnet Skarmyra skole.

På 1800-tallet fikk befolkningen i norske byer et utdanningssystem med tre parallelt løpende skoler, skoler som var strengt øremerket tre ulike samfunnsklasser.

Den lærde skolen
Den lærde skolen, som i likhet med borgerskolen baserte seg på skolepenger, var det tredje alternativet. Også den tok i mot elevene fra 6-årsalderen til forberedende undervisning. Men mange gikk til privatundervisning fram til 10-11-årsalderen. Den lærde skolen var en ren fagskole og forberedte elevene for studier ved universitetet.

Av Oddvar Aasen

Det er kanskje ikke allment kjent blant mossinger, men Moss FK spilte faktisk en viktig rolle i karrieren til Zlatan Ibrahimovic, en av de mest kjente fotballspillere de siste 15-20 år. Zlatan har selv fortalt om det i intervjuet han gjorde med TV-sporten til NRK i vinter. Han husket navnet på laget og at det hadde gule og sorte drakter!

 

I selvbiografien «Jeg er Zlatan» fra 2011 omtales kampen på flere sider. Boka er for øvrig regnet som en av de beste sportsbiografier som er skrevet.

DE FØRSTE AVISENE I MOSS
Av Kjell Henriksen

Byens første avis, Brevduen fra Moss, startet sine utgivelser i 1833. Utgiver var A. W. Hartmann, en dansk boktrykker med en liten, spinkel skikkelse, "pilende ilsomt avsted gjennem gatene naar han stundom viste sig ute". Men etter få år fikk Brevduen konkurranse
— Christian Fredrik Dircks, som da kom fra Niels Wulfsbergs bok- trykkeri i Christiania — startet tirsdag den 2. juli 1839 avisen Tilskueren med undertittelen "En Tidende for Moss og Omegn".

Fra begynnelsen utkom avisen to ganger ukentlig — tirsdag og løverdag (lørdag). Abonnements- prisen var tre specidaler (12 kr.) årlig. Avertissementer betaltes med to skilling (6,66 øre) pr. linje med små bokstaver, eller tre skil- ling (10 øre) med større sats eller latinske bokstaver (gotisk var stan- dard skrift den gang).

Tilskueren overtok ganske raskt Brevduens plass i mossianernes hjerter. Allerede i 1843 gikk sist- nevnte avis inn, og Tilskueren kom til å råde grunnen alene i småbyen Moss gjennom mange år.

DE FØRSTE BANKENE I MOSS
Av Kjell Henriksen

Moss Sparebank ble opprettet første gang i 1826 (med stiftelses- dato 31. mars) som den syvende norske sparebank (tidligst ute var Christiania Sparebank i 1822). For- utsetningen for bankens tilstede- værelse var den fattige og tallrike håndverks- og arbeiderklasse og deres behov for en sådan inn- retning. Til å begynne med så det ganske lyst ut, men etter hvert ble innskyternes antall minimalt. Til gjengjeld, står det i bankens beretning, manglet det aldri lån- søkere. I januar 1832 ga de ansvar- lige opp.

Men i 1843 var tiden moden for et nytt forsøk: Da der til Gjenopret- telse af Moss Byes Sparebank er sub- skriberet saameget, at der er Grund til at antage Hensigten vil kunne opp- naaes, anmodes Subskribenterne  om at møde paa Raadhuset Løverdagen den 10. Juni Kl. 10 Form. for at tage Beslutning om Sparebanken, med de Midler som ere subskriberede, bør sættes i Virksomhed, og hvis dette vedtages, da efter hvilke Love og Regler det bør skee, samt vælge de fornødne Bestyrere. Ligeledes ind- bydes enhver Anden, som vil yde Noget til denne nyttige Indretning.

Den sorte dame i Moss.

av Kjell Henriksen

I 1928 utkom det første nummer av Detektivmagasinet, som skulle bli en institusjon i visse kretser. Høy litteratur ville vel ingen definere det som, men oppvoksende gutteslamper (det var gjerne gutter som leste) kunne gjerne ligge under dyna med lommelykt for at ikke det moderlige opphav skulle konfiskere bladet.

Og selv om det ikke var blant de store leseopplevelser - man ble nesten alltid skuffet over at de spennende titlene som "Mysteriet i panserhvelvet", "Fantom- Skibet", "Djevelens symfoni" eller "Dødsgjengen" ikke rommet innhold av samme spenningsgrad - så gjorde det egentlig ingenting.

Av Arve Tomt Gundersen og Dan Kåre Engebretsen

 

Den ukjente grunnmuren, sett fra sjøsiden. (Foto: A T G)

Fra Søly båthavn og langs sjøkanten på Framnes går det en flott tursti mot Alby. Midt på stranden ved Framnes sto det tidligere en grunnmur. Dette var rester etter et lite teglverk. Her sto blant annet det lille murhuset med det artige navnet "Baden-Baden". Bygningen ble senere benyttet av Frelsesarmeen til fritidshus frem til den ble revet.

Dette er en forkortet versjon av Arve Tomt Gundersens artikkel i Mossehistorien 3. april 2018

Et lite PS. Det er vanskelig å se for seg hvor dette hotellet lå, og til hvilken adresse. Det følger noen forklaringer underveis, men jeg har allikevel valgt å kalle bygningene for Dronningens gate 1 og 3, slik dere kjenner eiendommene i dag. Enggaden er identisk med dagens Dronningens gate.

Johan August Louis Reinsch var født i Dresden i Tyskland i 1812. Han var skreddersvenn som kom til Moss i 1832. Her i byen arbeidet han hos skreddermestrene Johannes Hansen og Anders Andersen Berg i 2 år. Fagbrevet mottok han i Halden 16. juni 1834.

LITT OM DET GAMLE POLITIKAMMERET

av Kjell Henriksen

1858 Den 14. april ble Christiania rammet av en stor brann der ca. 1.000 mennesker ble husville, og det var denne katastrofen som førte til opprettelse av fast brannkorps og modernisering av byens vannledningssystem. Dagen etter slo "den røde hane" til i Moss - og startet en brann som skulle bli den største i byens historie. Begge disse brannene var av en slik størrelse at kronprins Carl - den senere Carl XV - under åpningen av det ekstraordinære storting den 14. mai nevnte dem spesielt: "Med dyb Bedrøvelse har hs.Majestæt (dvs. kong Oscar I) erfaret den Ulykke, der nylig har rammet saavel Hovedstaden som Kjøbstaden Moss.

Disse ofte forekommende og nu sidst saa betydelige Ildebrande indeholde en alvorlig Opfordring til, i Forening med nødvendige Forandringer i Lovgivningen om Bygningsvæsenet, efterhaanden at ordne Stædernes Brandvæsen paa en mere betryggende Maade..."

DET GAMLE SYKEHUSET I SYKEHUSGATA 10

Av Kirsten Wiik

Det gamle sykehuset i Moss Byfogd Vogt nevner i sin hustru Olea Mathea Kock i lå der Frivillighetssentralen og Velferdssentralen har sine lokaler i dag – i Sykehusgata 10 ved kanalen. Huset eies nå av Moss kommune og drives i regi av Moss og Omegn Kvinneråd, hvis motto er "Gjør mot andre hva du vil andre skal gjøre mot deg." bok fra 1834 at da rådstuesamlingen 4.2. 1826 ga lønnsforhøyelse til 240 spd. til byens lege, fikk han samtidig plikt til å se til byens fattige, så vel i som utenfor sykehuset. Sykehuset lå under Fattigvesenet. Det begynte med at grosserer Haagen Christian Berg og 1806 ga bort Henrik Gerners gate 8 i Storgata (gml. matr. nr. 31, som ligger mellom Gude- gården og Gernergården) til sykehus for Fattigvesenet. Sykehuset hadde den gang tre sykesenger. Senere ble sykehuset byttet med et hus som lå på tomta i Sykehusgata 10 (matr. nr. 5), på Verlesanden.

DET GAMLE SYKEHUSET PÅ WÆRLESAND
Av Kirsten Wiik

Sykepleie i en forstad til Moss

Sykehuset, som i 1811 flyttet fra Henrik Gerners gate til Syke- husgata, lå under Fattigvesenet. I 1878 overtok Diakonissehuset sykepleien og sykehusets øko- nomi.
Områdene vestre og østre Wærlesand lå fram til 1840 utenfor bygrensen, og var som forstad til Moss å regne. Man kom inn i området fra Værle Løkkene og kunne dra videre innover i byen. Kanalen var ennå ikke åpnet (1855) og store deler av byen var ubebygd. Kommer du i dag fra en av jernbaneovergangene ved Moss Stasjon, kan du ta turen innom dagens østre Værlesandområde, et koselig lite område med blanding av små eldre hus men også en del relativt nye. Området er avskåret med jernbanen på østsiden, kanal- en på vestsiden (sv), Bryggekanten i nord og havet i Oslofjorden, den såkalte Værle Bugt i sør.

Boka om "Det gule huset ved kanalen"

av Kirsten Wiik

Til høsten (2008)kommer en bok om Velferdssentralen og Frivillighetssentralen i det gamle sykehuset.

Helt fra 1811 har det vært sykehusdrift i Sykehusgata 10. Nå er det Velferdssentralen og Frivillighetssentralen som holder til her. Begge virksomhetene er drevet av Moss og omegn Kvinneråd, som også har fått sin plass og beskrivelse.

"Det gule huset ved kanalen" er kjent for mange og i fjor var Velferdssentralen 40 år, mens Frivillighetssentralen er 10 år i år. Sammen er de blitt en betydelig institusjon og spiller en stor rolle i mange menneskers liv. Det kan passe bra å feire med en bok, og i denne anledning stiller Kvinnerådet seg som utgiver for boken.

Sykehusgata 10 var en gang byens sykehus og ble senere smittelazarett før det ble rehabiliteringsavdeling, og ennå enser du historisk gammel tid med tykke tømmervegger og gammel stil. De siste årene har jeg fått anledning til å bli bedre kjent med bygningene og historien om og rundt det gule huset der det fortsatt står, et steinkast fra kanalen.

Dramatisk med gaupe på Alby i ”Badegjæsten”

Av Oddvar Aasen

Jeg har kommet over et eksemplar av bladet ”Badegjæsten” fra 1838. Det ble funnet i papirene etter redaktør Frank Berg i Moss Dagblad. En lapp festet til bladet tyder på at det er teatermaler Chr. Stenersen som har gitt bladet til Berg. Der står det at ”Badegjæsten” var basert på badebyene Moss, Sandefjord og Larvik. I undertittelen til Badegjæsten står det: Et underholdningsblad i Badetiden. Bladet er nr. 1 og datert til tirsdag den 17de Juli 1838. Nederst på en side står det:
Af nærværende Blad udkommer i indeværende Badesaison i Alt 15 no på ubestemte dage, og sælges hvert No for 1 ch i Christiania hos Forlæggeren Factor Dircks og i de øvrige byer paa Postcontorerne. Trykt hos Christian Frederik Dircks.

Chr. Stenersen som var “bytegner og ¬-maler” i Moss og teatermaler i Oslo, var en flittig bidragsyter til avisene i Moss fram til sin død på 1980-tallet. ”Badegjæsten” synes å ha vært et vittighetsblad som skulle fornøyd badegjestene i de tre byene. Denne notisen fra Moss kan tyde på det:

Moss den 11te August
Hr. Allegretton kom hertil i Torsdags med Constitutionen, og viser sig jævnligen snart ved table d’hote i hotellet snart på Kjeglebanen paa klubben, men han gjør ikke synderlig Fortune. Langt mere Interesse viser man for en stor Gaupe, der i gaar blev skudt paa Gjeløen efterat den havde gjort et Rundas i haverne ved Alleby. Den er i dag udhængt til Skue, og de fleste Badegjæster, og nesten hele den øvrige Bye har været der ude og betragtet den og følt på dens Muskler og maalt dens lange Been. Den er forøvrigt overmaade styg, men 2 1/2 Alen fra Enden af Bagbenene til Enden av Forbenene.

Dumme prøveskudd

Av Truls Holmsen 

 

95 åringen Truls Holmsen er aktiv med PC-en. I disse to artiklene skriver han om sin grønnrusstid og et etterkrigs-minne fra 1945. (Foto: Oddvar Aasen)

Det må ha vært en dag eller to etter 9. mai 1945 at jeg gikk hjemover mot Søly sammen med et par venner. Vi hadde fått et par timer fri fra vakttjeneste i Milorg, og bar uniform og våpen som vanlig. Vel fremme tok vi en hvil i hagen og diskuterte bruken og virkningen av de tildelte våpen. Selv bar jeg en tung engelsk rifle, Lee Enfield, men jeg hadde aldri hatt noen anledning til prøveskudd og visste derfor ikke noe om treffsikkerheten.

EDVARD MUNCH 1913-1916 I MOSS

Edvard Munch bodde i perioden 1913-1916 på Grimsrød gård på Jeløy. Han leide Grimsrød gård av enken Grethe Olsen fra 1. mars 1913 samtidig som han leide Skrubben i Kragerø, hadde sitt hus i Åsgård- strand og nettopp hadde kjøpt Ramme gård i Hvitsten. Dette viser at han på dette tidspunkt hadde oppnådd stor suksess (i utlandet), både kunstnerisk og kommersielt. Forhåndsligningen for Jeløy for 1914 viser at han hadde kr 60.000 i inntekt, noe som tilsvarer ca 3 millioner 2013-kroner, og han var Jeløys klart mest velstående mann.

Eidsvoll og grunnloven 1814.
av Ole Peder Kjeldstadli

Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, gikk vi fra enevelde til demokrati.

Mer enn 400 år under Danmark

Fra 1380 var Norge i union med Danmark. Med eneveldets innføring i 1660 ble all makt samlet hos den danske kongen. Kongeloven fra 1665 var grunnlov for Norge frem til 1814. Det var dermed ikke snakk om vilkårlig styre, men all makt lå hos den danske kongen og befolk- ningen hadde begrenset mulighet til å påvirke den politikken som ble ført.

1814 kalles "mirakelåret" i norsk historie. Norge gikk inn i 1814 som en del av det eneveldige kongeriket Danmark-Norge, styrt fra København, og endte som egen stat i union med Sverige. Innimellom erklærte vi full uav- hengighet, holdt de første politiske valgene i Norge og skaffet oss en grunnlov. Det var begynnelsen på utviklingen av et demokrati her i landet. Det som hendte i Norge i 1814 var et ledd i en enorm omveltningsperiode i europeisk historie. En rekke store og små begivenheter i inn- og utland ledet frem mot den norske selv- stendigheten i 1814.

Av Ole Peder Kjeldstadli

Bergen er fortsatt byen som er kjent for sine buekorps. Buekorps eller buekorpslignende sammenslutninger har ikke eksistert bare i Bergen, men også i en rekke andre norske byer, blant annet i Moss. Hvorvidt disse korpsene er å betrakte som «ekte» buekorps i bergensk forstand, krever at man ser nærmere på hvert enkelt av dem. Noen av dem var rene bueskytterforeninger, noen drev bueskyting og eksersis, og noen var rene eksersiskompanier. Likhetstrekkene med buekorpsene i Bergen er imidlertid tydelige.

EKTESKAPSLÅN JELØY 1942
av Oddvar Aasen

I arbeidet med å rydde og ordne arkivene etter tidligere Jeløy kommune, fant arkivarene i Moss et noe spesielt dokument. Det viste seg å være statuttene for et lån rettet mot par i etableringsfasen. Ikke noe spesielt i det, sånn i og for seg, men reglene var mildt sagt underlige. Søkerne måtte være av ren germansk ætt og lånene ble delvis ettergitt når parene fikk barn. Fikk de tre barn i løpet av sju år, ble lånet slettet og allerede innbetalte avdrag refundert.

Det viste seg at dette var en type låneordning opprettet av NS-styret i Jeløy i 1942. Ordføreren selv var saksbehandler. Hensikten var å hjelpe unge par "som på grunn av om- stendighetene måtte sette bo tidligere enn beregnet". Eller som "måtte gifte seg", som vi vel ville sagt i dag. Og det er jo prisverdig nok. Men denne typen tiltak inngår i en større, ikke fullt så hyggelig, sammenheng.

Av Ole Peder Kjeldstadli
- basert på Arne Magnussens memoarer

Moss byleksikon forteller at Emil Andersen (1902 – 1972) – nesten bedre kjent som Buffalo - var ordfører i Jeløy kommune 1935-1940 og i Moss kommune 1959-1971. Han vokste opp i enkle kår i et anneks til gamle Høstegården i Kongens gate 27, på hjørnet av Vogts gate. Han var i unge år ansatt på Moss Værft & Dokk, og ble sterkt engasjert i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. Han ble senere veioppsynsmann i Jeløy kommune, senere Moss kommune, før han ble politiker på heltid.

 

Et stolt øyeblikk for ordfører Emil Andersen var da han kunne ønske Kong Olav velkommen til 250-årsjubileet i 1970. (Foto: Jan Larsen)

Nettbesøk

Idag60
Igår416
Denne uka2409
Denne måneden1407
Totalt2519638

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown