Velkommen til Moss Historielag
Ansvarlig for å levere stoff til nettstedet er Moss Historielags redaksjonskomite som også fungerer som webredaksjon.
Bilfabrikken på Kambo
Bilfabrikken på Kambo
tema i Moss Historielag
Torsdag 18. oktober kl.19.00 er bilfabrikken på Kambo tema for et åpent møte Moss Historielag arrangerer på Moss Bylab i Dronningensgt, vis a vis Kirkeparken v.g. skole.
Kambo ble i sin tid kalt Norges Detroit for fra 1918 var det bilproduksjon, karosseriproduksjon og montering av biler der. Det startet med svenske lastebiler og fortsatte med amerikanske biler som kom i kasser til Kambo for å bli satt sammen. Senere ble lokalene benyttet til innredning av spesialbilder.
Bilentusiasten og mangesysleren Ivar E. Stav er foredragsholder. Han har en fortid i Moss som konservator hos fylkeskonservatoren i Østfold. Stav er spesialist på bilhistorikk og samferdselshistorie, og har skrevet en rekke artikler i historiske tidskrifter. Sammen med Torill Wyller på Moss by- og industrimuseum har han skrevet et hefte om bilproduksjonen på Kambo.
Fra 1918 til 1920 produserte Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S på Kambo 77 lastebiler, men sviktende marked satte stopp for norsk lastebilproduksjon. Bilproduksjonen ble gjenopptatt i 1937 av Den Norske Automobilfabrik, men da besto virksomheten i å lakkere, sveise og montere bildeler til biler av typen Chrysler og Plymouth. Delene kom fra USA i store trekasser. De eneste norskproduserte delene var skinntrekk til seter og dekk fra Askim. Under krigen brukte tyskerne fabrikken til reparasjon av flymotorer. Like etter krigen besto aktiviteten stort sett av klargjøring av ferdigimporterte lastebiler – innkjøpt av staten. Karosserifabrikken spesialiserte seg i etterkrigsårene på reparasjoner, innredning og ombygging av lastebiler, busser og varevogner.
Alt ligger med andre ord til rette for en kveld med et meget interessent tema.
Spritsmugling i Moss
Medlemsmøte tirsdag 18. september i Moss Kunstgalleri
Spritsmugling også i Moss
I sitt foredrag om spritsmuglingen på 1920 i Moss Historielag nylig, oppfordret foredragsholderen Tore Rahn mossingene til å følge opp temaet nærmere med tanke på lokalhistorien. Rahn har sammen med medlemmer av Vestby Historielag tatt for seg den omfattende smuglervirksomheten som foregikk i viker og bukter i Son og Vestby. På Jeløy var Kanalen problemet for smuglerne. De var avhengig av rask transport fra der spritkannene ble satt i land, og til detaljistene inne i landet. Kanalbrua var et ypperlig kontrollsted for tollere og politi, så smuglingen på for eksempel Nordre Jeløy var sannsynligvis beskjeden. Transportveien ble for risikabel. Son derimot var en sentral smuglerhavn med kort avstand til hovedveiene sør- og nordover mot Oslo.
I forbindelse med at politiet var i helene på smuglerne ble kannene ofte kaster over bord, og de fløt naturlig nok i land langs strendene, for så å bli plukket opp av tilfeldige finnere. Det er ikke kjent hvor omfattende ”oppfiskingen” av spritkanner var, men at den fant sted også i mossedistriktet var sannsynlig, i følge Rahn.
Forbudstida varte fra 1916 til 1927. Den var begrunnet i matmangelen under første verdenskrig og at alkoholen skapte fattigdom og sosiale problemer. Men selve smuglingen skapte en kriminalitet som Norge verken har hatt før eller siden. Mange oppfattet ikke det å kjøpe smuglerspirt for en alvorlig kriminell handling, og smuglingen ble tolerert i mange miljøer. Det lå kolossale pengesummer i virksomheten og mange smuglere ble velstående. På den annen side førte kampen mellom smuglere og politi til rene gangstertilstander. Begge parter stilte med raske, spesialbygde båter, og det kom til skyting, ja til og med drap. Arthur Antonissen var en sentral person i virksomheten i Son. Han ble senere kjent som forfatteren av boka ”Smuglere”, under navnet Arthur Omre. Boka ble filmet og Rahn viste en snutt av den under sitt foredrag. Han hadde også opptak av intervjuer med folk som opplevde smuglervirksomheten i Son.
Etter foredrag kom det fra tilhørerne flere historier fra smuglertiden også i Moss. Det er disse Rahn oppfordrer mossinger til å følge opp.
Oddvar Aasen
Referent.
Årsmøtereferat 2018
Moss Historielag
Årsmøte 27. februar 2018 i Kunstgalleriet
37 medlemmer til stede.
Dagsorden:
- Åpning av årsmøtet. Valg av møteleder og referent
Leder Arild Johnsen ønsket velkommen til årsmøtet 2018. Møtet var innkalt via Strandsitteren, mail og på websida.
Det var ingen merknader til innkallingen.
Leder foreslo Per Vorum som møteleder og Oddvar Aasen som referent. De ble valgt.
- Valg av to personer til å skrive under protokollen
Leder foreslo Elisabeth Vogt og Per Arild Simonsen til å underskrive protokollen. De ble valgt.
Årsmøtets funksjonærer inntok så sine plasser.
MOSS HISTORIELAG HAR SATT KULTURMINNEPLANEN PÅ DAGSORDEN
MOSS HISTORIELAG HAR SATT KULTURMINNEPLANEN PÅ DAGSORDEN.
I et meget godt besøkt medlemsmøte i Moss Kunstgalleri tirsdag kveld orienterte byantikvar Berit Kolden om kulturminneplanen for Moss som har den formell tittelen: Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap for perioden 2017-2029. Et planutkast var sendt på høring med frist for uttalelse 30. juni 2017. Berit Kolden presenterte planutkastet som nå er til politisk behandling med endelig behandling i bystyret 23. oktober.
Hovedtrekkene i planen er knyttet til nyere tiders kulturminner som er kommunens ansvar. Planen skal legge føringer for andre kommunale planer og byggesaksbehandling. Det heter bl.a. i formålet: Planen skal gi grunnlag for å ta vare kulturarven og at kulturminne skal fortelle om levd liv gjennom tidene og skape tilhørighet. Arbeidet med planen har i stor grad vært å samle og vurder de innspillene som er kommet til planutkastet.
Berit Kolden la i sin presentasjon vekt på å få fram hovedtrekkene i planen:
En beskrivelse av bysamfunnets historiske utvikling fra Fossen og byens gode kommunikasjoner både på sjø og land. Et historisk vendepunkt for sjøtrafikken kom når Kanalen ble åpnet i 1855.
Vern av kulturlandskapet er knytet til Jeløya, Mosseskogen og Mossemarka og er viktige trekk og rammer for fredede og vernede natur- og kulturminner. Deler av disse er vernet gjennom hensynsoner som igjen betyr at man må være ekstra «på vakt» når det foreslås endringer i arealbruken innen disse områdene.
Mossekråka blir pensjonist etter 67 år
Mossekråka blir pensjonist etter 67 år.Den lange og kronglete veien fram til Moss byvåpen
Av Anne Brekke Jørgensen
I januar 2020 pensjoneres mossekråka som motiv for byvåpenet til storkommunen Moss og Rygge. Da er det nesten 67 år siden bystyret byttet ut det gamle byvåpenet med fugler svevende rundt kirketårnet med en heraldisk riktig gul kråke på rød bunn. Mossekråka nådde med andre ord akkurat pensjonsalderen! Men forut for valget gikk en over 20 år gammel strid.
Moss' kommunevåpen ble vedtatt av bystyret 18. desember 1953 og formelt godkjent ved kongelig resolusjon 2. april 1954. Den sentrale figuren i det opprinnelige mossemerket er kirken. Den sentrale figuren i det nye merket er kråka. Hvordan kom man dit?
I følge Arne Magnussen ble saken først tatt opp av bystyret rundt 1900, uten at det førte til noe. I 1930 tok jubileumsfondet til Moss bys forskjønnelse opp saken, og ”besluttet å oppta til undersøkelse byvåpenets historie, og eventuelt utarbeide forslag til forenkling av samme eller et helt nytt byvåpen”.
Noe av det siste Arne Magnussen gjorde som rådmann var å få det nye byvåpenet på plass på kontoret.
