Moss Historielag

Detaljer

Kategori: Program

Publisert 26. januar 2026

Moss før og nå tverrfaglig norsk og historie prosjekt
Herman August Brokstad Grønlien, Viktor Broch Thobru, Sivert Gislo Lund & Bjørn Elias Smed
3 STB
31.10.25

Historien om Moss Bryggeri og bryggeriets rolle i den industrielle revolusjon

Introduksjon til bedriften

Moss Bryggeri er en av Norges eldste bryggerier og et viktig symbol på industrialiseringen i Moss. Bryggeriet ble grunnlagt av Mathias Calmeyer Gude og utviklet seg raskt fra et lokalt brennevinsbrenneri til et moderne bryggeri. I takt med den industrielle revolusjonen som preget Europa og Norge på 1800-tallet, tok Moss Bryggeri i bruk ny teknologi og nye metoder for å forbedre produksjonen. Bedriften ble en viktig aktør i byens økonomi og bidro til fremveksten av en lokal arbeiderklasse, noe som er typisk for den industrielle revolusjonen.

Men hvordan kunne et bryggeri bli en drivkraft i hele utvikling til Moss, og hva sier det om sammenhengen mellom industri, kultur og samfunn? I denne fagartikkelen skal vi undersøke Moss Bryggeri sin historie, betydning, tidligere produksjon og produksjonsprosess, produkter og hvordan produktene deres faktisk ble brukt i samfunnet, arbeidslivet og en tidslinje over viktige hendelser i Bryggeriets historie. Gjennom dette håper vi at vi kan gi deg et innblikk i hvordan lokal industri både formet og ble formet av den industrielle revolusjonen.

Historien til Moss Bryggeri

Fra brann til bryggeri

Moss Bryggeri, opprinnelig etablert som Gudes Bryggeri i 1838, vokste fram i en by som flere ganger hadde blitt lagt i ruiner av store branner på 1800-tallet. Etter brannene i 1807, 1808, 1858 og 1881 ble Moss gjenoppbygd med bredere gater, murgårder og bedre vannforsyning (Vogt, 2022). Denne infrastrukturen ble avgjørende for at bryggerivirksomheten kunne etablere seg videre og vokse. Da Moss Bryggeri ble grunnlagt i 1875, lå det midt i et område preget av modernisering og byfornyelse. Selv om bryggeriet selv ble rammet av brannen i 1881, ble det raskt bygget opp igjen i mur og ble en del av den nye, mer moderne bystrukturen. For å hindre store skader ble det konstruert et ekstra vannreservoar, siden det de hadde under brannen i 1881 ikke var stort nok.

Bryggeriet som industri

Gjennom 1800- og 1900-tallet ble Moss Bryggeri en viktig arbeidsplass. Produksjonen besto hovedsakelig av øl, og senere mineralvann. Bryggeriet ble kjent for å lansere populære produkter som bayerøl og brus som Solo. Bryggeriet ble også dyktige til å markedsføre seg lokalt og til resten av landet. Dette viser hvordan arbeidslivet utviklet seg fra rent håndverk til det å også inkludere reklame, distribusjon og konkurranse med internasjonale aktører som Coca-Cola. I samtale med Paul Norberg (personlig kommunikasjon, november 2025) framkom det at under andre verdenskrig, gjemte Alfred Heilmann øl i buskene ved Evje gård for å opprettholde moralen til slavene fanget der.

Modernisering og familiebedrift

På 1900-tallet ble Moss Bryggeri modernisert under regi av Heilmann-familien. Alfred Heilmann tok over på 1950-tallet og innførte nytt utstyr og bedre hygieniske rutiner, mens sønnen Carl A. Heilmann videreførte driften fram til 1990-tallet. Bryggeriet lanserte flere typer øl og mineralvann, og virksomheten ble stadig mer industrialisert. Samtidig var bryggeriet en del av en større utvikling i norsk bryggeriindustri, der mindre bryggerier ble slått sammen eller måtte tilpasse seg økende konkurranse. Under denne perioden var det mange som tok turen ned til bryggeriet etter jobb for å ta seg en øl, før de skulle hjem til fruen.

Et bryggeri med nytt liv

Etter konkursen på 1990-tallet gikk bryggeriet gjennom flere eierskifter, før lokalene etter hvert fikk nytt liv som kulturarena. I 2009 ble Momentum Kunsthall etablert i de gamle bryggeribygningene, men i 2022 tok Halodi Robotics (1X Technologies) over for kulturarenaen, og de har fortsatt hovedkvarter i bygget den dag i dag. Historie n til Moss Bryggeri viser dermed en utvikling fra industriell produksjon til kulturarv, og speiler hvordan byen har gått fra branntomter til et moderne bymiljø. 

2.Verdenskrig

Norge blir etter hvert okkupert av tyskerne, noe som sto I stort hinder for bryggingsprosessen. Ølet ble mindre populært på grunn av svekket økonomi blant folket og fordi det ble vanskeligere å få tak i råvarer til ølet. De hadde ikke annet valg enn å fullstendig kutte produksjonen til visse øltyper. Det mørke ølet "bokkøl" var blant de første til å forsvinne, deretter bayerøl pilsen, og til slutt var det bare lagerølet igjen. Moss bryggeri klarte seg overaskende nok gjennom krigstiden, men det kom på en betydelig bekostning. Bryggeriet var desperate, på et punkt samlet de til og med på brukte øl korker for å bruke dem om igjen.

Viktige historiske hendelser

1875: Moss Bryggeri blir formelt etablert som bryggeri midt i en tid med byfornyelse.

1881: Bryggeriet rammes av brann, men bygges raskt opp igjen i mur. Ekstra vannreservoar blir konstruert.

1800 - 1900-tallet: Bryggeriet blir en viktig arbeidsplass og produserer både øl og mineralvann. Bayerøl får status som “folkets øl”

2 verdenskrig (1940–1945): Produksjonen rammes av råvaremangel. Flere øltyper som bokkøl, bayer og pils forsvinner, kun lagerøl blir igjen. Korkene blir gjenbrukt.

1950-tallet: Alfred Heilmann moderniserer bryggeriet med nytt utstyr og bedre hygieniske forhold.

1950-tallet: Sønnen Carl A. Heilmann overtar og lanserer mineralvann i tillegg til øl.

1997: Bryggeriet går konkurs etter stor konkurranse og strukturendringer i norsk bryggeriindustri.

2009: Momentum Kunsthall etableres i de gamle bryggerilokalene. Området blir en kulturarena og en del av byutviklingen i Moss.

2022: 1X Technologies (tidligere Halodi Robotics) tar over det tidligere lokalet til Moss Bryggeri.

Tidligere produksjon og produksjonsprosess

På 1800-tallet da den industrielle revolusjonen grep tak i Europa og Norge, var Moss Bryggeri tidlig ute med å kombinere tradisjonelt håndverk med moderne teknologi. Produksjonen startet med mesking, som handler om at knust malt ble blandet med varmt vann i store tanker eller kar. Her ble stivelsen omdannet til sukker, og denne prosessen krevde svært mye presisjon og erfaring. Det er fascinerende å tenke på hvordan denne reaksjonen, som i dag kan forklares med enkle naturfag begreper, den gang var et resultat av prøving, feiling og kunnskap (Pedersen, 2023).

Etter meskingen ble vørteren kokt med humle, dette ga ølet både smak og holdbarhet. Humlen var ofte importert fra Tyskland og var et tegn på internasjonal handel og kulturell påvirkning. Det er derfor en påminnelse om at Moss Bryggeri ikke bare var en lokal bedrift, men en del av et større europeisk nettverk (Moss Aktiebryggeri, 2024). Gjæringen var det neste steget i prosessen. Dette skjedde etter avkjøling og var en kritisk fase for ølbryggingen. Det som skjedde i gjæringen, var at sukkeret ble omdannet til alkohol og gjør at ølet får karakteren sin. Det er verdt å reflektere over hvordan denne prosessen som i dag kan styres digitalt, den gang var avhengig av erfaring og kunnskap.

Modning og lagring var det siste steget i prosessen. Her ble ølet tappet på flasker og lagret i flere uker eller måneder, men det varierte etter øltype (Nyborg, 2008). Produksjonen ved Moss Bryggeri var ikke bare en teknisk prosess, den gjenspeilet datidens smak, teknologi og samfunnsstruktur. 

Produkter og hvordan produktene ble brukt i samfunnet

Det var stort sett øl fra Moss Bryggeri som ble solgt i butikkene, og de produserte en rekke øltyper, som for eksempel enebærøl, sundhetsøl, dobbeltøl, juleøl og pottøl. Disse produktene ble solgt både lokalt og utover større områder, og var viktige i sosiale sammenhenger som høytider og arbeidermiljøer. Ølet fra Moss Bryggeri ble en del av byens identitet og kulturarv, og bidro til å styrke handelslivet i Moss. Et eksempel på dette var det velkjente Bayerølet. Navnet kommer fra Tyskland, fordi det var klostrene i Bayern som begynte å framstille det som etter hvert ble kalt Bayerøl. Bayerøl var liten suksess i starten, men etter vært fikk bayerøl en «folkeøl-status», det var for eksempel vanlig at bygnings- og håndverksarbeidere ofte tok seg en bayer i matpausene (Norberg, 2022, s. 67). I likhet med andre industribedrifter under den industrielle revolusjonen ble produksjonen mer effektiv og bryggeriet utviklet seg til en mer moderne virksomhet med stor betydning for lokalsamfunnet. Selters er et eksempel på et viktig produkt i historien til Moss Bryggeri. «Selters er definert som et naturlig kullsyreholdig mineralvann, sodavann» (Norberg, 2022, s. 66). I boka Industrieventyret i Moss av Paul Norberg, beskriver han Selters smaken som salt og ikke veldig god, men han forteller også at flere så på Selters som en drikkevare for å forhindre kvalme før i tiden. Kvalmen på langvarige bilturer var det naturligvis ikke bilsjuken som sto bak, men nemlig Selters smaken fortalte han. 

Arbeidsliv og ansatte

Bryggeriet hadde flere ulike jobber, som for eksempel sjåfører og arbeidere som drev med ølbrygging, men også arbeidere som drev med maltekstrakt. I en samtale med Per Arild Simonsen kom det frem at arbeidsforholdene var regnet som meget bra, og de hadde svært gode og ordentlige arbeidsforhold. Ifølge Simonsen skal lønnen ha vært bra og det skal ha vært en god kommunikasjon mellom arbeiderne og fagforeningen. På fredager for eksempel, da fikk arbeiderne med seg øl hjem for å feire en bra uke på jobb. Selv om det jobbet en del kvinner på Moss Bryggeri, så var det svært dominert av menn, og en tidligere ansatt og venninne av Per Arild Simonsen sa at det var en tøff arbeidsplass for kvinner. Det var ingen kjente streiker mot Moss bryggeri på denne tiden, men arbeidsforholdene for kvinner var betraktelig dårligere enn de var for menn. 

Når vi ser tilbake på arbeidsforholdene ved Moss Bryggeri, blir det tydelig hvordan bedriften gjenspeiler de sosiale og økonomiske strukturene i industrisamfunnet før i tiden. At menn hadde bedre vilkår enn kvinner viser til de tradisjonelle kjønnsrollene som preget arbeidslivet på 1800- og 1900-tallet. Som vi allerede vet, fulgte det jo lange kamper for likestilling i ettertid. Samtidig peker den gode kommunikasjonen mellom arbeiderne og fagforeningen på det veldig positive med den norske industrihistorien. Små detaljer som at arbeiderne fikk med seg øl hjem på fredager, kan tolkes som en del av bedriftskulturen. Selv om vi personlig syns at arbeidsplassen virket litt ubalansert i forhold til de standardene vi er vant med i dag, så syns vi at intervjuet vårt med Simonsen viser til en god bedriftskultur, med en blanding av belønning, fellesskap og tradisjon. Vi mener derfor at Moss Bryggeri er et eksempel på hvordan industrialiseringen ikke bare handlet om produksjon og teknologi, men også om mennesker, arbeidsmiljø og sosiale relasjoner. 

Oppsummering

Moss Bryggeri er mer enn bare en bedriftshistorie, det er et speilbilde av hvordan Norge gikk fra håndverkssamfunn til moderne industri. Gjennom teknologiske fremskritt, sosial utvikling og økonomiske utfordringer viser bryggeriets historie hvordan en lokal industri kunne få en nasjonal betydning. Brannene, industrialiseringen og krigsårene formet ikke bare byens bygninger, men også menneskene som levde der. Arbeiderne som møtte opp dag etter dag, enten de tappet øl, kjørte lastebil eller pakket flasker, var alle en del av samfunnsendringene som preget hele Europa på 1800- og 1900-tallet.

Det som gjør Moss Bryggeri spesielt er hvordan bedriften ikke bare produserte varer, men også hvordan de produserte sin egen identitet. Ølet deres ble en del av byens kultur og et sosialt bånd mellom arbeidere, familier og generasjoner. Når bryggeriet senere ble et kulturhus, kan det nesten sees på som et symbol på overgangen fra industri til kultur, og fra produksjon av varer til produksjon av minner og fellesskap. Alt dette spiller også på kjernen i den industrielle revolusjonen, nemlig det at teknologien aldri står alene, men alltid henger sammen med menneskene som bruker den.

For oss er historien til Moss Bryggeri en påminnelse om at industri ikke bare handler om maskiner, men om verdier, samarbeid, tilpasning og evnen til å bygge noe som varer i lang tid. Fra dampmaskinens tid, til dagens digitale samfunn er det fortsatt de samme kreftene som driver oss fremover, nemlig innovasjon, fellesskap og viljen til å skape noe. Moss Bryggeri ble bygget på akkurat disse verdiene, og det er nettopp derfor det fortsatt har en plass i Moss og Norges historie.

Kilder
Intervju med Paul Norberg og Per Arild Simonsen ved Malakoff videregående skole (05.11.25)
Nordberg, P. (2022). Industrieventyret i Moss. Norberg kommunikasjon AS, Moss. 
Faust, H., Gravem, S., Korsvold, H., Njálsson, S. & Ødegård, S. (2022). Grunnbok 1 Historie. Aschehoug.
Lokalhistoriewiki. (2023, 25. April). Moss Bryggeri. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Moss_Bryggeri 
Mossbyleksikon. (2021, 15. November) Moss Bryggeri. https://mossbyleksikon.no/index.php/Moss_Bryggeri
Hodne, F. (2020). Den industrielle revolusjon. Store norske leksikon. https://snl.no/den_industrielle_revolusjon 
Moss Aktiebryggeri. (2023). Historie og produkter. Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Moss_Aktiebryggeri 
Pedersen, S. R. (2023). Bryggeri og mineralvann. https://mossehistorien.no/bryggeri-og-mineralvann 
Vogt, E. (2022, 11. juni) Fire bybranner endret Moss totalt. Moss Historielag. Fire bybranner endret Moss totalt 
Nilsen, R. (ukjent årstall). Vårt eget brygg, Moss bryggeri 150 år. Nasjonalbiblioteket. https://www.nb.no/items/ab01eddc7253fc60c614487c56bc4695