- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
NORGESMESTERSKAP PÅ SKØYTER I MOSS (2)
Av Kjell Henriksen
I forrige utgave av Strandsitteren gjennomgikk vi mesterskapene i 1921 og 1925, som ble arrangert på Malakoff.
Så gikk det noen år hvor Moss Skøyteklubb vokste seg større. I 1935/36 hadde klubben et godt år under sin formann Johan Johnsen. Isen lå fra medio desember 1935 til ut mars 1936. MSK hadde på det tidspunktet 160 medlemmer hvorav 110 voksne. Som de dyktige arrangører klubben hadde ord på seg å være, fikk de også i 1936 tildelt et internasjonalt stevne med deltagelse av bl a Michael Staksrud, Ivar Ballangrud, Georg Krogh og østerrikeren Max Stiepel .
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt og Jan Kronberg (foto)
Mens hele nedre del av Værlegata og Fjordveien er revet for å gi plass til jernbanetunnel og ny stasjon, står Nyquistgården i Høienhaldgata 1 fortsatt på plass høsten 2019. Men den skal ikke spares, selv om huset er regulert til bevaring. Det må fjernes når Bane NOR skal bygge utløpet av tunnelen og en kulvert ned mot den nye jernbanestasjonen.
Byantikvar Berit Kolden ønsker at den kjente bygården skal settes opp igjen på nabotomten ovenfor i Høienhaldgata, og være på plass igjen når Bane NOR er ferdig med å anlegge jernbanetunnelen om drøye fem år.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
”ODDHEIM” – BYENS STØRSTE TREGÅRD
og historien om familien Martens
av Oddvar Aasen
Oddheim, eller Helgerødgata 44 som den offisielle adressen er, er sannsynligvis det største bolighuset i tre i Moss. Huset har en grunnflate på 240 kvadratmeter.
Det har tre etasjer med god
høyde under bjelkene. Fra kjeller til møne strekker huset seg nærmere 18 meter opp, så vindusvask er ingen enkel sak i andre og tredje etasje.
Huset var et av de første bolighusene som ble reist på det som senere ble kalt Grimsrødjordet. På gamle bilder fra bysiden mot Jeløy, ruver huset alene på de store jordene rundt Grimsrød gård. Hvorfor ble dette enorme bolighuset reist her? Tomta ble skilt ut fra Helgerød gård i 1901 til Einar Christophersen. Her bygget mannen, som lokalhistoriker M. B. Landstad benevner som arkitekt, huset. Landstad oppgir byggherren som sønn av byggmester og teglverkseier Carl Emil Christophersen på Melløs gård. I folketellingen for 1900 bor Einar Christophersen i Storgaten 29 i Moss kjøpstad, og hans tittel er teglverks- og sagbruksfullmektig.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
av Arild Austad
S. Olsens Hotel & Cafe Værlebakløkkene 44 , nå Haveveien 4
Syver Olsen bor her i år 1900 og er hotellvert. Han er født i 1833 i Våler. Det er mye omtale av hotellet i mosseaviser i perioden 1895 – 1913. Syver Olsen selger hotellet i 1916. I Moss Aftenblad kan vi i 1920 lese at hotelldriften er avviklet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt
Min bestefar Bjørn Kristensen døde 8 år før jeg ble født, derfor husker jeg ham altså ikke. Men min mor for- talte jo litt. Det er ikke rart at Arne Magnussen og Bjørn Kristensen hadde en viss omgang og respekterte hverandre. Magnussen beundret Bjørnstjerne Bjørnson enormt, han holdt ingen foredrag og skrev ingen artikler uten at Bjørnson ble nevnt. At han kunne omgås selveste nevøen til dikteren var stor stas.
Jeg har forstått det slik at morfar Bjørn var en sosial mann. Min mor fortalte at da hun som tiåring fikk sykkel til fødselsdagen sin, fikk hun ikke lov å bruke den før alle venninnene hennes i nabolaget hadde fått prøve den. Min mor vokste opp i Klostergaten med mange venner i Klommesten, der mange bodde i fattige kår. Da en venninne fikk tuberkulose, fikk min mor klar beskjed om at hun skulle gå på sykebesøk. Smitte var ikke noe tema, men at pasienten trengte besøk! Det gikk bra, mor ble ikke smittet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
OM JØDER I MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli
Merking av jødiske forretninger
Boka ”Jakten etter jødene på Agder” forteller at 17. mai 1940 – på selveste grunnlovsdagen – fikk mange mossinger seg en støkk i livet da de oppdaget at Harry Benkows tannlegekontor var utstyrt med store gule plakater, en davidstjerne og ordene ”Jüdischer Zahnarzt”.
Sjokket ble ikke mindre da de oppdaget at manufakturforretningen til Isak og Ida Ullmann også hadde fått en tilsvarende plakat med påskriften ”Jüdishes Geshäft”.
Merking av jødiske forretninger var noe som skjedde tidlig under den tyske okkupasjonen, men dette var ikke noe sentralt pålegg. Det kom som resultat av lokale tyske kommandørers behov for å understreke at den tyske antisemittiske politikken var innført i Norge. Det var ”enkeltaksjoner”, og det var politiet i Moss som hadde utført ordren.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
OM STEMMERETT, KVINNER OG SAMFUNNSENGASJEMENT
av Ole Peder Kjeldstadli
I 2013 er det hundre år siden kvinnene i Norge fikk alminnelig stemmerett. Men like- vel hadde ikke alle innbyggerne i Norge over en viss alder fått stemmerett. Først da første verdenskrig var slutt i 1919, fikk personer som gikk på forsorgen eller fattigkassa stemmerett, og man kan derfor med godt grunnlag si at dette er det reelle årstallet for allmenn stemmerett i Norge.
Kampen for kvinners stemmerett kom i gang parallelt med at stemmeretten for menn ble utvidet på slutten av 1800-tallet. På samme måte som for menn ble også stemmeretten for kvinner utvidet steg for steg. Kvinnestemme- rettens historie slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Inntrykk fra Orkerød barnehjem 1949 - 1956
Barnehjemmet Orkerød 1947 - 1955
Orkerød barnehjem på Jeløya var i drift som barnehjem for unger i alderen 7 – 14 år fra Oslo i perioden 1947 – 1955. Til enhver tid bodde det 30 gutter og 20 jenter på stedet. Guttene bodde i den store hvite bygningen ved inngangen til området, som vi kalte Guttehjemmet. Jentene bodde nede på det gule huset Hemsen, oppkalt etter grosserer og frimurer Conrad Hemsen fra Oslo. Hemsen har også fått oppkalt et lite boligkompleks på Bygdøy i Oslo etter seg. Han ga sikkert donasjoner til veldedige formål. På Bygdøy ga han åpenbart donasjoner til boliger for frimurere som av ulike årsaker ikke lenger maktet å bo i sine vanligvis store og velholdte hus.
En presentasjon hvor alle er anonymiseret
I denne presentasjonen vil jeg i hovedsak forholde meg til guttene, som jeg hadde mest kontakt med. Jeg vil omtale jentenes situasjon på en kortfattet måte. I presentasjonen vil alle få et fingert navn. Alle som jeg omtaler er nå enten ganske gamle, over 65 år og heller nærmere 70. Jeg vet ikke om de lever lenger, men uansett skal ikke identitet avsløres. Jeg har ikke laget noen systematisert oversikt over livet på Orkerød sett fra ungenes side.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Bente Jansen og Eilert Hansen
Knut Thorvaldsen og Eilert Hansen var på Moss by- og industrimuseum for et par år siden for å studere Moss Jernverks gamle lønningsprotokoller og dermed samle navnene på alle som arbeidet der mellom 1750 og 1861. I et par av protokollene lå det utklipp fra tyske aviser fra 1780 og 1795. Med god hjelp fra Bente Jansen har vi nå oversatt mesteparten av utklippene.
Gjennomgangen av lønningsprotokollene ga oss ca. 12-1300 navn på lønnsmottagere gjennom disse årene. Mens vi satt og leste og noterte, dukket det plutselig opp et avisutklipp, kanskje lagt inn som et bokmerke. Var det noen på Jernverket som kjøpte med seg aviser hjem fra salgstur til Hamburg? Utklippene var nemlig fra aviser i Hamburg og Altona. Altona er i dag en del av Hamburg. Den gang var Altona en dansk havneby, mens kongeriket Preussen regjerte i Hamburg. Altona ble prøyssisk i 1864. Siden dette er biter av avisa, får vi ikke med hele historiene.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Østkantfolk - tidlig bosetting på Krapfoss
av Jon Roth Nilsen
Allerede i midten av yngre stein- alder (4000 - 1800 f.kr.) bodde det folk på Krapfoss. Vansjø var saltvann før landhevinga og Østfoldraet demmet opp innsjøen og stengte havet ute. Vi vet ikke om Heller'n på Gjerrebogen var permanent bosetting, sommerboplass eller fangststasjon. Det vi vet er at steinalderfolket levde av jakt og fiske, noe dyrehold og litt åkerbruk med dyrking av hvete og bygg.
Heller'n er en kraftig overhengende bergkant som ga ly for vær og vind. Stedet ble første gang undersøkt i 1943 av arkeologen Erling Johansen. Han fant kvartsavslag, beinrester, muslingskjell og kokstein i et lag med fes, svart jord en meter under bakken. Kvartsavslag er spor etter produksjon av steinredskap og våpen, for eksempel pilspisser. Samlinger med beinrester av forskjellige dyr er avfall etter måltider. Kokstein er steiner som ble tatt fra bålet og lagt oppi vannkar for å varme opp vannet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
På sporet av Scharre
av Kirsten Wiik
Skarmyra ble solgt i 1802 av kammerherre Bernt Anker, som eide den etter kammerraad Jens Gerner, med "Ladebygning og paaliggende Huse" til Peder Herfordt for 5000 rdlr. Men hvor kom navnet "Scharre" fra? I forrige nummer presenterte vi Skarmyra.
"Scarre er ingen ukjent mann i Moss" skriver Knut Thorvaldsen, som tok kontakt med meg etter artikkelen min om Skar- myra. Knut Thorvaldsen er matrikkel- gransker og med i Moss Historielags gruppe "Gårder på Jeløy". Reier gård er den første gården som de viser interesse for. De vil senere presentere gårdene i en artikkelserie her Strandsitteren. Etter Reier står Grimsrød, Ramberg, Torderød og Refsnes for tur.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Svein Åge Lauritzen
I tidligere tider het det at søndre Jeløy var preget av lystgårder med overflod av mat og materiell velstand, mens det helt nord på Jeløy var en kamp for å overleve. Det var tidlig kjørevei fram til Nes hvor det var skole, bondegårder, et antall boliger og hellebrudd. Nesveien fortsatte nordover fram til Singelbukta. Den siste delen mot Kullebund var ikke ferdig før i 1957. Strømmen til samme sted var på plass i 1953.
Les mer: Paalsbo - en arkitektonisk perle på Jeløys nordspis
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Geir Hansen
En mørk novemberkveld i 1919 var seilskipet Pallas på vei inn Oslofjorden fullastet med kull. Da det nærmet seg midnatt blåste det opp til full snøstorm. Sikten var lik null, og i firetiden på morgenen 18. november braste barken rett inn i fjæresteinene ved Stalsberget på Søndre Jeløy.
Dramatisk forlis utenfor Jeløy: Kapteinen beordret mannskapet i livbåten midt på natta.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arild Johnsen
Parkteaterets historie begynte med planer om å bygge boliger/forretninger i en ny gård i Dronningensgate 25. Denne gården ble sammen med Parkgården (Dronningensgate 30) tvers over gaten bygget i den moderne funkisstilen og tegnet av arkitektbrødrene Leif og Ernst Torp fra Oslo. Mossearkitekten Fr. E. Thoring ble engasjert i planleggingen av Parkgården, som sto ferdig i 1934. Byggmester var Sigurd Peterson.
Dronningensgate 25 ble oppført av byggefirmaet AS Moss Byggeselskap og har form av en nesten kvadratisk kube med flatt tak. Det er mønstermurt rød tegl i brystningene på fasaden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Stiftet i Moss med kontor i Sarpsborg
Av Oddvar Aasen
Pensjonistforbundet er en politisk organisasjon som har til formål å fremme medlemmenes interesser gjennom direkte kontakt med stortingsrepresentantene og partiene. I tillegg legger lokalforeningene vekt på sosiale og kulturelle tiltak for å skape trivsel og hygge for forbundets vel 270 000 medlemmer, derav 6500 fordelt på 26 foreninger i Østfold.
Det første styret i Pensjonistforbundet besto av foran fra venstre styremedlem Ivar Berg, formann Ludvig Hansen og viseformann Jack Johnsen. Bak kasserer Hans Slang og sekretær Karl Hansen. (Foto: Pensjonistforbundet)
Les mer: Pensjonistforbundet startet og dominert av østfoldinger
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
PERSILFABRIKKEN
av Kjell Henriksen
"Den nye vaskemetode med det selvvirkende vaskemiddel Persil forenkler vasken til det mindst mulige og sparer tid, arbeide og brændsel og skaaner tøiet. Tænk bare paa den gammeldagse vaskemetode, dens slit og stræv med sæpe, børste og vaskebræt og flere gangers koking! Den var opslitende for husmoren og ødelæggende for tøiet.
For at faa tøiet blændende hvitt og rent, behøver De nu bare at op- løse en pakke Persil i koldt vand, lægge vasketøiet i denne opløs-ning og koke det ett kvarter. Tøiet er da ferdig til at skylles. Vasken gaar som en lek, naar man bruker Persil. Pris for stor pakke 50 øre, min- dre pakke 35 øre. Faaes kun i originalpakker, aldrig i løs vekt." Annonser som ovenstående kunne forbrukerne finne hyppig i dags- og ukepresse i perioden 1920 til 1930, da firmaet Henkel & Cie. A. G., Düsseldorf, solgte sine produkter i Norge ved egne reis- ende. Fra 1924 opprettet den tyske bedriften et agentur i Oslo, som i 1930 gikk over til et aksjeselskap, A/S Henkel, med en aksjekapital på 50.000 kroner. Av denne aksje- kapitalen tilhørte 98% Henkel & Co. A/S i København, som igjen var et datterselskap av det tyske hovedselskapet. Firmaets produkter var Persil, Henko og Ata, samt et produkt for oppvask og rengjøring, IMI.
Persilfabrikken på Moss – hilsen fra bedriften i 194
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Lars G. Wessel Johnsen
Sjøhelten fra Den store nordiske krig 1709-1720, Peter Wessel Tordenskjold (1690-1720), gjorde seg bemerket i Dynekilen, i Marstrand og i Gøteborg og ble tildelt viseadmirals grad. Men hvilket forhold hadde han til Larkollen?
Larkollen ble på 1600- og 1700-tallet ansett som en viktig militær og sivil uthavn. Havnen bak øyene Kollen og Eldøya hadde en strategisk svært god beliggenhet. Fra Larkollen kunne man kontrollere skipstrafikken inn og ut av Christiania-fjorden. Det var kort sjøveis avstand, 20 nautiske mil, til Fredrikstad med festningen og orlogsstasjonen på Isegran og derfra til Fredriksten festning.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
PLASTBYEN MOSS – MINST 14 BEDRIFTER PÅ DET MESTE
Gunnar Laursen, pensjonert direktør i NHO Østfold, holdt i april 2015 et foredrag på onsdagsmøtet til Moss Historielag på Justus. I litt bearbeidet versjon gjengis her foredraget. Laursen var i 12 år leder av MG Plast på Kambo.
Utgangspunktet for industrien i Moss startet allerede i 1704 da Moss Jernværk ble etablert ved Mossefossen sammen med en rekke sagbruk. Den gang som i dag var det vannveiene som ga både kraft og energi og fungerte som samferdselsårer. Perioden fra 1700 og videre til 1980 var en fremgangstid for et mangfold av industrivirksomheter og deres underleverandører. Mosseregionen kan derfor med rette karakteriseres som Norges industrivugge, og det var ingen tilfeldighet at Moss fikk bystatus allerede i 1720. Nærheten til Christiania var viktig samtidig som tilgang til havet ga gode muligheter til handel utenfor Norges grenser.
Næringslivet blomstret
Vareproduksjon, handel og håndverk blomstret i Moss gjennom hele 1800-tallet. Omfanget av virksomheter medførte etableringen av Moss Handelsstands Forening i 1887 og Moss Hånd-verkerforening i 1849. Under Moss Handelsstands Forening utkrystalliserte det seg hurtig en egen industrigruppe som senere, den 19. april 1947, ble til en selvstendig forening, Moss Industriforening.
Etter siste verdenskrig var industrien i Mosse-regionen blitt så stor i omfang og mangfold både som arbeidsgiver og som samfunnsaktør, at det var nødvendig med en egen forening som kunne tale medlemmenes interesse og videreutvikle samfunnet i Moss og omegn. Moss Industri-forening ble viktig for politikerne med tanke på byutvikling, infrastruktur samt en rekke samfunns-messige nødvendigheter i en moderne by.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
PLEIERNE VED DET GAMLE SYKEHUSET
av Kirsten Wiik
Sykepleie er utfordrende i dag og må ha vært særdeles krevende i starten av 1900-tallet da hygieniske forhold oftere var et spørsmål om liv og død.
I 1913 fikk kvinnene stemmerett, og i Moss var det også året før året. Det var året før 100- årsfeiringen av Grunnloven og det var året før Moss fikk sitt nye sykehus i Vogts gate. Driften av det gamle sykehuset i Sykehusgata 10 ble opprettholdt etter åpningen av det nye sykehuset, først som smittelasarett og senere som sykehusets andre avdeling.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
POLITIKERE OM CHRISTIAN FREDERIK I 1969:
"Ikke noen særlig tilknytning til Moss."
av Oddvar Aasen
Statue av Kong Christian Frederik i Oslo, eller ikke? Dette har vært et hett tema i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. 17. mai 1814 ble Grunnloven underskrevet på Eidsvoll og båndene
med Danmark ble samtidig kuttet. I disse dramatiske begivenhetene spilte den danske prinsen Christian Frederik er viktig rolle som stattholder i Norge. Først innkalte han til Riksforsamlingen på Eidsvoll, og med hans mellomkomst unngikk Norge krig med Sverige. Løsningen ble Mossekonvensjonen av 14. august. Dette er egentlig skolelærdom for alle norske skolebarn, i alle fall de som fulgte med i historietimen. Christian Frederiks rolle har imidlertid vært omstridt. Opptrådte han ikke egentlig feigt sommeren 1814 da han framfor å gå i krig med svenskene, foretrakk forhandlingslinjen? At han senere var dansk konge i ni år uten på noe vis å skille seg ut i kongerekken, kan ha medført at hans innsats ble underfortalt av historikerne. På 1800-tallet skulle en konge fortsatt vinne i krig, ikke med ord og forhandlinger. Viktig er også at han klarte å samle folket slik at Norge gikk sterkere inn i unionen med Sverige.