Strandsitteren artikler

Fragmenter fra en slekts historie

Av Tove Kolsrud

Da jeg ankom Moss industrimuseum 25. februar 2020, ante jeg lite om hva dette besøket skulle føre til. Jeg kjente til Theodor Bachmann og Gustaf Lindmanns fotoutstilling, men mitt anleggende var å finne informasjon om livet til cellulosearbeiderne, og i særdeleshet finne ut om det fantes noen kilder om min oldefar Nicolai Johansen. Jeg hadde kjennskap til at han og familien hadde bodd i Klostergata, og at min farmor Haralda Anine hadde vokst opp der. Jeg visste også at min oldemor Brynhild kom fra Nesbyen i Hallingdal. Fotomontasjen viste også en repslager med bowlerhatt som het Schulstock i Klostergata 12. At han hadde valgt å slå seg ned i Moss, skulle få betydning for Haraldas sitt voksne liv.

Siden alle mine oldeforeldre døde før jeg ble født, og hverken farmor eller min far fortalte meg noe om sin oppvekst, var Digitalarkivet eneste informasjonskilde.
At min nære fortid etter all sannsynlighet begynte i Klostergata i Moss, var den største overraskelsen jeg fikk den kalde februardagen i 2020. Nå kan jeg med enda større tyngde enn tidligere si at «jeg kommer fra Moss.»
Så her er min fortelling, noe er faktabasert, og noe er oppdiktet.

Haralda heter hun
«En bitende kald morgen, den aller første i februar 1899, får ei lita jente for første gang møte nordavinden i Klostergata 32 i Moss. Faren hennes har nettopp løpt av gårde i retning der røyken stiger mot den klare dagen. Han rekker akkurat å få med seg farsfølelsen før han må trekke lua ekstra godt nedover ørene.»

Jenta skulle bli oppkalt etter venners 4 år gamle avdøde sønn, Harald. Haralda ble det ene av to fornavn. Anine var det andre. Men Haralda Anine likte ikke sitt døpenavn, og i voksen alder brukte hun dem aldri. Hun kalte seg «Nico» hver gang noen spurte hva hun het. Helt frem til hun døde 88 år gammel i 1977, var hun Nico. Johansen var etternavnet, og foreldrene var Brynhild, født 1862 i Nes i Hallingdal, og Nicolai, født 1863 i Rygge i Østfold.
Cellulosen og Mosselukta

Det lille trehuset i Klostergata 32 ga ly mot nordavinden for to familier. Familien Nicolai Johansen som eide det, og Henrik og Ane Sofie Halvorsen som var leietagerne.

Både Henrik og Nicolai kom fra Rygge og arbeidet som cellulosearbeidere hos M. Peterson & sønn. Ane Sofie kom fra Eidsberg. I likhet med Brynhild, var det mulighetene for tjeneste som sannsynligvis hadde lokket dem fra innlandsbygdene de vokste opp i, til denne byen ved Oslofjorden. Byens beliggenhet ved utløpet av fjorden gjorde den svært attraktiv for dem som hadde gode ideer, en stor porsjon pågangsmot og ikke minst kapital. For mange kvinner og menn i arbeids- dyktig alder, var drømmen om å bli med utviklingen av Norge sterkere enn drømmen om Amerika. Arbeidskraft var ønskelig, og den stadig raskere dreiningen fra primærnæring til industri, formet steder som Moss. Og fra Bygde-Norge strømmet det til arbeidsvillige, unge som eldre.

Repslager Anders Oluf fra Sjuestok
I slutten av april 1852 blir Anders Oluf født ved en annen fjord, Vestfjorden. Vestfjorden skiller Nøtterøy i øst fra Melsomvik i vest. Gutten er oppkalt etter flere forfedre og - mødre. Han får etter hvert mange søsken. Da Anders Oluf er 7 år, blir han storebror til Nils Richard. Familien er bosatt på 

gården Sjuestok, og de livnærer seg på det gården gir, i tillegg til fiske og sjøfart. Faren til Anders, Niels Andersen Sjuetok, tilbringer store deler av livet på sjøen, mens moren Erikka skjøtter hus, krøtter og etterhvert en voksende barneflokk.

Mens Nils Richard følger i sin fars fotefar, velger Anders Oluf å bli repslager. Det er seilskutenes tid, og behovet for tau og rep er stort.
I 1888 flytter ungkaren Anders Oluf til Moss, og året etter, i 1889, skal han få sin egen reperbane, på Skarmyra i Moss. Reperbanen lå over 4 tomter, og her ble det blant annet laget tau og fiskesnøre. Anders Oluf kjøper anlegget av Hans Møller Wraaman, og driver den til 1917. Da hadde dampbåtene overtatt skipsfarten. Han hadde kanskje sett denne utviklingen komme, og erkjennelsen om at seilskutenes tid var forbi, måtte aksepteres etter 28 år. Reperbanen ble solgt til Moss kommune for 7.703,50 kroner, og husene som allerede lå i Klostergata 15c, d og e, ble bygget på.

Repslager Anders Oluf og hans kone Amalie Karoline bodde i Klostergata 12. Lenger opp i gata, i nr 32, bodde familien Johansen.
To år etter at Anders Oluf overtok driften av reperbanen, ble Haralda Anine født. Lite visste de at deres naboskap skulle få stor betydning for Haralda og Anders Olufs nevø, Einar.

Storebror Nils Richard og sønnen Einar
En maidag i 1902 kommer Anders Olufs nevø, Einar, til verden på Kampen. Han vokser opp i et Norge i stor endring. Norge står foran sin egen selvstendighet etter århundrer under både Danmark og nå Sverige. Selv byen Einar er født i, Kristiania, skal få en ny identitet og navn, Oslo.

Einars far, Nils Richard, får beriberi, (skjørbuk) etter mange år til sjøs. Livet som sjømann er over. Han bryter opp, og sammen med kona Marthe og barna flytter han til Kristiania der han får jobb i Fattigvesenet. Kona driver «husgjerning av enhver art». De eldste jentene får seg poster som «tjenestepiker Hos Dysthe i Kirkeveien, ved det Norske konsulat i New York, barnepike hos Gude på Slemdal og husgjerning hjemme».

For yngstegutten Einar skal yrkeskarrieren følge de stadig lengre skinnegangene som legges over det ganske land. Han utdanner seg til elektriker, og bor store deler av sitt yrkeslivet i en jernbanevogn. Ei vogn som består av en boligdel, samt en del der han dyrker sin store hobby, oppdrett av undulater.

Dokumentasjon av ei tid
I 1913 gav formannskapet i Moss fotografene Theodor Bachmann og Gustaf Lindmann i oppdrag å fotografere noen av byens gater og hus med tanke på et fremtidig bymuseum. Det er stor bygge- prosess i byen, og mange gamle hus rives. Da fotografene våren 1913 starter sin omfattende dokumentasjon, står Klostergata med hus og folk på listen deres. Dokumentasjonen gjøres særdeles livaktig ved at selve folkelivet blir fotografert. Klostergata fremstår som en levende gate.

Klostergata 12
En av dem som blir fotografert er repslager Anders Oluf Schulstock. Iført hatt og losjakke poserer han på trappa til familiens hus. Seansen må ha kommet brått på ham siden utgangsdøra står åpen. Eller så har han rett og slett ikke tid til dette!

Motiv
Klostergata 12 i Moss, revet. Husnummer ved port er 12.
Skilt for A. O. Schulstock Rebslager. Anders Oluf Schulstock f. 1852 i Tønsberg repslager med adresse Klostergata 12 ifølge folketellinga 1910 og 1914 for Moss. Adressebok for Moss 1911-12.
Ikke endret gatenummer ifølge kart fra 1923.

Klostergata 32
Lenger opp i gata, i nr 32, er det to av husets beboere som blir fo- tografert. Porten står åpen bak de tidsriktige antrukne kvinnene i side skjørt, så det kan synes som de skal tilbake til avbrutte gjøremål. Det står ikke navn under bildet, men kvinnene som bodde i nr 32 var Brynhild Johansen og Ane Sofie Halvorsen.

Motiv
Klostergata 32 i Moss. Folketelling Moss 1914:
Gården eid av Nikolai Johansen f. 1863 i Rygge, cellulosearbeider, og kona Brynhild Johansen, f-Kristiansen 1862 i Nes i Hallingdal.
Tapetserlærling Kristian Ingar Nikolaisen f. 1897 i Moss, Haralda Anine Nikolaisen f. 1891, Johannes Mariuius Nikolaisen, f. 1901, Joar Nikolaisen f. 1904

Et mulig møte
For ungene i Klostergata var gata både møte- og lekeplass. Lekende barn er nysgjerrige, og gjennom leken utvikles nye vennskap. Det er lett å se for seg at Einar heller sprang ut til de andre ungene i gata, enn å overvære de dystre samtalene mellom faren og broren om alle de negative konsekvensene dampbåtene førte med seg for reperbanens fremtid. Mimring om forgangen storhetstid eller om slekten som hadde seilt på de syv hav i generasjoner, er heller ikke temaer som barn gjerne beskjeftiger seg med. Lyden av andre barns lek er mye mer forlokkende.

Ute i den gruslagte Klostergata ble det «kastet på stikka», hoppet paradis, lekt gjemsel og «høk over due». Einar tok del i dette, og ganske sikkert sammen med Haralda og brødrene Ivar, Johannes og Kristian. Hva som videre skjedde, er overlatt til
fantasien. Historiefortellerne er borte, men sikre kilder forteller at «lørdag 31. desember 1936 gifter Frk Haralda Anine Nicolaysen og montør Einar Schulstock seg». Dagen ble feiret i Mosseveien 33. Ti år tidligere ble min far Odd Einar født.

Kanskje var det togturene mellom Østbanen og Moss som inspirerte Einar til å vie et langt yrkesliv på, og langs skinnegangene over hele Norge? Og kanskje var det oppveksten i «håndverkergata» som førte Haralda til oppgavene som hushjelp hos velstående Osloborgere? Deres liv er en annen historie, og det hele startet etter et mulig møte i Klostergata i Moss.

Kilder:
Moss by-og industrimuseum https://www.nb.no

• Forrige
• Neste