Strandsitteren artikler

Trafikkproblemer i Moss før, også…

Av Elisabeth Vogt

I dag er det trafikkaos i Moss når Bastø-fergene tømmes for biler. Men det var nesten like farlig for hundre år siden, den gangen det bare var noen få biler i tillegg til hester og sykler. Dessuten ville busser i byen bare gjøre folk latere, mente politimesteren i 1925.

 

Drosjene på torvet ca 1924.

Gerner på Moss har anskaffet seg en omnibus, sto det å lese i Morgenbladet en dag i 1842. Men det var i Oslo. Mossingen så vel en ny mulighet til å tjene penger. For 24 skilling billetten kunne folk i Oslo kjøre med omnibusen fra Storgaten til Ladegårdsøya. Morgenbladet syntes at prisen var for høy til at de trodde at folk ville benytte muligheten til å ta seg en tur, men avisen forsto likevel at billettene måtte være så dyre fordi det trengtes fire hester til for å trekke omnibusen.

Skremte hester og dovenskap
Omtrent samtidig ble det avertert at det skulle startes diligencerute mellom Christiania og Fredrikshald, med stopp både i Moss, Fredrikstad og Sarpsborg. Hvis etterspørselen var stor nok, ville dette tilbudet gjelde en dag i uken. Her var plass både for personer og gods. Det var plass til fem personer innvendig og tre utvendig. De siste til lavere pris.

De første personbilene kom til Moss rundt 1910. To år tidligere kom en lastebil innom Moss på vei til Våler og Svinndal. Foruten melk og gods, tok lastebilen gjerne med seg passasjerer. De satt på lasteplanet mellom melkespannene. Hester som møtte lastebilen kunne bli vettskremt av presenningen som blafret over lasteplanet.

I 1925 tok Kr. Nielsen sjansen og søkte Moss kommune om å få lov til å starte en bybuss. Men også her var skepsisen stor. Byens politimester Høstad mente at det var helt unødvendig med en bybuss. Men det verste var at bussen ville lære folk opp til dovenskap. Også i bystyret var politikerne skeptiske. Men enden på det hele var at hvis herr Nielsen ville søle bort pengene sine på sånt tøv som en buss, så vær så god!

For og imot bjelle
Tross motstanden satte han i gang. De første rutene gikk annenhver time til Høyda, Krapfoss, Krossern og Hoppern. Bussen hadde ikke horn, men en bjelle som ringte hver gang bussen nærmet seg en holdeplass. Folk synes det var fint med bjellen, for de kunne sitte rolig hjemme helt til de hørte klingel- ingen. Da fortet de seg til nærmeste holdeplass.

Men politimesteren var ikke glad for bjellen heller. Han mente at den skremte folk. For brannbilen hadde også bjelle, og når folk hørte bussbjellen, trodde de det var brann et sted. Da Nielsen kjøpte buss nr to, hadde den horn i stedet for bjelle, og så klaget folk over at de savnet bjella. Så det var ikke lett å være Nielsen. Bussbilletten kostet 30 øre for voksne og 20 øre for barn. Disse takstene holdt seg i over 20 år, fra 1925 til 1949. Da steg voksenbilletten med 5 øre.

Bussen var populær, særlig så lenge den hadde nyhetens interesse. Den hadde plass til 13 passasjerer. Men det hendte at det sto opptil 200 mennesker på torvet og ville være med. Særlig syntes ungene det var spennende å kjøre buss.

To dager i uken når det var lyst
Mossingene begynte også å bruke sykler på veiene. Så med både hester, biler og sykler på de smale veiene trengtes det trafikkregler. Datidens Smaalenene Amtformanskap (i dag fylkesutvalget) vedtok at syklistene skulle sykle forsiktig, særlig der det var bratt og svingete. Må de sykle forbi fotgjengere, skal de varsle med ringeklokken to ganger, med to minutters mellomrom. En som ikke viker for syklisten da, risikerte å få mulkt.

I Hobøl gikk diskusjonen høyt om bilister som ikke viste nok hensyn. Kommunestyret vedtok i 1908 at bilene bare fikk kjøre to bestemte dager i uken. Og bare så lenge det var lyst. Å kjøre med lykter var absolutt forbudt. Hvis bilisten møtte hester som ble skremt av motoren, måtte bilisten gå ut og hjelpe til med å få hesten forbi. Noen bussjåfører var så smarte at de tok med en pose med havre til å bestikke hestene med, da ble de mer medgjørlige, og trafikken gikk så mye greiere.

I 1918 bestemte formannskapet i Moss at lastebileiere måtte søke spesielt hvis de skulle kjøre biler som med last veide mer enn 3 tonn. I 1920 ble fartsgrensen satt til 10 km i timen innenfor byens grenser, og de måtte kjøre utenom brannkummene. I 1921 søkte drosjeeierne om å ha egne holdeplasser på Øvre Torg og ved Kanalen. I 1924 vedtok bystyret nye fartsgrenser: Personbiler fikk lov til å kjøre i 20 km/t inne i byen, i dagslys og i godt opplyste gater. Ellers var fartsgrensen 18 km/t.

Farlig for togkonduktørene
Ikke bare ble det både hester biler og sykler i gatene, i 1879 kom også jernbanen til Moss. De første togene hadde inngang rett inn til de små kupeene. Noen gjennomgang mellom kupeene fantes ikke. Konduktørene tok inn billettene mens toget var i fart. Da gikk de på et smalt brett på utsiden av vognene. Når de skulle inn i en ny kupe, måtte de åpne døren utover og holde balansen til de fikk fotfeste innenfor. I regn og sludd og snø hoppet konduktørene fra brett til brett, fra dør til dør. Verre var det å hoppe fra vogn til vogn.

 

David Brynildsens bil fra 1917 med gasstank på taket.

I dag drives bussene i Moss av Østfold kollektiv- trafikk, som eies av Østfold fylkeskommune. Østfold kollektivtrafikk ble etablert 1. juni 2002 og har et samlet ansvar for produktutvikling, ruteplanlegging, kjøp av transporttjenester, overordnet markedsføring og informasjon. Det er imidlertid Østfold Fylkesting som legger føringer og rammebetingelser for drift av kollektivtilbudet i Østfold, herunder pris- og tilbudsstruktur. Fylkestinget legger føringer og rammebetingelser for driften av kollektivtilbudet i Østfold.

Seks rutebilselskaper
Den første rutetrafikken i Moss ble startet i 1912. Fra 1925 ble det regulære bussruter i Moss og omegn. Så dukket det opp flere selskap. Lunds Bussruter i Råde, Jens Røtnes Bilruter i Saltnes, Sørlies Bilruter i Larkollen, Kr. Nilsen & Sønn i Moss, Onsakers Bilcentral i Moss og Son, og O. Storm Arnesen som kjørte mellom Nes og Moss. I 1954 ble disse seks rutebilselskapene slått sammen til Moss og Omegn Bilruter.

Det varte helt til 1997, da Norgesbuss overtok busstransporten i Moss, og senere Schøyens og nå Nettbuss. I 2015 ble Metrobuss innført i Moss, ikke uten kritikk fra trafikantene. Mange av brukerne ble forbannet, særlig de som bor i utkanten av byen: For når noen ruter i sentrum fikk hyppige avganger, fikk de som bor i utkanten færre. Ingen politikere hadde sagt at det ikke var penger til begge parter.

Kilder:
Moss Avis 20.12.1949 Moss Bys Historie III Mossbyleksikon.no

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag55
Igår397
Denne uka1675
Denne måneden6076
Totalt2449261

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown