Strandsitteren artikler

Kanonbatteriene ble bygd for krig mot våre naboer

Av Geir Hansen

Kanonbatteriene ble bygd for krig mot våre naboer ( artikkel fra Moss Avis)

I årene før unionsoppløsningen i 1905 var det et spent forhold mellom Norge og Sverige. En løsrivelse fra nabolandet i øst var på trappene, men svenskene raslet med sablene og truet med invasjon. Mossedistriktet forberedte seg på krig.

Langs svenskegrensen og videre inn i Østfold ble det reist en rekke forsvarsverk som festninger, fort og kanonbatterier. Mossestillingen besto av tre batterier. Det var Bjørnåsen batteri på Krapfoss og Orkerødbatteriet på Jeløy, eller Thorbjørnsrød skanse og Orkerød skanse – som anleggene kanskje er bedre kjent som. I tillegg så var det et mindre feltbatteri på Verkshøyden som var taktisk
underlagt Bjørnåsen.

I Råde ble det også bygd tre batterier; på Høyås, Gyllerås og Vetaåsen. Batteriene ble anlagt som forberedte artilleristillinger i 1902, og var en del av «Den indre forsvarslinje». Her skulle svenske soldater som ble landsatt i Oslofjorden hindres i å falle de norske styrkene ved Glomma i ryggen, forteller Jeløy-bosatte Erik Fundingsrud. 67-åringen er pensjonert offiser fra Forsvaret, og har i tillegg et brennende engasjement for lokal forsvarshistorie.

Men det kom heldigvis ikke til krigshandlinger. Unionen med Sverige ble oppløst gjennom forhandlinger, og kanonbatteriene i Moss ble ikke tatt i bruk.

På siktebordets steinplate var det hogd inn siktelinjer og skuddsektorer. Her sto ildlederen med sin plan og kikkert og ledet batteriets ildgivning. Erik Fundingsrud på Bjørnåsen batteri. Foto: Geir Hansen

På grunn av knappe økonomiske ressurser ble forsvarspunktene som lå nærmere svenskegrensen prioritert. Bjørnåsen og Orkerød ble ferdig bygd, men ble ikke bemannet. Det var heller ikke penger til å ferdigstille
batteriet på Verkshøyden, forklarer Fundingsrud.

I SKJUL: På Orkerød-batteriet var det planlagt for 10,5 cm kanoner. Disse var noe av det mest avanserte i Europa. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Han sitter på de originale og håndskrevne batteribøkene som beskriver forsvarsplanen og selve stillingene. Her fremgår det at det kompaniet som skulle dekke Mossestillingen var satt opp med fire 7,5 cm hurtigskytende feltkanoner og like mange 10,5 cm posisjonskanoner.

På Thorbjørnsrød skanse var det plass til fire kanoner. Orkerødbatteriet hadde to stillinger, som skulle bemannes av tre offiserer, tre underoffiserer og 58 menige – i tillegg til 45 hester. På Verkshøyden var det et reserveartilleri som skulle settes inn. Det var ikke kanoner i noen av disse stillingene i 1905, de kom først på plass under senere års øvelser. Økonomiske midler til kanoner og utstyr ble prioritert til grensefestningene og «Glommalinjen», så mossekompaniet som var planlagt oppsatt ble ikke mobilisert.

KANONSTILLING: Hver av de fire standplassene på Bjørnåsen batteri hadde to ammunisjonsnisjer og to dekningsgroper. Selve stillingsområdet har en samlet bredde på ca. 50 meter.

SOLID VERN: Erik Fundingsrud viser den ene av ammunisjonsnisjene på Orkerød-batteriet. Foto: Geir Hansen

TURMÅL: Bjørnåsen batteri ligger lett tilgjengelig på Thorbjørnsrød skanse, 85 meter over havet. Stedet er i dag et yndet utfartssted. Foto: Geir Hansen

Etter å ha ligget brakk siden avviklingen i 1915, ble begge skansene ryddet for vegetasjon og restaurert på 80-tallet. De har naturlig nok god utsikt og er i dag populære turmål. Orkerødbatteriet ligger rett ved parkeringsplassen til Jeløy kapell, og for å komme til Bjørnåsen batteri er det bare å følge Skanseveien på Krapfoss.

Veien fram til unionsoppløsningen var lang og full av konflikter og dramatikk. Moss er jo som kjent knyttet til det historiske år 1814 gjennom Mossekonvensjonen. Bakgrunnen for striden den gang var «Kieltraktaten», der den danske kongen, som tapende fransk alliert, måtte avstå Norge til den svenske kongen som krigsvederlag etter Napoleonskrigene i Norden. Nordmennene nektet å bøye seg for denne avtalen, og prins Christian Frederik, den danske stattholder i Norge, innkalte riksforsamlingen på Eidsvoll. Norge fikk sin grunnlov, og danskeprinsen ble valgt til Norges konge, sier Fundingsrud og frisker opp vår nasjonale hukommelse.

Men selvstendigheten varte ikke lenge. Etter flere meklingsforsøk brøt det ut krig mellom Norge og Sverige 26. juli 1814. Den varte i bare to uker. Den norske hæren var underlegen både med soldater og våpen, og Fredriksten festning i Halden ble omringet. Christian Frederik ba om våpenstillstand og forhandlinger.

14. august ble Mossekonvensjonen inngått mellom den norske regjering og den svenske kronprins Karl Johan i Konventionsgården i Moss.

• Forrige
• Neste