Strandsitteren artikler

Krapfoss – en glemt bydel?

Av Arild Johnsen

Det er vel ikke tvil om at det i disse storkommunetider er behov for å ta et tilbakeblikk på de eldre deler av Moss/Jeløy kommune. Jeg har gjennom en «granskning» av bydelen Krapfoss funnet en del interessante historiske data. Jeg har søkt tilbake til ca. 1920, altså for 100 år siden. Da skjedde det ting som har betydning for vår familie.

 

Blandingen av eldre og nyere hus preget Krapfoss på 1950-tallet. I bakgrunnen Nesparken. Foto: Johan Rynnås

Det begynte med at Ellen og Edvard Jensen flyttet sin transportvirksomhet fra Kongensgate til Krapfoss i Nordre Elvegate 14, «Sorgenfri», i 1920. De drev på dette tidspunktet en betydelig transportvirksomhet. Noen år etter at de bosatte seg på Krapfoss, ble min far, Wilfred, og min onkel William adoptert av Jensen-familien. Her ble de etter hvert med i transportvirksomheten, noe de var helt til etter krigen. Min far sluttet da og begynte å kjøre buss hos Onsaker Bilruter. Da jeg var ett år i 1939, flyttet vi til en leilighet i en gård som het «Kilden». Det ble etter hvert ble til Anton Krogsvolds vei 8, i nabolaget til Jensen-familien. Der bodde vi fram til vi flyttet til Persvei på Bredsand i Rygge i 1952.

Utvidelse og sammenslåing
I 1930-årene foregikk mange og lange diskusjoner om justeringen av kommunegrensen rundt bykommunen Moss. Det førte til endringer som fikk betydning for lokalsamfunnet på Krapfoss. Fram til 1938 var det diskusjoner med Rygge kommune om en utvidelse av grensa til Vansjø og Mosseelva. Helt fram til 1946 utgjorde Krapfoss sammen med Jeløya en egen landkommune på to sider av byen. Da ble Jeløy kommune, herunder Krapfoss, slått sammen med Moss kommune.

Hvorfor min bydel?
Jeg har i de senere år kommet fram til at der man blir født og har oppveksten til du er 14-15 år, der har du også «røttene» dine. Derfor tillater jeg meg også å trekke fram hvordan historien fra før og etter 1938 har formet denne bydelen. Mye av historien er noe faren min har fortalt og som er supplert med egne opplevelser og deler av den eldre historien. Arbeidermiljøet sto sterkt på Krapfoss, med basis fra de fagorganiserte arbeidere i bedrifter og byggeplasser i Moss. Dette miljøet fostret sterke politikere - bl.a. to ordførere i Jeløy kommune; Anton Krogsvold i perioden 1914 - 1917 og Halvdan Kildal i perioden 1926 - 1935. Etter krigen viste også politikere fra bydelen styrke og kom med i styre og stell i Moss kommune i mange tiår.

 

Ellen Jensen som ung ca. 1900. Bildet fant Berit Johnsen i arkivene til en svensk fotograf i Fredrikstad.

Oppveksten
Med bakgrunn i en sterk organisasjonskultur ble det dannet flere ungdomsorganisasjoner tilknyttet idretts- og avholdsbevegelsen. Krapfoss-området hadde naturlige forutsetninger som ga et godt grunnlag for idretts- og friluftsliv. Den sterke tilknytningen vi hadde til Vansjø og da særlig den nedre delen av vassdraget, ga oss et sterkt grunnlag for både sommer- og vinteraktiviteter. Om vinteren på Vansjøisen, i Slalåmbakken og Mossemarka. Vansjøaktiviteten ble det slutt på da reguleringen av vannføringen gjorde at isen ikke var sikker. Den store utbyggingen på Gjerrebogen var dødsstøtet for muligheten til å drive vinteraktiviteter i disse deler av Krapfoss. Om sommeren var hovedfokus knyttet til bading og båtliv. Båtlivet var stort sett knyttet til bruk av motorsnekker, for de som hadde tilgang til slike. Vi som ikke hadde snekke, ble med på turer bl.a. til Elverhøy øverst i Mosseelva og til Øvre Vansjø. Til visse tider gikk det hver søndag faste båtruter fra Nesset til Øvre Vansjø. Den siste båten som gikk i rute var GORM, som gikk turer til Øvre Vansjø i perioden 1948 - 1966.

Gjeddeholmen
En annen forholdsvis ukjent historie fra Nedre Vansjø var knyttet til det som i dag kalles for Geiteholmen. Fra gamle kart viste det seg at holmen het Gjeddeholmen. Årsaken til navnet var at der var det en eldgammel fangstinnretning av tre, en form for ruse, som fanget bl.a. gjedde og ble kalt for kattis(e). Faren min fortalte om dette, og jeg har siden «forsket» litt omkring temaet og kommet til at denne fangstformen ble brukt i hele Norden og deler av Russland helt fra vikingtiden.

Utfartssted på Skansen
På Krapfoss hadde vi et mye brukt utfartssted som lå på bydelens høyeste punkt med utsikt milevis; over Rygge-landskapet, Oslofjorden og Vestfold. På folkemunne het høyden «Skansen». Offisielt het militærområdet Thorbjørnsrød skanse. Den ble anlagt som et forsvarsverk mot svenskene i 1902.

Andre kulturinnslag
Et viktig kulturinnslag var etablering av musikkorpsene. Så tidlig som i 1920 ble det første korpset dannet. Det nye Krapfoss Hornorkester ble dannet i 1945 og er fortsatt aktivt. Skolemusikkorpset ble dannet på 1950-tallet og er ikke aktivt. Korpsmusikken fikk bred tilslutning og skapte mye hygge og god stemning blant folk - særlig knyttet til 1. mai og 17. mai. Hver 17. mai gikk det eget skoletog fra Krapfoss til festplassen på Skarremyra, hvor hovedarrangementet for alle skolene foregikk helt til Nesparken overtok i slutten av 1960-årene. Like etter krigen og noen år fremover spilte deler av hornorkesteret hver påskemorgen ca. kl. 6 påskesanger på Skolekollen og på Blåbæråsen. Så langt jeg har brakt i erfaring var det en skikk som ingen andre steder i byen hadde.

Flytting til Bredsand
Tidlig i 1950-årene ønsket familien å få bygget seg et nytt hus. Bakgrunn for dette var at faren min hadde kjørt rivningsmaterialer fra tyskerflyplassen Lille Rygge. Noen billass tok faren min vare på, og ble etter en stor klargjøringsjobb grunnlaget for vårt nye hus. På Bredsand i Rygge ble det regulert boligbebyggelse i skogområdene vest for Ekholtveien. Vi fikk tomt i Persvei, som den gang ikke var opparbeidet. Vi fikk god hjelp fra bestefar og onkel som allerede hadde bygd og bosatt seg til Ekholtveien.

Huset vårt sto ferdig i 1952 til min konfirmasjon. Jeg bodde i Persvei noen år før jeg flyttet ut og etablert etter hvert egen familie. Eiendommen på Ekholt ble solgt.

Kilder: Diverse bl. a Krapfossboka