Strandsitteren artikler

Kontroll forfølgelse og vold

KONTROLL, FORFØLGELSE OG VOLD
av Kirsten Wiik.

Kvinner ble voldtatt, fikk deretter skylda for ødelagte ekteskap og tronet således høyt på kriminalstatistikken

Den første kvinne trådte sine ben på Stortinget to år før kvinner fikk stemmerett, men som vararepresentant. Det var Anna Rogstad (1854-1938). Hun var med å starte Norsk Kvindesagsforening i 1884 og Kvindestemmerets- foreningen i 1885. Stemmeretten fikk mer reell betydning for den første ordinært valgte kvinne til Stortinget, Karen Platou, selv om det ikke skjedde før i 1922. Kvinners inntog i politikk, departementskontorene og universiteter og høgskoler har hatt stor betydning for hvordan man ser på kvinner og spesielt hvordan rettsvesenet ser på vold mot kvinner. Fortsatt er dessverre vold i nære relasjoner og seksualisert vold et stort problem i vårt samfunn.

Anna Rogstad : Foto Norsk folkemuseum ved Anders Beer

Historisk sett har ønsket om kontroll over kvinner gått fra å se kvinner som gjerningspersoner som ble gitt strenge straffer for heksekriminalitet, sedelighetsforbrytelser (leiermål og hor) samt fosterfordrivelse og barnedrap på 1600- og 1700-tallet og konkubinat (samboerskap) på 1800- og 1900- tallet, til å bli sett som offerpersoner ved avkriminalisering av kvinneforbrytelsene.

Hekseri
Som ellers i landet opplevde kvinnene på Østlandet heksejakten, men i forhold til folketallet fikk Finnmark oppleve den mest voldsomme heksejakten i Europa på 1600-tallet.

Den brutale menneskejakten gikk spesielt hardt utover kystkvinnene som ble anklaget for heksekriminalitet. Nordområdene er blitt sett på som ondskapens arnested helt fram til i dag, med påfølgende skepsis til folk fra nord. Opp gjennom tidene har kvinnene måtte sitte på venstre side i kirkene, for å beskytte mennene mot ondskapen fra nord.

Guds vrede ved dobbelthor
Sedelighetsforbrytelser Leiermål og hor var vanlige forbrytelser som kvinner ble straffet for. På 1600- og 1700- tallet ble det innført nye lover og strenge straf- fer for seksuell omgang utenom ekteskap, det vil si leiermål (fra dansk). Leiermål ble betrak- tet som forbrytelse og ble oftest oppdaget i forbindelse med graviditet. Dersom det var husbonden selv som hadde voldtatt tjeneste- jenta, kunne hun bli anklaget for både hor og for å prøve å ødelegge ekteskapet hans. Dette førte også til at den såkalte kvinnekriminaliteten var svært høy. Både menn og kvinner ble straffet i forhold til alvorlighetsgrad ved inndelingen simpelt leiermål (samleie og leiermål i forbudte ledd), hor (seksuell omgang mellom en gift og en ugift) og dobbelthor (seksuell omgang mellom to som er gift på hver sin kant, altså to ekteskapsbrudd). Bak- grunnen for dette var foruten statens økonomi at man ønsket orden og kontroll og brukte Guds vrede som påskudd. Kvinnen kunne være både hore og madonna og skulle derfor styres strengt for å forbli en madonna.

"Hekser" som henges. Foto: Internett

Fra eneveldstiden på 1660-tallet ble kon-
troll med forvaltningen strengere og dermed også oppfølging av straff. Både menn og kvinner måtte bekjenne sine synder offentlig i kirken for presten og menigheten før boten på 12 riksdaler for menn og 6 for kvinner skulle betales. Dette var en viktig inntekt for kon- gens pengekiste. Moralsk var det viktig at loven ble etterlevd. Etter 1791 falt boten bort dersom paret giftet seg før fødselen. Ved gjentagelser kunne man risikere dødsstraff. I 1812 ble førstegangs og annengangs simpelt leier- mål avkriminalisert.

Vera Drakes hemmelige virksomhet rammes ikke lenger av straffeloven i de fleste vestlige land (men obs! der er unntak). Likevel betraktes hun i visse miljøer som en morder. I den engelske mesterlige filmen er Vera Drake det vi i gamle dager kalte "klok kone", altså en man oppsøkte fordi man var havnet i "uløkka", enten det var på grunn av voldtekt eller forelskelse, og ikke hadde tilgang til legal abort. Filmomtalen lyder slik: "Filmen er lagt til London i 1950, altså tiår før liberaliseringer av abortlovene kom i Storbritannia, i USA og for den saks skyld i Norge. Vera Drake (Imelda Staunton) er en tvers igjennom uselvisk person, en middelaldrende vaskekone i et av Londons trangbodde arbeiderstrøk. Hun og mannen Stan (Phil Davis) er vanlige, vennlige briter som drikker en ekstra kopp te når verden går dem imot. De er inkluderende mennesker som steller for Veras syke mor og to voksne, hjemmeværende barn, og som gjerne invi- terer en enslig nabo til å dele det lille de har. Familien vet ikke at Vera hjelper unge kvinner med foster- fordrivelse. Hun tar ikke penger for det, men oppfatter det snarere som en kvinnelig forpliktelse overfor for- tvilte medsøstre."

Fosterfordrivelse – Abort
Straffeloven av 1902 fastsatte at den som fordriver foster på ulovlig vis kunne bli straffet med fengsel på inntil tre år, og det gjaldt også medvirkning, men ikke kvinnen selv. I 1975 ble det lovlig å få avbrutt svangerskap og med en lettere gjennomføring fra 1978. Før i tiden var mørketallet for fosterfordrivelse meget stort.

"Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel."

Konkubinat
Kriminalloven av 1842 hadde en bestem- melse (kap. 18 § 22) om konkubinat, det vil si samboerskap mellom to ugifte. Denne ble videreført i straffeloven av 1902 og foreslått avkriminalisert i 1954 sammen med forbudet om homoseksualitet. Først i 1972 ble disse for- budene avkriminalisert. Snakk om kontroll- regime!

Kilder:

• Dahl, Tove Stang, 1994: "Mot kjønnsfrihet som rettsgode. Momenter til en rettshistorie" i Pene piker haiker ikke. Artikler om kvinnerett, strafferett og velferdsstat, 1994 , s. 157-184.
• Ericsson, Kjersti, 2012: Kvinner som gjerningspersoner og ofre i et kjønnsperspektiv, Inst. for kriminologi og retts- sosiologi, Universitet i Oslo, 4.9.2012.
• Polarhistorie.no, 2012: www.polarhistorie.no. Wikipedia, Krisesenter. http://no.wikipedia.org/wiki/Krisesenter Wikipedia, Leiermål.
• Store norske leksikon, Krisesenter. Fosterfordrivelse

• Forrige
• Neste