JELØYAS LANDSKAP OG NATUR SOM GRUNNLAG FOR BOSETTING

av Arild Johnsen

Med utgangspunkt i Leif T. Andressens Moss by historie fram til 1700 er det i de etterfølgende utdrag forsøkt å gi et bilde av etableringen og utviklingen av Jeløyas historie.

Naturforholdene danner grunnlaget for menneskets virksomhet i et område. Det er de som skaper vilkårene for liv og utfoldelse, produksjon og bosetning, men de setter også grenser for menneskets aktivitet. Opp gjennom tidene er naturen blitt utnyttet på forskjellig måte, avhengig av innbyggernes interesser og kunnskaper, men hver ny generasjon har alltid måttet ta utgangspunkt i naturforholdene på stedet. Før vi begynner med menneskets historie på Jeløya skal vi derfor gjøre oss nærmere kjent med landskapet, fjellgrunnen og jordbunnen.

Landskapet blir formet

Det landskapet vi ser rundt oss i dag, begynte i grove trekk å ta form for 40-50 millioner år siden. Den endelige utformingen har skjedd i løpet av de siste to millioner år, i tidsrommet som geologene kaller kvartærtiden. I denne perioden er de karakteristiske trekkene ved mosselandskapet blitt til og Jeløy med sitt fruktbare jordsmonn står fram.

Fjellgrunnen på Jeløya

Fjellgrunnen her står i sterk kontrast til grunn-fjellet på fastlandet. Bergartene er over 500 millioner år yngre. Den eldste bergarten som vi i dag kan se på Jeløy, er det som kalles ringerikssandstein. Den skriver seg fra overgangen mellom de to geologiske periodene silur og devon, og ble opprinnelig avsatt som mektig sandlag i store havbukter og på elvesletter. Det er millioner av års trykk og press som har gjort at den nå fremstår som stein. Vi finner denne sandsteinen på Bileholmen, på Bevøya, på spissen av nordre Jeløy og ved Nesbukta. Ved Nes ga denne steinen grunnlag for større steinbrudd.

Jeløygata 10 Grand Hotell

av Karin Behn Skjævestad

Grand hotell har det vært veldig vanskelig å finne historien til.

Ragnar Hagen skriver;
"Med byggeår 1900 ble huset bygget som hotell, i tre etasjer med loft, og har en

JELØYS SKOLER
av Ole Peder Kjeldstadli

Moss Avis brakte 20.06.2009 nyheten om at skolene på Jeløya var reddet. Før dette hadde rådmannen foreslått å legge ned Reier skole og gjøre om Refsnes skole til ungdomsskole. Men politikerne lyttet til protestene som kom fra alle FAU-ene på Jeløy. De hadde alle lagt ned masse arbeid i å legge frem fakta og tall, for å vise politikerne at det ikke er noe å spare på å legge ned Reier skole.

Politikerne bestemte samtidig at skole- strukturen skulle bestå slik den var på Jeløya. Jeløy var en egen kommune, som omfattet også Kambo, Krapfoss og Mossemarka, eller "Vassbygda" som var et tidligere navn. Jeløy kommune ble først slått sammen med Moss kommune 1. juli 1943. Vedtaket ble imidlertid opphevet etter krigen, men vedtatt igjen med virkning fra 1946. Jeløy hadde da 4 243 innbyggere.

JORDMØDRENE I MOSS RUNDT 1800

Av Knut Thorvaldsen

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800 var det mange kvinner fra Mosse- distriktet som tok sin jord- morutdannelse ved Fødsels- stiftelsen i Kjøbenhavn.
I 1714 kom det en forordning: Alle som ønsker å virke som jordmor i Kjøben- havn skal undervises av den nystiftede jordmødrekom- misjonen. Denne skal også føre kontroll med jordmødrenes virksomhet. I provinsen skal legene ta seg av disse oppgaver.Fra da av var det ikke lenger en beskjeftigelse som alle kunne utføre, men et yrke som man måtte ha tillatelse til å gjøre. Først rundt 1740 begynner denne forordning å virke. Staten er interessert i å øke befolkningen.

Av Arild Austad

 

Løkkegata 12, 14 og 16 på 1960-tallet. Foto: Kai Lorentzen

Av Elisabeth Vogt

Midt på 1990-tallet handlet det mye om Kaja i Moss. Kaja ga jobber til arbeidsledige, Kaja laget flotte stier og uteområder i Moss, Kaja hjalp eldre mennesker med praktiske ting i hverdagen, Kaja bidro med forarbeidet til Moss by- og industrimuseum. I teorien er det Gro som regjerer i Norge, men i Moss regjerer Kaja, skrev redaktør Svein Hildonen i Moss Avis i en kommentar.

Av Vigdis Eldor

Vigdis Eldor er født i 1945 og oppvokst i Kallumveien 5 sammen med søster, foreldre og besteforeldre. Familien drev Kallum Kolonial, og her forteller hun om oppveksten på 1950- tallet. Bygningen i funkisstil ble reist like før krigen. I første etasje bodde butikkinnehaverne Agnes og Kristian Johansen, og i annen etasje datteren Ella, gift Bakke, med familie. Vi overlater ordet til Vigdis:

Jeg gikk de tre første skoleårene på Høyda skole og resten på den nybygde Melløs skole. Høydaskolen tror jeg var en skole hvor det gikk elever både fra Rygge og Moss. Den lå der Nordli Auto har lokaler i dag. Besteforeldrene Agnes og Kristian Johansen startet i kolonialbutikken Kallum Kolonial i 1938. Den ble senere overtatt av moren til Vigdis, Ella Bakke.

Kambo på Krigsmuseet i Saigon

Av Oddvar Aasen

På Krigsmuseet i Ho Chi Minh-byen (Saigon) i Vietnam finnes et fotografi som setter Moss på kartet over minner fra Vietnam-krigen. Det viser en demonstrasjon som ble holdt på Kambo i forbindelse med at det var mistanke om at et skip lastet våpen eller ammunisjon som amerikanerne skulle bruke i Vietnam. Bildet viser demonstrasjonstoget på vei ned til brygga.

 

Eirik Tveiten måtte la seg avfotografere foran Kambo-bildet i Ho Chi Minh-byen. ( Foto privat)

KAMBO SKOLE

av Solveig
Haug Urdal

Følgende artikkel ble skrevet til Kambo Skoles 100-års jubileum i 1991 og utgitt i Jubileumsavisa som ble utgitt i anledningen.

Det står i Håvamål: Betre byrdi du ber ikkje i bakken, enn mannavit mykje. D'er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmanns tøyst.

keliggjort på en organisert måte. Det var i Landsskoleloven av 1739. I de fleste kunnskap. skolen skulle være den ordinære skoletypen, omgangsskolen unntakelsen.

Folkeskoleloven av 1889 gav kommunene nye forpliktelser og stor grad av selvstyre når det gjaldt undervisning og læreranset- telser. Det ble forsatt bare tolv ukers lovbefalt undervisning, men den kunne utvides til 15 uker (nå er det 38 uker). En viktig endring med Lov om folkeskoler var at fagkretsen ble utvidet med samfunnslære som tillegg til historieundervisningen og så vidt mulig med ferdighetsfagene håndarbeid, kroppsøving og tegning.

Av Paul Norberg

Fredrik A. Johansen og Moss Jern- og Metallarbeiderforening var pådriver for kampen for fritt fiske i Vansjø. Etter hvert fikk de hele fagbevegelsen i Mossedistriktet med seg.
Prosessen varte i 8 år og ble ført i tre rettsinstanser.

 

Her er en rekke kjente fagforeningsledere på slutten av 1970-tallet samlet for å fronte saken om fritt fiske i Vansjø. I midten foran LO-advokat Karl Nandrup Dahl som førte saken. (Foto: MD)

KAMPEN OM VANSJØVANNET
– et kort historisk tilbakeblikk

av Arild Johnsen

Vansjø med Mosseelven var grunnlaget for utviklingen av Moss. I nedbørfeltet var det store skogom- råder som var råstoff både for sagbrukene og jernverket. Samtidig som vassdraget ble benyttet til fløting av tømmeret og kraften fra fossen ble drivkilden både for massovnene på jernverket, sagene og møllene.

Vassdraget som reguleringsmagasin
Imidlertid var problemert at vassdraget som reguleringsmagasin var lite egnet fordi visse partier var grunne og strendene var langgrunne slik at det ofte ble flom. Det ble flom om våren i april/mai og høstflom i oktober/november, sam- tidig som en fikk lav vannstand i august. Dette førte til at brukseierne langs Fossen som utnyttet kraften ønsket høy og jevn vanntilførsel slik at de fikk utnyttet sagkapasiteten i den lyse årstiden. Gårdbrukerne langs innsjøen, som ofte også var skogeiere, ønsket at fløtningen kunne gå greit unna på våren. Deretter ønsket de en lav sommer- vannstand slik at de kunne få utnyttet jordene og de dyrkede områdene langs Vansjø. Dette førte til store interessekonflikter om regulering av Vansjø og Mosseelven.

KAMPENE PÅ MOSS I 1716

av Arild Johnsen og Erik Fundingsrud

Tiden mellom 1709 og 1721 ble kalt Den store nordiske krig. I 1716 ville den svenske kongen Carl XII overfalle Norge, i den hensikt å okkupere landet. Bakgrunnen for dette var at Sverige var sterkt presset i sine besittelser langs Østersjøkysten i Polen og Tyskland. Planen var at ett angrep på Norge kunne fremtvinge en separatfred på Sveriges vestflanke, og frigjøre svenske styrker som kunne anvendes på andre frontavsnitt. Samtidig ville Danmark måtte omdisponere både land- og spesielt sjøstridskrefter, og derigjennom bidra til å lette eller heve den danske Østersjøblokaden. På denne måten kunne svenskene evakuere alt sitt personell og materiell tilbake til Sverige, intakt og i god orden.

Moss lå strategisk til

Carl XII ville derfor rette et lynangrep mot Norge ved å omgå festningsbyene Fredrikshald og Fredrikstad. Planen var å gå direkte mot Christiania med Akershus festning, besette byen og festningen, for derigjennom å drive inn en kile mellom Danmark og Norge. Moss lå strategisk til i forhold til de svenske angrepsplanene, og ble angrepet og besatt for at svenskene skulle lagre forsyninger for felttoget her, nær operasjons-områdene rundt Christiania. Moss Jernverk var hovedmålet.

KANALBROENE I MOSS FRA 1857 TIL 2013
av Arild Johnsen

Åpning av kanalen og ikke minst bygging av kanalbroene har alltid skapt debatt. Forbindelsen mellom byen og Jeløya har vært, og er, et viktig trekk i bybildet. Vi ser nå at saken igjen har kommet på den politiske dagsorden. Det er fastslått at broen ikke holder mål til å avvikle dagens store trafikk og at den må erstattes.


Den første broen. Nyplanta trær i Kanalparken

Kanalbroene i et historisk perspektiv
I et historisk perspektiv har det vist seg at åpning av kanalen har ført til et betydelig oppsving for byen. Bakgrunnen for dette er at det alltid er valgt fremtidsrettede bro- løsninger.
I det etterfølgende beskrives følgende broløsninger:

  • Broen fra 1857
  • Broen fra 1888
  • Broen fra 1957/1961

Broen fra 1857
Broen fra 1857 ble først lansert av den kjente svenske kanalbyggeren oberst Nils Ericsson.^Han er mest kjent for å stå for byggingen av Gøta Kanal, som ble åpnet i 1832. Han ble engasjert som konsulent for byggingen av Kanalen gjennom "Werlesanden". I sitt forprosjekt som er datert Stockholm 3. juni 1851, lanserte han et forslag til en bro på pong- tonger. Imidlertid ble disse planene endret slik at man i de endelige planene, som ble godkjent av havnedirektør Johnsen i januar 1854, besluttet å gå inn for en bro som var mulig å åpne. Dette medførte at Motala Værksted ble engasjert til å bygge en jerntrekkbro i to deler. Denne ankom 20. august 1855, og var ferdig montert og ble levert 29. oktober 1855. Broens lengde var 120 fot (ca. 36 m) lang og 13 fot (ca. 4 m) bred. Denne ble åpnet ved å trekkes på land. Broen knyttet sammen Jeløygaten og Verftsgaten. og lå nært til Tollboden.

KANALEN I MOSS
Et kort historisk tilbakeblikk.

Av Arild Johnsen

Innledning

Med utgangspunkt i korte "glimt" bl.a. fra boken Kjøbstaden Moss av F.A.Z. Sandberg og med bilder for det meste hentet fra samlingen av gamle postkort, er det forsøkt å få fram hvilken betydning Kanalen og dens omgivelser har hatt for utviklingen av byen. Det er hevet over en hver tvil at byggingen av Kanalen var med på å starte en av de viktigste utviklings- epoker i byens historie, og at Kanalen er et av de betydeligste kulturminner fra nyere tid.

Det var en utstrakt skipstrafikk gjennom Kanalen og i toppåret 1894 passerte over 6000 båter. Det hører også med til historien at skipstrafikken minsket etter 2. verdens- krig og stoppet helt opp på midten av 1970 tallet. Omtrent 10 år senere ble kanalbroen sveiset igjen. Diskusjonen som nå har startet om reåpning av kanalbroen er viktig fordi en åpning kan, som i 1880 årene, være med på å skape en ny bymessig aktivitet rundt Mossesundet. En heving av Kanal- broen vil på nytt kunne knytte leden gjennom Værlebukta og Mosse- sundet til Oslofjorden.

Av Oddvar Aasen
Da Karin Liv Bromann Løken var ung, det si under krigen, hadde man fortsatt den ordningen i Norge at tjenestefolk måtte binde seg til et halvt år av gangen. Fra 14. april, vårdagen, til 14. oktober, vinterdagen. 14. april 1942 fikk Karin huspost i Moss. Dagene ble kalt «faredagen» eller «flyttedagen».

Karin var 20 år i 1942 og det var vanskelig å få arbeid i Sarpsborg-distriktet hvor hun bodde. En annonse på siste siden av Kvinner og Klær fristet med jobb i Moss, og den unge Skjeberg-jenta søkte og ble ansatt. Da kontrakten var over fikk hun arbeid på gartneriet til et barnehjem på Grorud i Oslo. Imens hadde en venninne av Karin fått arbeid på Torderød gård med en månedslønn på 100 kroner, kost og losji. Til sammenligning hadde Karin 80 kroner i lønn i husposten. Det var en god lønn den gang, og venninnene tilbake i Skjeberg tjente 25 kroner måneden.

Tidlig på året 1861 inneholdt hoved- stadsavisene en innbydelse til dannelse av en Centralforening for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, som skulle ha medlemmer i hele landet, og hvis formål skulle være "at virke for Oprettelsen af Skydeforeninger og Vaabenøvelsesforeninger i By og Bygd samt for Indførelse af Legems- og Vaabenøvelser i Skolerne".

Centralforeningen påtok seg også andre oppgaver enn skyttersaken. Organisasjonen arrangerte det første store skirenn i Norge, hadde i mange år ledelsen av idrettsarbeidet i landet og foreslo allerede i 1861 innføring av gymnastikk i skolene.

Etter hvert ble imidlertid disse øvrige oppgavene overtatt av egne sammenslutninger. Men Centralforeningen fortsatte sin eksistens og opprettet den 15. mars 1920 foreningen Kjenn ditt land, hvis formålsparagraf lød "Å vekke interesse for fedrelandet ved å øke kjennskapen til Norges land, dets natur og folk, dets historie, kulturutvikling og livsvilkår i bygd og by".

KLOKE KONER OG HEKSERI I ØSTFOLD
av Heidi Morrell Andersen

Etter reformasjonen brant heksebålene rundt om i Europa. Malleus Maeficarium, boken om heksekriminalitet fra 1486, fyrte opp under både bål og folks tanker. Hekse- hammeren, som boken også kalles, ble skrevet av dominikanermunken og inkvisitoren Heinrich Kramer, og la grunnlaget for legitimering av hekseprosessene.

Østfold ble også revet med av galskapen som herjet. Det var en tid preget av fattigdom og usikkerhet. Den store forskjellen på fattig og rik og fordommer mellom mennesker gjorde sitt til at tanker om overtro og trolldom fikk feste. Misunnelse og mistenksomhet blomstret i bygdene. Det var ikke uvanlig at ulykker og sykdom ble forklart som forbannelser og trolldom. En eller annen hadde skylden og en syndebukk ble ofte pekt ut.

Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.

Av Arild Johnsen

I det etterfølgende er det utarbeidet en oversikt over bosetting og yrkes sammensetning av befolkningen i Klostergata med bakgrunn i folketellingen av 1891.

Tidlig bybebyggelse på 1700 tallet.
Den tidligste bebyggelsen i kommunen var lokalisert til Kongeveien fra Verket gjennom Konggaten til Klostergata og videre over i Rygge ved «Kløften. Dette var endel av den «Den Fredrikshaldske kongeveien». Et kart fra 1768 viser at Klostergaten var tettbebygd. Kommunegrensen mot Rygge ble fastlagt i 1834 og et kart fra den tid viser at kommunegrensen mot Rygge gikk på østsiden av Klostergata fra «Klyften» eller Radet (som gaten het fra tidligere) og gikk nordover lang Klostergata og munnet ut ved Krogsvold (Nessetbukta).På vestsiden fulgte grensen fra «Klyften» langs Høyenhallveien nordvestover til den gamle kirkegårdsmuren hvor den gikk vestover ned til Værlegaten. Klommesten lå i Rygge kommune.

Klipp fra mosseavisen "Brevduen" KOLERAEPIDEMIEN I 1833

I en offisiell "Artikel" fra Marine-Departementet i Christiania, datert 23. september, het det blant annet at "Fartøier, kom- mende fra Drammen, blive i alle norske Stæder og Havne, med Undtagelse af Moss og Horten
og de nordenfor Samme i Christiania- og Drammens-fjordene beliggende Stæder og Havne, indtil videre at behandle som kommende fra et af Cholerasmittet Sted".

16. October: I Bjergfjerdingen her ved Byen er Cholera utbrudt, men i selve Byen formoder man ikke den vil komme.

26. October 1833: Her i Moss ere Antalletaf Tilfældene til i dag 117, og Antallet af de døde er 40.

 Henrich Gerners gade 7 ble oppført i 1817, et toetasjes pusset murhus med imiterte hjørnekvad- re. Den ble oppført av David Chrystie, den gamle (nr. 2). Han bodde her til sin død 1835. Man- sardtaket, med glaserte sorte tegl- stein, har sikkert forbilde fra Chrystiefamiliens Torderød. Taket hadde opprinnelig bare vindu i det avkuttede hjørnet mot Henrich Gerners gate, de øvrige er kommet til siden. Hjørnevinduet i 1. etasje hadde en profilert trekant, kjent som tympanon, som vindusover- stykke. Vinduene var opprinnelig4-rams empirevinduer med 6 ruter i hvert vindu, men er i dag skiftet til sveitservinduer. Huset har således mistet noe av sin opp- rinnelige empirekarakter, men er ellers godt vedlikeholdt.

Bygningen har skiftet eier flere ganger, første gang i 1838, da den ble kjøpt av garverimester B. Ingebretsen og sadelmaker mester Balzer Dingstad. De solgte den igjen i 1846 til klubbselskapet "Den gode Hensigt". Fra 1849 til 1854 hadde Moss Håndverkerforening sitt møtelokale i denne bygningen.
Det hadde også Håndverker- foreningen av 1873.

I 1855 ble kjøpmann Chr. Bassøe eier. Tre år senere, solgte han eiendommen til losoldermann Michael Sundt. Det stilfulle empirehuset ble nå bolig for Sundt og hans store familie.

I 1875 skiftet eiendommen igjen eier, nå overtok Hans Han- sen Kjellandsvig og Hans Chr. Ombudstvedt, og i 1876 ble går- den bortleiet til hotellvert L. Chris- toffersen for fem år.
førte Vaudevillen, "Lektion for Ægtemænd", den dramatiske scene "To Turtelduer" og lystspillet "Henrik og Pernille". Den tredje, som tydeligvis hadde lært seg noen triks om markedsføring, var P. Paulsen som i en kjempeannonse bl. a. averterte:

To år senere var L. Christoffersen ute av bildet, og Kjellandsvig og Schaug averterer med nyåpning av hotellet som nå har fått navnet "Kong Carl", et navn som senere har fulgt bygningen. I 1882 overtok Moss Arbei- deres Hjelpe- og Understøttelses Forening bygningen. Kjøpmann Johan Evensen disponerte et kontor i huset som forretnings- fører for foreningen, og han og hans familie hadde også leilighet der. Den store gårdsplassen var tumleplass for hele distriktets ungdom, og ikke minst livlig var det her når de tilreisende sirkus, vokskabinetter eller karuseller slo seg ned med sin virksomhet for en uke eller to. For eksempel, "Cirkus Bono", som averterte bl.a. "For første Gang Dame- Ringkamp mellem 6 Damer. Flere Damer her af Byen deltar. 50 Kroner udloves den Dame, der først kaster sin modstander til jorden".

 

Moss hadde også stadig besøk av såkalte "Panoramaer". De ble i alminnelighet holdt i "Kong Carl", og det som ble vist, var gjerne bloddryppende gjengivelser av all verdens ulykker. Dverger, sterke menn og akrobater var det også mange av. Om et dvergselskap, som høsten 1884 gav forestilling i "Kong Carl", het det at "Figurene ere omtrent en meter høie. Tale, synge, danse samt udføre flere Kunster". Man fant det altså nød- vendig å nevne at de kunne tale.(!)

En sommerkveld i 1906 var 21 unge menn samlet på Johan Evensens kontor i "Kong Carl", etter forutgående diskusjoner i vedskjulet. Her stiftet de Moss Idrættsforening og hadde sitt første konstituerende møte. Dette var det som senere skulle bli Moss Fotballklubb. Klubben hadde sine treninger på den store gårdsplas- sen utenfor. Senere flyttet de treningen over på Løkka, der Nedre Torv ble anlagt.

I 1913 kjøpte Moss Arbeider- parti "Kong Carl" av Moss Arbei- deres Hjelpe– og Understøttelses Forening. "Kong Carl" ble til Folkets Hus, (fra aristokrati til almue), men byens befolkning, de gikk til dans på "Kongen" – ikke Folkets Hus!
I 1912 etablerte Moss Arbeider- parti avisen Moss Socialdemokrat, nåværende Moss Dagblad. Avisen hadde lokaler i Skoggaten 10, og ble trykket i nabogården hos den danske boktrykker Wong. Eget trykkeri sto på ønskelisten, men det skulle gå mange år før det ønsket ble oppfylt. Først i 1938 fikk arbeiderpressen i Moss sitt eget trykkeri i Folkets Hus. Men den gleden ble kortvarig, krigen satte en stopper for avisens virksomhet. I fire år sto arbeiderpressen i Moss stille.

I Folkets Hus "blomstret" imidlertid virksomheten som aldri før. Tyskerne og deres medhjelpere hadde beslaglagt avisens utstyr og okkupert bygningen. Her startet de Rikstrykkeriet. Etter krigen fant man utstyr her fra flere trykkerier, blant annet fra Vestfold.

I 1947 fikk avisen, som etter flere navneendringer da ble hetende Moss Arbeiderblad, en flunkende ny presse fra Amerika, og avisen overtok lokalene i Fol- kets Hus. Her ble "Arbeiderbladet" til, helt fram til 1968, da avisen fikk nye lokaler i Kirkegaten 14. I 1968 overtok bryggerieier Carl A. Heilmann Folkets Hus, og bygningen fikk tilbake sitt gamle navn: "Kong Carl".

I de senere årene har det vært utsalg for Moss Bryggeri her, gallerivirksomhet (Galleri Brandstrup og Gal. Gerner), Café Brandstrup og Hareide Design Mill.

 

Kilder: Mossiana fra eldre tider
Mossemagasinet Moss Dagblad

 

Nettbesøk

Idag44
Igår416
Denne uka2393
Denne måneden1391
Totalt2519622

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown