Av Eilert Hansen

I min søken etter navnet Colombo, fikk jeg for en tid siden treff på Strandsitteren. Der var det en artikkel om Marcus Thrane og i den forbindelse et intervju med Bernardo Colombo på Melløs gamlehjem. Han hadde vært og hørt Thrane tale i Moss ca. 1850. Jeg håpet at Colombo hadde snakket om andre ting også, så jeg bestilte Moss Socialdemokrat fra 1922 til gjennomlesing på biblioteket.

 Da jeg til slutt fant intervjuet (i 1923) hadde Colombo mye å fortelle. Han kom vandrende til Moss som skreddersvend i 1850, og kunne også fortelle litt av hvert om sin bestefar som var født i Milano og kom til Bergen og ble handelsmann og borger på 1790-tallet. Her følger en bokstavrett avskrift av Moss Socialdemokrat fra 5. juli 1923.

En mossing i den amerikanske borgerkrigen
av Stanley Selin. (oversatt av Margaret Strand)

Ole C. Branstad ble født Ole C. Anderson i Moss, Norge, den 18. mai 1839. Han forandret navnet til Branstad, som var navnet på gården han kom fra. Han dro til sjøs i 12 års-alderen, og fikk et eventyrlig liv. Ifølge muntlig tradisjon i familien, seilte han på flere skip og besøkte mange av verdens største havnebyer. På en av sydhavsøyene ble han nesten fanget av kannibaler. En gang seilte han med et irsk mannskap, og lærte seg den irske dialekten så godt at han ble tatt for å være ire selv. En annen gang, på en reise som brakte immigranter til Nord-Amerika, var det planlagt at han skulle seile tilbake til England med samme skipet, med et lass tømmer til skipsbygging. Etter at immigrantene gikk i land ved Quebec, Canada, og mens skipet vendte tilbake nedover St. Lawrence elvemunningen, la Branstad merke til at rotter hoppet over bord. I følge overtro var dette tegn til at skipet snart skulle synke, så han fortalte det til kapteinen, som sa at de ikke ville kunne seile trygt. Uttalelsen viste seg å stemme. Skipet hadde truffet et skjær, som rev en stor flenge i kjølen. Indianere på kysten av Labrador så deres vanskelige situasjon og reddet dem. Indianerne hadde flere skalper bundet til lendekledene, men skadet ikke fangene. De plyndret derimot skipet og tok med seg alt av messing, instrumentene og de pyntegjenstandene de klarte å bryte løs. De ga mannskapet mat i en hel uke, inntil et passerende skip reddet dem og tok dem tilbake til Quebec. Herfra dro Ole til Milwaukee, og tok hyre på Michigansjøen en periode.

EN UREDD FOREGANGSKVINNE: KAREN ASTING
av Astrid Asting

"Karen holdt en tale om kvinnens deltagelse i politikk. Hun viste da til at det ikke var nok at vi hadde fått stemmerett – den måtte brukes."

Karen Asting var født i Tromsø i 1888, hvor hennes far var lærer. Han kom fra Nordfjord, men det ble meg fortalt at han fikk støtte til utdanning ved seminaret i Tromsø mot å påta seg undervisning av samene. Da Karen var 2- 3 år fikk faren lærerpost på Gashus (den gang Jeløy Herred) og Karen og foreldrene Amalie og Nils Reed tok båt fra Tromsø for å flytte sørpå. Det var svært enkle forhold de kom til. En dag i uken måtte faren også gå til Kambo for å undervise på Nøkkeland skole. Av og til måtte han sove over på grunn av værforholdene.

EPIDEMIENE HERJET
Av Kirsten Wiik

"Jeg har i Mange Aar erfahret Windenes Beskaffenhed under denne Clima, at Sønden og Norden Winden er de Sundeste og Frugtbareste, men derimod igien østlige og wæstlige Winde de Fahrligste for Sygdomme..." Byfogd Schiøths Relation 21.de august 1743, 16de Post.
Lazarett må innredes på sykehuset Til forholdene rundt sykehuset hører også en beskrivelse av epidemiene. Disse var grusomme. Folk døde. Kolera, kopper, tyfus, difteri og skarlagensfeber er av de sykdommer som først og fremst nevnes i mosselitteraturen. Kolera- en besøkte Moss som en av de første byene. En fraktemann fra Drammen hadde tatt sykdommen med seg. Han ble funnet død 31. okt. 1833 om bord i båten sin ved kanalbrygga. Praktiserende lege Reimer skriver i sin rapport (i EYR) at "Den astatiske Cholera begyndte den 3. November og endte den 27. December."

Er byens identitet og særpreg truet?

Av Arild Johnsen

Jeg viser til mine tidligere kommentar hvor jeg tok for meg historien til Nyquistbyen og rasering av denne bydelen i forbindelse med jernbaneutbyggingen. Det forsvinner her en hel bydel med verneverdig bebyggelse og en viktig del av byens identitet. Gjennom Kulturminnedagene og historielagets høstprogram har vi satt fokus på og «mimret om» dens historiske betydning fra 1700-tallet gjennom utbyggingen på 1800-tallet og fram til i dag.

Nyere boligutbygging

Det foretas i dag betydelig boligbygging i forskjellige deler av byen hvor kommersielle krefter presser fram hurtige og enkle løsninger på bolig-bygging. Særpreget for denne arkitekturen er en «conteinerarkitektur» som totalt mangler arkitektoniske kvaliteter og som ganske sikkert ikke vil virke berikende i bybildet i et historisk perspektiv. Derfor er det fristende å se på andre deler av byen hvor den eldre bebyggelsen blir ivaretatt og hvor gårdeieren tar tak i den historiske bebyggelsen og setter den i stand.

by1

Frans-Arne H. Stylegar

I Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim finnes et «ukjent» og svært tidlig prospekt av Moss by. Det er trolig laget så tidlig som i 1720, og bidrar med interessante opplysninger om byen i det øye- blikket den gikk over fra «bare» å være et ladested til å bli kjøpstad. Denne endringen fremgår av selve overskriften på kartet – «Den Bye Moss i Aggershus Stift», er tittelen, men noen, trolig tegneren selv, har strøket over den opprinnelige begynnelsen: «Told- og Lade(stedet) Moss i Aggershus Stift».

Det fargelagte prospektet er 33x42 cm stort, og den daværende tettbebyggelsen er vist fra et utsikts- punkt på Jeløy, kanskje på Jederfjellet? I alle fall er hele sjøsiden langs Mossesundet med, fra Nordbakken med det på det tidspunktet nyetablerte Moss Jernverk i nord, til Værlesanden i sør. I bakgrunnen ser vi høydedragene mot Vansjø, og Kongeveien som slynger seg over Storebro og oppover mot Raet og videre mot Fredrikstad.

ET HELT VERFT SOM LEKEPLASS

av Elisabeth Vogt

Ni søsken og en bråte fettere og kusiner hadde på slutten av 1800-tallet «verdens beste» lekeplass i Moss: Et helt verft. Riktignok fikk de egentlig ikke lov til å være der, men det pirrer jo unger litt ekstra. Barnas foreldre, tvillingbrødrene Johan og Jørgen Herman Vogt (sønner av byfogd David Vogt), eide verftet. Moss Verft - eller Vogteværven som den ble kalt. Barna deres vokste opp på Løvbæk i Krabben på Jeløy, rett ovenfor verftet, og hadde kort vei til «lekeplassen».

Ett av barna, Volrath Vogt (1879-1971) har i et minneskrift fra 1936 beskrevet episoder fra barndommen:
- Det var nok ikke så lett å holde styr på oss: Carsten ramlet en gang på hodet ut gjennom vinduet i annen etasje i Telegrafgården, Jørgen stupte i rommet på en av skutene på verftet, men begge hadde flaks og slapp unna uten skade, bare med skrekken. Lars var en gang nær ved å drukne, men i siste øyeblikk ble han halt opp av vannet av Lars «Bekakoker» på verftet. 

ET HISTORISK GLIMT
OM FERGETRAFIKKEN OVER OSLOFJORDEN FRA HORTEN TIL TRONVIK
– FRAM TIL I DAG
av Arild Johnsen

På slutten av 2014 ble det fra Statens vegvesen fremmet en KVU (konseptvalgutredning) for kryssing av Oslofjorden mellom Moss og Horten med en fast forbindelse. Horten og Jeløya peker seg ut som landingspunkter. Det foreligger flere alternativ, men det blir anbefalt valgt korridoren Moss – Horten.
Denne utredningen har et tidsperspektiv på 30-40 år for gjennomføring og med en kostnadsramme på 35 til 60 milliarder kroner. I mellomtiden vil man satse på å utvikle fergeforbindelsen med i første omgang 7 store ferger. Når man nå skal ta et stort historisk steg for kryssingen av fjorden, er det naturlig å se på den lange historien denne kryssingen har fra 1582 til 1865. I 1865 ble fergeleiet flyttet fra Tronvik til Melløsbryggen i Moss og det ble satt inn 2 dampdrevne bastøferger. Dette startet en ny epoke i kryssingen av fjorden.

ET HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ BYGNINGSFREDNINGER, MUSEUMS- OG HISTORIELAGENE I MOSS

av Arild Johnsen

Jeg tror at den etterfølgende korte versjon av historien omkring Moss og omegns organisering og gjennomføring av vern av kulturminner ikke er særlig kjent. Jeg har fått god hjelp av årsmeldinger fra museums- og historielag i fylket som er tatt inn «Østfoldarv» i tidsrommet 1948-1963. Ansvarlig utgiver var Fylkeskonservatoren i Østfold. Dessuten har jeg fått god hjelp fra Museums- og kulturminnevernplan for Moss fra 1999, skrevet av Torill Wyller. Oversikten over fredede bygninger fra 1923 er etter min mening et viktig innspill i byens kulturhistorie, selv om den ble gjennomført før det ble noen lagsorganisering.

Fredede bygninger i Moss – en historisk oversikt
Det har ikke i noen tidsperiode vært noen særlig offensive holdninger til å ta vare på byens historiske trekk. Imidlertid ble det så tidlig som i 1923 etter initiativ fra riksantikvar Harry Fett, i henhold til lov av 3. desember 1920, foretatt følgende fredninger:


 Konventionsgaarden paa Verket

 Heilmanns gaard, Henr. Gerners gate 10

 Folkets Hus, Henrik Gerners gate 7
 Konsul H.B. Petersons hus, Storgt. 16 (20)

 Torderød gaard på Jeløya

Etterfølgende bilder viser tre av de fredede bygningene som gjennom dagens uttrykk viser at gårdene er tatt godt vare på selv om fredningene ble gjennomført for over 90 år siden.

Torderød gård, foto: Arild Austad

Storgata16/ 20 - Vogtegården

Fredningsadgangen var i henhold til loven av 1920 og gjaldt bygninger av kunstnerisk eller historisk verdi. Etter denne ”fredningsbølgen” for over 90 år siden har Riksantikvaren ikke funnet noen fredningsverdige bygg eller anlegg i Moss. Så kan man spørre seg om hvordan den nytilsatte riksantikvaren Harry Fett hadde tilstrekkelige kunnskaper til å fremme så mange fredning i Moss? I forordet til boken om Moss Jernverk fra 1950 skriver M.B. Peterson: Min venn og artiumskamerat, riksantikvar Dr. Harry Fett har sterkt oppfordret meg til å skrive jernver-kets historie. Dette skulle tilsi at det kan være Peterson som formidlet tankene om foran-nevnte fredninger. Vi er kjent med at han hadde stor interesse og kunnskap om byens historie. Ikke minst var det en fordel at han eide både Konventionsgaarden og Storgata 16/20.

Museumshistorikk
I likhet med landet forøvrig ønsket man også i Moss å få til et museum på slutten av 1800-tallet. I 1899 tok Moss Avis til orde for at et bymuseum burde knyttes til utvidelse av rådhuset (det gamle politikammeret), da ”bør det huskes på et rom til sådant bruk”, uten at noe skjedde. I 1925 foreslo samme avis at det burde gjøres plass til et bymuseum i den nye bibliotekbygningen. Uten at noe skjedde! I 1927 besluttet formannskapet 13. september å anmode borgermesteren om å utrede en midlertidig bruk av 2. etasje i Rådhuset til museumsgjenstander. Dette førte heller ikke til noe konkret. Imidlertid ble Moss og Omegn Museumslag stiftet 19. januar 1929. Moss museum ble etablert på kommunens eiendom Melløs på en 15 da. stor tomt. I 1932 kjøpte laget Mellom-Støtvig i Rygge, som ble oppsatt på Melløs. Bygningen var fra 1750-tallet og inneholdt etter hvert ca. 1000 gjenstander fra Moss og omegn. Bygningen ble åpnet i 1933. Etter hvert ble det satt opp en kjone (tørkehus for korn) fra Svindal. Museet ble drevet av frivillige og hadde alltid en anstrengt økonomi.

Glimt fra driften av Moss og omegn museumslag i tidsrommet 1947-1965

Fylkeskonservatoren i Østfold ga ut heftet ”Østfoldarv” i treårsperioder i nevnte tidsrom og det gis et kort resymé om hva som ble gjen-gitt fra Moss og omegn museum.

Perioden 1947-1950: Museet fikk så mange gaver at de måtte skaffe til veie lagerplass andre steder. Bl.a. nevnes et standur fra 1777 fra Våler, en himmelseng, et stort skap med rosemalte dører og en stor mosseovn. Laget hadde 117 medlemmer, formann i styret var rittmester Mollatt og vaktmester var Leif Kalvik. Museet fikk pengegaver som dekket drift-en bl.a fra M. Peterson & Sønn og Moss Spare-bank.

Perioden 1951-1953: Det ble planlagt en egen byavdeling og de kjøpte en bygård i Skoggaten fra omkring 1820. Det ble fra kommunens side ikke gitt tillatelse til å flytte den til Melløsparken og det ble for annen gang gitt flyttingsvarsel og forbud mot å flytte flere bygninger til parken. Det ble fremmet flere alternativer til å flytte museet bl.a. til Kallumskogen. Rådmann Arne Magnussen foreslo å flytte museet til Tollertangen i Nedre Vansjø. Begge alternativene ble forkastet av fagfolk, bl.a. fylkeskonservatoren. De fikk fortsatt gaver, somgamle tapeter fra P. Herføl i Storgata 34 og en gammel budstikke fra Hobøl.

Perioden 1954-1955: Som tidligere nevnt hadde museet problemer med plasseringen i Mel-løsparken. Imidlertid ble det øynet en løsning ved at et av museets medlemmer, fru Alfhild Horn, testamenterte en del av sin eiendom Rahbek med alle påstående bygninger til laget. Forutsetningen var at eiendommen skulle tilfalle museumslaget ved fru Horns død. Byg-ningene og innredningen på Rahbek sammen med det laget allerede hadde, ville gi de beste forutsetninger for videre drift og de så fremtiden lyst i møte.

Perioden 1956-1957: På årsmøtet i museumslaget i 1956 ble Alfhild Horn og tidligere formann rittmester H. Mollatt utnevnt til æresmedlemmer. Det ble gitt en rekke gaver til samlingen.

Perioden 1958-1960: Museet ligger for tiden delvis i dvale, men får fortsatt en rekke gaver. Moss kommune overlot til museet Moss kur-bad fra 1835.

Perioden 1961-1963: Alle planer ble nå konsentrert omkring den storslagen gaven fra fru oberstløytnant Horn. Denne eiendommen besto av praktfulle bygninger og 8 mål park og grunn. Fru Alfhild Horn døde 9. november 1963 og museumslaget overtok Rahbek fra 1964.


Rabekk – Moss Museum

Museet i Melløsparken ble nedlagt i 1970 og bygningene tatt ned og museet skiftet navn til Rabekk-Moss museum og flyttet til Rabekk.

Museumslaget overtok inventaret fra Alfhild Horns hjem, supplert med andre av lagets gjenstander. Det var knyttet en gjenstandssamling til museet som pr. 1994 utgjorde 1500 protokollførte gjenstander, herunder inngikk innboet på Rabekk.

Rabekk gård – mot haven
I tillegg til låven var det på flere steder i byen samlet gjenstander. Etter hvert kom museet inn på offentlige støtteordninger og fikk noe støtte fra kommunen og fra fylkeskommunen. Økonomien var fortsatt besværlig. En forespørsel om kommunal overtagelse ble avvist politisk. Dette endte med at Moss Ættehistorielag og Moss museums- og historielag fusjonerte i 1989 og Ættehistorielaget overtok driften. Denne fusjonen ga heller ikke noen bedre drifts- og økonomiske forhold. Etter hvert ble Rabekk museum avviklet til fordel for etableringen av Moss by- og industrimuseum i Møllebyen. Dette museet er i dag en avdeling av Østfoldmuseene. Gården er i dag revet og området omregulert og bygget ut med en rundkjøring som binder Rabekkgata til Rygge-veien.

Etableringen av Moss Historielag
Moss Historielag ble etablert i 2005 pga en betydelig intern uenighet i Ættehistorielaget om driften av museet på Rabekk. Det ble nedsatt et interimstyre i mars 2005 med Kirsten Wiik som leder. Allerede første våren ble det gjennomført flere guidede turer. Høsten 2005 ble det gjennomført flere turer, slektsforsker-kurs og foredrag. Den store satsningen for det nystartede laget var utgivelsen av medlemsbladet som fikk navnet ”Strandsitteren” etter forslag fra Heidi E. Morrell Andersen, som ble gitt ut allerede i juni 2005. Bladet hadde 31 sider med bl.a. historiske artikler om hendelser, steder og sentrale personer i byen. Det ble også laget et flott lagsmerke etter modell fra tidligere bysegl.


Første utgaven av Strandsitteren fra juni 2005

Ordinært årsmøte i 2006

I ordinært årsmøte 28.2.2006 ble lagets vedtekter vedtatt. Vedtektene har følgene avsnitt:
1. Formål
2. Virksomheten
3. Medlemskap
4. Årsmøtet
5. Styret
6. Forslag
7. Oppløsning

Kirsten Wiik ble valgt som lagets første leder med Arne Stylegar som nestleder og Margaret Strand som redaktør.

Moss Historielag i dag
Laget har i dag 230 medlemmer og er i vekst. Laget har en egen base, Justus, på kommunens eiendom Orkerød. Der har vi gode forutsetninger for lagsvirksomhet med rommelig plass til møter/ kurs med en god nettilgang.

Laget har etablert en hjemmeside som fungerer godt og som blir mye brukt med mange ”treff”: www.mosshistorielag.org. Der ligger bl.a. de fleste av artiklene fra Strandsitteren, ved siden av aktuelle meldinger fra laget og mye his-torisk stoff.

I styremøtet 6. august 2014 ble det vedtatt at historielaget skulle markere 10-årsjubileet 28. februar 2015 på Torderød. I den forbindelse var det aktuelt å lage en oppsummerende artikkel fra den spede begynnelse tidlig på 1920-tallet og fram til i dag. Det er gjort et forsøk på å gi en oppsummering av hvordan bygningsfredninger, museer og historielag har utviklet seg i Moss fram til i dag.

GLIMT FRA STORGATEN

av Kjell Henriksen


Storgaten 16 (tidligere 12), Brehmergården, ble bygget etter at ”Spindhusgaarden” ble skadet av brann og vannskader i april 1911 og revet. Brehmer flyttet inn i gården i 1913. Fritz Brehmer døde i 1895, og bedriften gikk over til svigersønnen, Petter Schou. Men han fikk intet langt liv, og gikk bort allerede i 1903.

Fru Josephine Schou overtok så, med sønnen, Petter Schou jr., som daglig leder. Men også han døde tidlig (februar 1919). Like etter solgte Josephine Schou til Kolonialhandlernes aktiebakeri, som fortsatte driften under det gamle firmanavn. I bakgrunnen ses Moss Handelsstandsforenings gård som ble revet på 1970-tallet,hvor det nå er fremmet et nytt prosjekt som pga størrelsen har møtt noe motstand. Som vi ser var det betydelig størrelse også på ”Handelsstand”, som huset ble kalt.

Av Arild Johnsen

Som et apropos til diskusjonen om den nye togtraseen gjennom Moss og byggingen av en ny jernbanestasjon, har tidligere leder av Moss Historielag, Arild Johnsen, bladd i arkivene om hvordan det foregikk på 1870-tallet da Smaalenenebanen, Moss stasjon inkludert, ble planlagt og bygget. Det som vi hittil har brukt mer enn 25 år på å diskutere ordnet våre forfedre på 6-7 år!

 

Hovedbygningen på Moss stasjon har ikke forandret seg mye på 140 år. Da som nå var det mange som ventet på toget.

EUGÉNE OLAUSSEN

Venstresosialisten med oppvekst i Moss

Av Oddvar Aasen

I januar 2011 hadde Moss Avis en kort artikkel skrevet av lokalhistorikeren Nils Johan Rønniksen fra Drammen. Artikkelen het "En episode fra gamle Moss", og den var et lite utdrag fra boka "I det grønne bur" av venstresosialisten Eugéne Olaussen. Olaussen vokste opp i Moss rundt for- rige århundreskifte, og utdraget forteller
om den gang Olaussen som unggutt hjalp til som assistentringer i Moss kirke under en begravelse. Poenget var at det var to klokker, en stor og en liten. Klokkene ble brukt hver for seg eller sammen, avhengig av om det var en fattig, en rik eller en standsperson som skulle begraves. Selv inn i døden eksisterte klasseskillet i Moss.

EVYS LEKESTUE
av Arnulf Johannessen
(Artikkelen er tidligere utgitt i Mossemagasinet 2003)

Hvis en svinger inn Løkkegata ved den tidligere slakterbutikken til Nils Pedersen, vil en raskt få øye på ei rødmalt hytte med smårutet vindusglass. Den vesle hytta har en flott beliggenhet på fjellknausen mellom Kongens gate og Løkke- gata. Mange har nok i årenes løp undret seg over hvilken funksjon hytta har hatt. Ei lekestue, vil nok de fleste anta, og det er for så vidt en riktig slutning. En av dem som i flere år lurte på hvem som eide "lekestua", er konservator Torill Wyller ved Moss by- og industrimuseum. Dette førte til at under- tegnede og konservator Wyller for noen år siden avla et besøk hos "lekestuas" daværende eier Evy Karlsen, og hennes ektemann Josef Baczkowski. "Lekestua", som er en del av eiendommen Løkkegata 25, har en, byhistorisk sett, ikke uinteressant historie.

Få lokale partier i Moss på 115 år

Av Oddvar Aasen

Det kommende kommunevalget i storkommunen Moss høsten 2019 vil være svært ufor-utsigbart. I Moss er de to fløyene nesten like store, med Miljøpartiet De Grønne på vippen. Arbeiderpartiet har ordføreren etter at «De Grønne» byttet side høsten 2017. I Rygge har Arbeiderpartiet hatt ordføreren siden 2011, men partiet har vært avhengig av støtte fra flere mindre partier. Legger man sammen stemmetallene, er det slett ikke sikkert Arbeiderpartiet får ordføreren i den nye kommunen. Den nye lista i Moss, By- og bygdelista Ny Kurs, kan faktisk komme i vippeposisjon, og da kan uklare situasjoner oppstå.

 

Tryllekunstneren Tryvani alias Trygve Andresen var i en periode en fargerik person i Moss bystyre.

FEIRING AV 200-ÅRSJUBILEET FOR MOSSEKONVENSJONEN

av Arild Johnsen

Moss har gjennomført et jubileum med en fantastisk oppslutning og entusiasme. Med værgudene på vår side ble feiringen i tidsrommet 9.-24. august en gedigen folkefest. Festen foregikk på flere arenaer med Moss sentrum, Verket Arena (tidligere industriområde) og Nesparken som de viktigste. Midtpunktet i feiringen var naturligvis Konventiongaarden hvor Mossekonvensjonen ble underskrevet 14. august 1814. Det var en stor oppmuntring at Kronprinsfamilien var aktive deltagere under hele jubileumsfeiringen 14. august.

Bakgrunn for jubileet
Feiringene var planlagt over flere år. Styrings-gruppen ble oppnevnt av formannskapet i 2009. Visjoner og formål ble vedtatt samtidig:

Fem sykehus i Moss

Av Ole Peder Kjeldstadli

I 2017 ligger alt til rette for at Moss sykehus skal utføre 10.000 operasjoner på tolv operasjonsstuer i året. Fra å være et akuttsykehus for mossedistriktet har dagens Moss sykehus blitt et spesialsykehus under Sykehuset Østfold i Sarpsborg.

Mens det fortsatt ble bygget på Kalnes, ble Moss sykehus innviet som den første delen av nye Sykehuset Østfold. Dette betyr at sykehuset ikke lenger er lokalsykehus, men det skal levere tjenester for hele Østfolds befolkning. Det har imidlertid tatt lang tid fra man tenkte tanken på å bygge sykehus på Kalnes til det nye sykehuset (bildet under) åpnet sine dører for pasientene høsten 2015.

 

I løpet av vel 230 år har Moss hatt fem sykehus; ett militærsykehus, ett sykehus i Storgaten 31, ett i Sykehusgata 10, ett i Vogts gate 17 og ett på Mosseporten.


Gabriel Lund forteller til Oddvar Aasen

De som velger å gå langs vannkanten fra byen mot Alby og passerer det gule huset med de hvite murene ytterst på Fiske, skal vite at huset er et av Jeløys eldste. Huset var tegnet inn på kart over Jeløy allerede i 1769. Vi kan med sikkerhet konstatere at huset er mer enn 250 år. For at hus skal komme på et kart, må det være eldre enn kartet, og vi kan skimte huset på byens eldste maleri, datert år 1699. På kartet vi viser til, er huset beskrevet som «Grimsrødhytten». I dag eies huset av Ingerid og Gabriel (Gabbi) Lund.

 

 Gabbi Lund har samlet materiale om sin bestefar Ragnvald Lund og «Fjeldet». Her med familiekrøniken.(Foto: Jan Kronberg)

FLEISCHERS GATE
av Kirsten Wiik

Gaten er oppkalt etter rådmann og magistrat Tøger Fleischer (1739- 1797). Før 1882 het gaten Bakkene. Ved gatedåpen i 1882 fremkom det forslag om både Fleischers Gade og Hospitalgaden. Fleischers Gade ble altså vedtatt. Raadmand eller magistrat var GeneralAuditeur og Toldprocureur Tøger Christian Fleischer 1775-1793. Fleischer var energisk og realiserte byggingen av ny kirke i Moss i 1770-årene (til tross for at man var kommet i meget store økonomiske vanskeligheter, sies det i litteraturen). Kirken ble innviet 5. desember 1779, men brant i bybrannen i 1858. I byfoged F.A.Z. Sandbergs bok om "Kjøbstaden Moss" heter det at "Byen ved en Raadstue- Samlings beslutning af 7. juni 1832 vedtok at vedlikeholde, og senere har vedlikeholdt hans Gravminde på Byens ældste Kirkegaard" (det vil si i Kirkeparken).

Flysersjant Sidney Maynard

Av Phil Steer

Oversatt fra engelsk av Heidi Morrell Andersen. Dette er talen som engelskmannen Phil Steer holdt 17. mai 2011 på minnemarkeringen ved graven for Sidney Maynard, Moss kirkegård.

Takk til dere, folk i Moss by, for at dere så trofast fortsetter å minnes og ære flysersjant Sidney Maynard mange år etter hans død. Det er virkelig flott det som dere gjør.

Jeg er sikkert på at dere i årenes løp har hørt noe om Sidney Maynards liv og altfor tidlige død, og for å være ærlig, tross mine beste anstrengelser har jeg ikke vært i stand til å finne mer enn dere antagelig allerede vet. Allikevel håper jeg at ved å fortelle litt om hvordan det var på slutten av 1930-årene og begynnelsen av 1940- årene i den lille byen som han kom fra, blir kanskje Sidneys liv mer virkelig for dere.

Sidneys familie kom opprinnelig fra Poplar i East End, London, der mange arbeidet på bryggene. Faren hans, som også het Sidney, hadde mottatt en utmerkelse for innsats i første verdenskrig, og giftet seg med Sidneys mor, Cathrine, i 1921. Sidney ble født året etter, og var antagelig enebarn, da jeg ikke har vært i stand til å finne flere brødre og søstre.

FOLKEAVSTEMNINGENE 1905
Av Monica B. Olden

Vi er nå godt over halvveis i jubileumsåret for unionsoppløs- ningen og innføringen av monar- kiet i 1905. Dette har blitt markert både i Norge og Sverige. Også i vårt distrikt har avisene trykket flere artikler om hendelsene og markeringer som har funnet sted. Folkeavstemningene som fant sted i 1905 var de første i Norden.

Opptakten til folkeavstemningene
To viktige folkeavstemninger fant sted i 1905. Den ene gjaldt hvorvidt det norske folk ønsket en unionsoppløsning, og den andre hvorvidt man ønsket monarki eller republikk. Stortingets vedtak om å oppløse unionen 7. juni førte til sterke reaksjoner i Sverige. Svenskene hadde flere krav som måtte innfris for at Sverige skulle gå med på unionsoppløsningen. Ett av disse kravene var at en folkeavstemning skulle finne sted. Stortinget vedtok 28. juli at en slik avstemning skulle finne sted, og man satte av datoen 13. august til å avvikle avstemningen. Det var faktisk slik at dette vedtaket ble fattet i Stortinget før man hadde mottatt de svenske kravene. I Norge så man det som svært viktig at oppslutningen til en slik avstemning ble stor slik at man kunne vise til stor støtte i folket for en unionsoppløsning i forhold til Sverige og resten av Europa.

FOLKSOMT PÅ NES-GÅRDENE I STENHUGGERTIDEN
(Av Eilert Hansen og Oddvar Aasen)

Det var folksomt på de største gårdene på Nordre Jeløy i tiårene rundt forrige århundreskifte. Folketellingene fra årene 1891, 1900 og 1910 forteller at det bodde mellom 50 og 100 mennesker med stort og smått på og rundt de to gamle fullgårdene Nes Vestre og Østre. Til gårdene var det knyttet mindre plasser eller strandeiendommer, så som Kullebunn, Tangen, Levig, Hellebergene med brakkene, Nesskogen og Nestangen. Folk arbeidet enten på gårdene, de drev fiske eller var stenhuggere. Sistnevnte gruppe var ofte svensker som bodde med kone og barn i to store brakker som lå rett opp for dagens campingplass. Det var så mange unger rundt om at det ble opprettet egen skole i drengestua på Aas, et hus som fortsatt står. Ellers er det få spor etter husene alle nesingene bodde i.

Heyerdahl-familiens gård
Ser vi på Nes Vestre, som eies av Heyerdahl-familien, så var det her det var mest folk. Dette kom blant annet av uttaket av gate- og kantsten på Hellebergene, området som ligger vest og nord for gården. August Anker Heyerdahl eide Nes Vestre i 1891. Han var gårdbruker og selveier. På hovedgården var det fire barn og seks tjenestefolk. 9 og 20 år etter drev August fortsatt gården. I 1910 hadde ett barn forlatt redet, og tallet på tjenestefolk var redusert til tre.
Til Nes Vestre var det en plass som het Levig. Her residerte Hans Chr. Johannessen med kone og fem barn i 1891. Ti år etter bodde Ole Kristiansen, som var jordbruksarbeider, der med kone og tre barn. Han arbeidet antagelig på gården. Går vi ti år videre fram i historien har tolloppsynsmann Andreas Eriksen overtatt huset. Han bor med kone og seks barn. Bevøya hadde en funksjon i tolloppsynet, og Eriksen hadde antagelig sin arbeidsplass der. Det var også fastboende på Bevøya i disse årene, og både i 1900 og 1910 var beboerne oppsynsmenn med familier.

Nettbesøk

Idag62
Igår416
Denne uka2411
Denne måneden1409
Totalt2519640

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown