Moss Jernverks gamle område er byens viktigste historiske minnesmerke. De gamle arbeiderboligene er unike i norsk sammenheng, og i Konvensjonsgården hadde Kong Christian Frederik og det norske statsrådet sin hovedbase under deler av felttoget i 1814. Den norske kongen måtte riktignok over- late sin makt til andre, men resultatet ble "Konventionen til Moss", en avtale der Norge oppnådde mer enn det var faktisk grunnlag for – Eidsvollsgrunnloven var reddet.

Fra mars2006 fikk det gamle familiefirma M. Peterson & Søn AS nye eiere etter mer enn 200 år i samme familie. Over 130 av disse årene har bedriften brukt Jernverkets hovedgård eller da Konvensjonsgården som sin administrasjonsbase.

Oppvekst på Verket

av Karin Behn Skjævestad og Turid Simensen

"Denne gata består av arbeiderboligene for jernverket som ble anlagt i 1704. Jernverket produserte sagblad, ovner, kanoner og kuler og en rekke nødvendighetsartikler. Bebyggelsen representerer den eldste bestående 1700–tall bebyggelse i Moss og utgjorde et eget samfunn med butikk, skole og forsorgsvesen. Verket ble ikke innlemmet i Moss før i 1876. Året før var området kjøpt av M. Peterson & Søn, og bebos i dag av bedriftens ansatte og pensjonister. Husene ble bygget under barokken, men er svært enkle i utførelse og detaljer, med en og annen svai på taket. De er stort sett i en etasje med lav takhøyde.

En kuriositet er at i mange av husene er det brukt et biprodukt fra jernverket støpte slaggstein, som en meget tidlig byggestein den tids leca. Husene var nokså kalde og trekkfulle og ble senere pusset og delvis panelt. At samtlige hus er rødmalte med hvite vinduer og vindskier, bidrar til det sterke enhetlige gatebildet.

Syv grunner til å miljøfrede Moss Verk

av Ragnar Onsaker, Moss og Omegn Tenkepark

  1. Moss Verk er vårt lands betydeligste, samlede bebyggelse av arbeiderboliger fra sent 1700/tidlig 1800 tall.
  2. Moss Verk er Moss bys siste sammenhengende eldre bebyggelse.
  3. Moss Verk er industrihistorie, arbeiderhistorie, byhistorie og rikshistorie.
  4. Moss Verk er truet fra flere kanter. Industriområde tett inntil, tungtrafikk og ny boligbebyggelse tett opptil arbeiderboligene.
  5. Moss Verk må ikke bli et byutviklingsprosjekt som en har i nabolaget, Møllebyen. Den er forbilledlig på sin måte, ved hvordan redde forfalne industribygninger ved å kombinere utdanning, næring og kultur. Moss Verk må forbli urørt som det er, fordi det er et unikt historisk kulturminne.
  6. Moss Verk miljøfredet og opprustet vil sammen med Eidsvoll Værk være sentrum for begivenheter i 2014.
  7. Moss Verk er ikke noe mindre unikt kulturminne med sine arbeiderboliger, gateløp, broer og vassdrag, enn Bergstaden Røros og Tyskerbryggen i Bergen. Begge sistnevnte står på FN's liste over unike kulturskatter i verdenssammenheng.

 

 

 

Moderne boligmiljø med alderdommelig preg

VERKET I MOSS

av Liv Frøysaa Moe

Bygninger og gjenstander gjør oss delaktige i fortiden. Verket i Moss er et bygningsmiljø som tar oss tilbake til Moss jernverkstid 1704 – 1874. Det består av både små, rødmalte arbeiderboliger i tre og pusset slaggstein, og av større boligbrakker i tre og tegl. Småhusbebyggelsen skal være fra midten av 1700-tallet og boligbrakkene ca. hundre år yngre. To bygninger skiller seg ut med sine gule fasa der. Det er hovedbygningen fra 1778 nærmest Mossefossen, også kalt Konvensjonsgården og kontorfløyen som er en svalgangsbygning fra 1753.

Siden jernverkets tid har folk som har bodd på Verket i Moss vært tilknyttet bedriften ved fossen gjennom ansettelse, bolig og nærhet til arbeidsplassen. Befolkningen der har derfor mye til felles med verkssamfunnet.

Av Oddvar Aasen og Per Vorum (reproduksjon)

Mange husker den amerikanske komiserien M*A*S*H som gikk på TV for noen år siden. Den handler om livet på et militærsykehus under Korea-krigen i årene 1950-53. Ikke så kjent er det kanskje at 623 nordmenn tjenestegjorde på et slikt sykehus, NOR MASH. Mossingen Per Sommernes (89) som deltok i den siste kontingenten våren 1953, var en av dem. Etter hvert endte den 22 år gamle mossingen, som hadde reist til Korea som menig, opp som kaptein i FN-kommandoen i Japan. Dette til tross for at han var uten militær befalsutdannelse.

 

Per Sommernes (t.h) var den absolutt yngste representanten i kommandoen for FN-styrkene i Korea. Her under en samling i Japan. (Foto: privat)

VI VILLE SLÅSS

av Kjell Henriksen

Oslofjord.
Det var en times tid før midnatt, med disig vær og lett sørvestlig bris i Ytre Oslofjord. En liten månesigd på østhimmelen ga ikke stort lys, og etter hvert kom tett skådde sigende inn fra sjøen. Med 18 knops fart stod en tysk eskadre nordover med slokte lanterner.

Fartøyene var så omhyggelig mørklagt at de bare kunne skimtes som en slags fortetninger av natte- mørket, – tre kryssere (deriblant "Blücher"), tre torpedobåter og åtte minesveipere, krigsskip på til sammen vel 30 000 tonn og med over 6 000 mann om bord. Det var natten mellom 8.og 9. april 1940. (Chr. A. R. Christensen i boken "Norge under okkupasjonen".)

Og da de tyske fartøyene passerer Moss, våkner vernepliktig kaptein Rei Sandberg og hans kone Dannis av støy i Oslofjorden. Kaptein Sandbergs penn beskriver hendelsene slik: "Hører du ikke?" Min kone står bøyd over sengen min. "Du må stå opp og se – jeg skjønner ingen ting." Jeg famler etter uret på nattbordet. "Ikke 5 enda!" "De skyter ute i fjorden," sa hun høyt og utålmodig. "Hører du ikke flyene da?" "Jeg hører jo ikke hva du sier for bare fly!" Taushet.

Av Oddvar Aasen

Barn og unge og det «å stå tett på» har vært fokus for Torill Wyller som om kort tid trekker seg tilbake som daglig leder av Moss by- og industrimuseum. I nesten 25 år, med unntak av seks år på Borgarsyssel i Sarpsborg, har hun arbeidet med by- og industrimuseumet, en populær og velfungerende institusjon i den gamle industribyen Moss. At hun i en alder av 68 år går av året før det storbyjubileet i 2020, kan overraske, men nok er nok, som hun sier i en samtale til Strandsitteren.

Av Elisabeth Vogt

- Har du hørt det? Det skal visst bli pipekonsert i byen i kveld! Kommer du? Slik gikk praten i Moss 4. januar 1907. Enkefru Gerner skulle pipes ut, hun hadde åpnet brennevinsutsalget da Samlaget, som hadde enerett på spritsalg, ble nedlagt. Avholdsfolket protesterte.

Moss Avis beskrev situasjonen 6. januar:
Allerede mandag formiddag gikk ryktet gjennom byen: Her skulle det blir pipekonsert! Om kvelden kom det naturligvis mange nysgjerrige mennesker til Kongens gate hvor Gerners brennevin-utsalg var, og nedover mot torvet. De var nysgjerrige på hva som ville skje. Ved 19-tiden begynte det med piping og hyling. Slik fortsatte det en times tid. Det var tydelig at hylene kom fra ungdommelige struper som gjerne var med på opptøyene.