Asylet og andre sosiale forhold i Moss på 1800 og 1900 tallet.

av Karin Behn Skjævestad

Moss fikk sin første skole i 1724.Dette var en fattigskole for arbeiderbarn, finansiert av byens fattigkasse, veldedige gaver, samt inntekt av bøter for ulike forbrytelser. Den første barnehagen eller førskolen ble etablert i 1840 i Storgaten. Barnehagen var for barn i alderen 3-7 år og kun for barn av beidsfolk, slik at foreldrene kunne arbeide i byens fabrikker. Barnehagen fikk navnet Asylet. Barna skulle være der hele dagen og få alle sine måltider der for en rimelig betaling. Denne skolen holdt først til i 'Spindhusgården'i Storgaten 16.

Asylskolen ble senere flyttet opp til "løkken ved Rådhuset", men etter den store brannen i 1858 hadde skolen tilhold forskjellige steder i byen og endte til slutt opp i Fleichersgate 9. Meningen med Asylskolen var at den arbeidende foreldrenes skulle beskytte de barn mot farer, gi dem god pleie, sunnhet, orden, fred og glede, i tillegg til å gi dem den første

Asylet og andre sosiale forhold i Moss på 1800 og 1900 tallet.

av Karin Behn Skjævestad

Min mors foreldre giftet seg i 1906. De bodde først i Værftsgaten, siden flyttet de til Bråtengaten 38. Syv barn kom til etter hvert. I det huset de leide bodde det også to andre familier. Til sammen bodde det 24 barn i dette huset på samme tid.

Morfar arbeidet i Moss Telefonselskap, han var formann for telefonmontørene. Han hadde alltid jobb, så familien sultet ikke. Men det var ingen luksus. Min mor fortalte at hun og de andre barna "plukket koks" på stranda. Det var en fylling på Fiskestranda hvor Moss Glassverk tømte slagget etter trekullet de fyrte smelte- ovnene med, så der kunne folk hente koks. Det hjalp til på fyringsutgiftene. I 1910 var daglønnen for menn kroner 2,75 og for kvinner kroner 1, 75.

Bankgården - Kongens gate. 15
av Karin Behn Skjævestad

Bankgården i Kongens gate 15 har en lang og fargerik historie. Fra slutten av 1700-tallet lå på dette stedet byens største krambod. Kramboden var eid av Peter Winge, en stor gårdeier, trelasthandler og kjøpmann. Han var også stadskaptein ved Borgerkorpset.

Winge døde i 1801, og gården med krambod og tobakksfabrikk i bakgården ble solgt til Magnus Israel Tyrholm, en annen kjøpmann i Moss. Kramboden og mye av varebeholdningen forsvant i bybrannen i 1807, og resten ble ødelagt av en ny brann i 1808.

Etter brannen startet gjenoppbygningen, og Tyrholm var snart i gang med nye ansatt for å drive skipsrederi, trelasthandel, brennevinsbrenneri, tobakksfabrikk og kramboden. Han holdt også skole for 50 barn ved tobakksfabrikken samtidig som han var språklærer for håndverkere og handelsmenn. I 1818 stiftet han musikk- selskapet "Polyhymnia". I 1826 gikk han konkurs og måtte selge alle sine eiendommer. Han døde ensom og fattig på Carl Johans Hospital i 1847 bare 66 år gammel.

BARE HALV SEIER TIL BYSTATUS I 1720

av Elisabeth Vogt

Moss fikk bystatus i 1720, men det fulgte ingen privilegier med. Det sørget Fredrikstad for. Nabobyen ville ikke gi slipp på fordelene den hadde i Østfold. Det skulle ta mange år før Moss fikk de samme rettighetene som andre kjøbsteder hadde. Dessuten tok det noen år å få i gang en egen skole og egen prest i byen, slik byer rettmessig skulle ha. Men her var det Moss som trengte litt tid.

Mossingene måtte vente i hele 55 år (til 1775) før byen fikk sin egen magistrat som representerte den sivile administrasjonen. Sånn går det når Kongen skal ta hensyn til alle parter. Egen prest og egen skole fikk Moss i 1727. Men fra 1650 hadde stedet eget postkontor, selv om det lå på landet og utenfor tettstedet, på Grimsrød gård på Jeløy.

Barken ”Dictator” av Moss, forliset 1891, tapet og liv etter
Morten Edvardsen

Dette er historien om Mosse-skuta ”Dictator”s tragiske forlis ved Virginia Beach, men like mye om skipsfører Jørgensens videre liv som sjømann, og hvordan man kan supplere og utvide fortellingen ved hjelp av slektshistoriske metoder og kilder. Mange kjenner historien om forliset og ”the Norwegian Lady”, men få vet hva som videre skjedde med kapteinen. I Moss, i Kanalparken, og med blikket rettet mot havet, står en ni fots høy statue av en kvinneskikkelse. En inskripsjon forteller at dette er the Norwegian Lady, og at det står en maken statue i badebyen Virginia Beach, på den andre siden av Atlanterhavet, i USA. Det står videre at statuene ble reist den 22. september 1962, og er minnesmerker over barken ”Dictator” av Moss som forliste i 1891 ved Virginia Beach i en sterk nordøstlig storm, og menneskene som mistet livet den gangen. Kaptein Jørgen Jørgensen sto igjen på den forblåste stranda med tap av sin kone, sitt eneste barn, fem av mannskapet, samt skipet og lasten. En slektshistorisk

Hele artikkelen kan lesest i pdf her. 

 

 

Snømåking, gatefeiing, rotter og mus
Svein Åge Lauritzen snakker med Bernhard Wessmann

Carl Bernhard Wessmann ble født midt på 1930-tallet. Hans forfedre kom fra Sverige og flere etablerte seg som gullsmeder i Norge. Bernhards bestefar startet opp med manufaktur i Dronningens gate 7 i Moss. Her vokste han opp, midt i byens travleste forretningsgate.

 

BARNEHJEMMET PÅ ORKERØD

Av Kjell Henriksen

Det er vel neppe noget velgjørenhetsarbeide i vor tid der saaledes er i pagt med frelserens aand og i overensstemmelse med hans vilje som netop det at redde barnene fra aandelig og legemlig at gaa tilgrunde..."

Tanker som ovennevnte lå nok bak initiativet fra grosserer Conrad Hemsen i Kristiania da han innkalte en del medlemmer fra Frimurernes Sangforening høsten 1889 for å starte innsamling til et barnehjem. En komité begynte arbeidet, og egne medlemmer tegnet seg raskt for de første kr. 1.500. Foruten Hemsen besto komiteen av grossererne A. Semb og Oscar Rasmussen, bankkasserer O. Sparre, garni- sonsprest Hald, sanginstruktør O. A. Grøn- dahl og skipsreder Bertrand Heyerdahl.

Komiteen var aktiv og iherdig, og etter syv års innsamling hadde den nådd det imponerende beløp av ca. kr. 225.000. For en del av disse midlene ble den gamle storgården Orkerød på Jeløy ved Moss inn- kjøpt for kr. 75.000. Gården og resten av pengene ble overdratt «Den Norske Store Landsloge», opprettet i 1891 som en norsk storlosje for frimurere.

Litt om Orkerød
Gården Orkerød er kjent langt tilbake i tiden. Navnet skal stamme fra manns- navnet Órækja - den uvorne - ifølge professor O. Rygh («Norske Gaardnavne» 1897). Órækja er egentlig et islandsk navn, som etter Ryghs opplysninger kun er kjent i ett enkelt tilfelle i Norge. Den store kjøpmannen Johann Gude eide Orkerød i mange år, og han døde der i 1842. Deretter tilhørte gården en kort tid Henrik Gerner (sønn av den Henr. Gerner som startet det kjente firma Henr. Gerner & Søn), før den gikk over til Moss bys førsteordfører Christian H. Bassø. Han gikk imidlertid fallitt i det vanskelige år 1858, samme år som Moss opplevde sin største bybrann noensinne. Jens Ludvig Gerner, bror av tidligere nevnte Henrik Gerner, kjøpte deretter gården på auksjon.

Jens Ludvig Gerner pusset opp og bygde om, og hovedbygningen fikk sitt endelige utseende i 1868. Året etter døde han, og Orkerød gikk over til hans yngste sønn, Fredrik. Den svensk-norske dronning Sophie bodde seks uker på Orkerød sommeren 1878 av helbredshensyn, mens gemalen, kong Oscar II, samtidig holdt til på Peterson-familiens landsted Rosnes.

Fredrik Gerner døde 1892, og etter hvert ble gården utbudt til salg. Da frimurerne overtok i 1896, besto Orkerød av 392 mål innmark og 553 mål skog.

De første årene
Barnehjemmets formål var å oppta uforsørgede barn fra hele landet, både piker og gutter, helst i alderen seks til tolv år, "for i et godt og kristelig hjem at skaffe dem opdragelse og kundskaper eller færdigheder". Barna bodde der til konfirmasjonsalderen eller noe lenger, inntil de kunne anbringes i passende stillinger.

Men barn som led av langvarig sykdom eller legemsfeil, som krevde særegen pleie, kunne ikke opptas.Til direktør skulle utnevnes en dertil skikket gift mann "der har med fuldt ansvar at lede barnehjemmet og den til hjemmet knyttede drift av eiendommen. Han fungerer tillike som regnskapsfører og har forøvrig at rette sig efter tilsynsraadets bestemmelser".

Det nye barnehjemmet startet sin virksomhet etter en større oppussing høsten 1897. Hjemmets første bestyrer ble pastor Fredrik W. Schmidt, som sammen med sin hustru hadde ansvaret for 12 guttet og 10 piker. Bestyreren hadde egen leilighet i gårdens 2. etasje. Schmidt ledet institusjonen til han døde 1910.

Bilde

Indvielsen av Børnehjemmet i Orkerød. Etter at tilsynsrådet og en del høyere fri- murere besøkte stedet, skrev Aftenposten at heldigere sted for et barnehjem kunne knapt finnes. Barnehjemmet var som nevnt i full drift, dog manglet en høytidelig åpning. Men kanskje kommer kongen...

Kristiania Seilforening arrangerte nemlig regatta i våre farvann sommeren 1898. Kongen, Oscar II, meldte sin ankomst og kongeskipet "Drott" ankret opp i Værle- bukten 2. august. Majesteten fulgte neste dags seilaser ombord i "Valkyrien", et annet skip i kongens følge. Deretter deltok han i Seilforeningens dansegalla på Moss Hotel, hvor han bl. a. hadde "den spiritu- elle, elegante..." mossedamen Anna Gerner, født Sundt, til bords. Beskrivelsen er Barbara Rings.

Dagen etter, torsdag den 4. august, dro så kongen først til Værne Kloster for å besøke den tidligere statsminister i Stockholm, Georg Christian Sibbern, og deretter reiste så kongen til Orkerød for å foreta den høytidelige åpningen av barne- hjemmet. Og værgudene hadde åpenbart respekt for den høye gjest. Etter en noe rufsete formiddag klarnet været opp, og da kongen ankom stedet, var været aldeles praktfullt.

Kongen tok i sin tale utgangspunkt i frimurernes gamle forbund og deres hem- melige og noe spente forhold til om- verdenen. En av måtene ordenen kunne rydde stivnede og forutinntatte meninger av veien på, var gjennom handling, ved gode gjerninger. "Saa staar vi her for at indvie et Hjem for Børn, som vi haaber vil blive opdraget til gode Mennesker... Vi erindrer da at vor Herre og Mester selv har sagt: Lader de smaa Børn komme til mig..." "Saa beder jeg da Ordenens Prælatius nedbede over dette Hjem Herrens Velsignelse. Men først og sidst vil jeg sige, ikke os, ikke Brodersamfundet, men Gud alene æren!»

Etter åpningsseremonien ble kongen vist rundt på hjemmet, snakket med flere av barna og spiste lunsj i et telt reist i parken. Etter en hvilepause ombord på konge- skipet, dro forøvrig kongen til Sophie og Haakon Boeck på Refsnes Gods for å være æresgjest i et større middagsselskap.

Som hjemmets lege ble valgt dr. Wilhelm Friman Koren Christie. Helt fra begyn- nelsen og i en periode av hele barne- hjemmets bestående, var han ansvarlig lege for barna ved Orkerød. Christie var selv frimurer og sanger.

Orkerød viste seg etter samtidige beretninger å fungere som planlagt, et hjem for barn i naturskjønne omgivelser. Men hvordan hadde egentlig barna det?

Bilde

Harde tider
Det var, bokstavlig talt, ingen kjære mor på barnehjem i den tiden, og Orkerød skilte seg sannsynligvis ikke ut fra andre tilsvarende hjem. Mye fritid hadde barna på Orkerød ikke.Vekking fant sted klokken syv om morgenen, og deretter måtte barna re sengene og rengjøre sovesalene før de spiste frokost etterfulgt av andakt. Frokosten besto av melk og brød. Og det var barna som utførte alt huslig arbeide, både piker og gutter hadde sine uker der de hjalp til med kjøkkentjeneste. I fire timer deretter var det skole med mellom- mat klokken elleve. Så var det tid for noe lek før alle måtte utføre praktisk arbeide, håndarbeide for pikene og havearbeide for guttene om sommeren, vedhugging og skomakerarbeide om vinteren. På tidlig kveldstid leste barna sine lekser under tilsyn av lærerpersonalet, og klokken ni var alle i seng.

Småpikene sydde alt av undertøy, yttertøy og strømper både til seg selv og guttene. Dermed ble pikene "helt selv- hjulpne, hvad søm angaar". Det eneste hjemmet kjøpte ferdig var konfirmasjonsdresser til guttene og gensere.Men det var da avveksling fra faste strikte rutiner også, hver gang et av barna hadde fødselsdag fikk alle chokolade til mellommat.

Og lørdagsaftener i vinterhalvåret fikk de større barna møte hos direktøren til høytlesning, sang og musikk, samt "en kop chokolade og boller".

Søndag gikk barna i kirke, i samlet tropp marsjerte både barn og voksne den ganske lange veien til Moss kirke og hjem igjen. Var været fint, spaserte alle gjerne en tur i Jeløys vakre natur før middag. Etter maten kunne barna drive med friluftsliv og sport etter behag.

Bilde

Barnehjemsbarn på vei til kirken.

Anleggelse av frukthave startet like etter overtagelsen. Så tidlig som våren 1898 var ca. 2.000 frukttrær plantet, både eple-, pære-, plomme- og kirsebærtrær, foran hovedbygningen. Barnehjemmet fikk forøvrig senere en rekke utmerkelser for sin frukt. Den første premien mottok det allerede i 1900 (Askim). Frukthaven dekket et dobbelt formål, i tillegg til å i bidra med tilskudd til drift av hjemmet, var barna hele sommeren igjennom beskjeftiget der flere timer daglig.

Institusjonen fikk ganske snart behov for større plass. Allerede i 1903 ble barnehjemmet utvidet med en solid murbygning like i nærheten av den gamle hovedbygningen. Den 1. september flyttet 20 gutter inn i «Justus Hansens og Hustrus Minde», oppkalt etter giverne. Et ektepar fungerte som «husmor» og «husfar». Husfar var også lærer for guttene, mens hus- mor tok i bruk guttene som kjøkkenhjelp etter en fastlagt turnusordning. Pikene ble boende i hovedbygningen.

På utsiden virket alt bra med drift og barn, men var det nå egentlig slik? Omtrent samtidig med utvidelsen nevnt ovenfor, tok en av hovedstadsavisene opp et krav om bedre kontroll på barne- hjemmet. Bakgrunnen var historien om en syv år gammel gutt, som ultimo september fikk plass på Orkerød. Han var da frisk og rask og humørfylt. To måneder senere meddelte guttens lærer til moren at han, altså gutten, hadde hatt tre dagers halse- syke, men igjen var frisk og kjekk. Moren besøkte da sønnen lille julaften og traff ham "forkommen og sygelig, afmagret og sky, dessuden hadde han forfrosset Fødderne meget slemt".

 

 

 

I 1962 eller 1963 var verdens første atomdrevne handelskip «NS Savannah» (bildet under) i Norge. På sin ferd opp Oslofjorden gikk norske regjeringsmedlemmer, medlemmer av Stortinget og andre notabiliteter om bord i skipet utenfor Moss. Bastø III fikk æren på frakte herskapet ut til skipet. Det var nødvendig med en så stor båt som ferga for at folk skulle komme seg trygt over på atomskipet. Blant annet måtte man ha med seg spesielle fendere for å få lagt inntil.

Båtslepa fra Kjellandsvik til Fuglevik er sant!

Tekst og foto: Oddvar Aasen

båt.jpg

I denne frukthagen på Kjellandsvik har vikingene trukket sine skip over til Fuglevik. Her fra befaringen til Moss Historielag under ledelse av Morten Edvardsen.

En skeptiker ble overbevist. Det har gått ei båtslepe over land for små vikingskip fra Fuglevik til Kjel-landsvik. Undertegnede var sammen med 20 andre historieinteresserte på ”befaring” av slepa med Morten Edvardsen som veiveiser søndag 21. mai. Havet sto fem meter høyere og draget mellom jordene til de to gårdene er i dag bare 45 meter høyt. Med teknologi basert på tømmerstokker, taljer, hester og menneskekraft har det vært fullt mulig å trekke skipene over land. Var vinden ugunstig i Mossesundet, var slepa et alternativ for å få skipene ut i Oslofjorden.

Bilder viser noen av deltakerne på turen i regi av Moss Historielag.

BELLEVUE

Av Kirsten Wiik

1Bellevue (fr. vakker utsikt) er fra 1837 et nyere navn på den gamle gården Krosser, som kan spores tilbake til middelalderen.

2På midten av 1400-tallet eide St. Stefanshospitalet i Tønsberg part i gården. Krossern ble på 1500-tallet drevet som vanlig gårdsbruk, men i 1580-årene ble den kun brukt til høying av jorda. Kongen, som eide gården hadde lagt den øde for å skaffe høy til kronens hester ved sagene. Rundt 1600 betalte gården to deler til underhold for presten i Rygge. Stattholder Hannibal Sehested fikk fra 1649 lagt Krossern og mange andre gårder under seg, sammen med det meste av grunnen på ladestedet Moss, som inntil da hadde tilhørt Verne kloster og Oslo Stift (kongen). I 1652 ble imidlertid alle eiendommene overdratt til kongen igjen men pantsatt i 1658 til storkjøpmannen Gabriel Marselis, som igjen overdro det til sønnen i 1675. Etter hvert kom gården under Jernverket (jf. oppstart i 1704).

BERGERSBORG Refsnesallèen 2

Av Karin Behn Skjævestad

Ved inngangen til Refsnesallèen ligger Bergersborg, eller "Sømmehuset som det heter i daglig tale.

Denne gården var tidligere husmannsplass under Kubberød. I 1740 var lagmann og cancelieråd Andreas Hansen oppført som eier av hovedbølet og husmannsplassene. Han giftet seg med Anne Thaulow, de fikk seks sønner og en datter. Denne datteren giftet seg med løytnant Købke.

Som enke skjøtet Anne Thaulow Hansen og hennes sønner sine parter i Kubberød, inkludert Bergersborg, over til datteren Anne Cathrine Købke. Bergersborg blir skilt ut fra hovedgården, og Kubberød blir solgt. I 1804 flyttet Anne Thaulow Hansen, Anne Cathrine Købke og Niels Thaulow Hansen inn på Bergersborg , her pusset de opp huset og anla hage.

I 1853 ble eiendommen solgt ut av familien Hansen Købke. Konsul Hans Chrystie kom da inn som ny eier. Han bodde ikke her selv, men leide ut gården. Den siste eier av Bergersborg i Chrystie bildeslekten var Elise Chrystie som i mange år bodde på Torderød.

Se Strandsitteren 1.2018 side 8


Alby gård er i dag kunstgalleri og et yndet utfartssted for mange. Nettverket av turstier som omgir gården bidrar til at mange har glede av gården og omgivelsene. Gården har hatt mange eiere opp igjennom tidene, men en av de best kjente er kanskje stortingsmannen Jonas Anton Hielm.
I 1824 kjøpte Hielm Alby gård av kjøpmann Joh. Chr. Bøchmann for 5000 sølvspeiciedaler. Han bosatte seg der med sin danskfødte hustru Sofie Magdalena, født Bøeg. Hielm var på Stortinget fra Smaalenene amt, og han ble valgt i 1830, 1833, 1836, 1836-1837 og i 1842.
I denne artikkelen vil vi rette søkelyset mot en helt annen side av hans liv, livet som bestefar. Han var nemlig sett på som en gammel og elskelig bestefar,
en person som satte sin siste kraft inn på barn og barnebarns ve og vel.

Betleri, ørkesløshet og drukkenskap - mossinger i fattigvesenet

Av Eilert Hansen

En dag jeg ‘gikk rundt’ på Digitalarkivet fant jeg en lenke som het «Prinds Christian Augusts Minde». Jeg lurte på hva det kunne være, og gikk inn for å se. Det viste seg å være skannede sider av protokoller fra «Prinds Christian Augusts Minde», som var en tvangsarbeidsanstalt i landets hovedstad, som da het Kristiania.

 

Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36.Foto: Christian Krohg/Nasjonalgalleriet

Av Svein Åge Lauritsen og Jan Kronberg (foto)

Båten som kløvde den blanke vannflaten i Mossesundet denne fine sommerdagen i 1962 bar navnet «Stella». Snekka var eid av foreldrene til kameraten min, Terje. Snekka var 21 fot lang, bygd i 1936 og smekkert utført i furu med mahogni vindskjermer. Motoren var en Citroen 1929 modell. Vi to attenåringer hadde fått låne båten for helga mot nøye renhold ved tilbakekomst. Utenfor Kippenes speidet vi etter jenter på feriehjemmet og priset den fine dagen med å synge høylytt til Louis Primas sin ‘Buona Sera Signorina’, en av datidens poplåter.

Bilfabrikken på Kambo
tema i Moss Historielag

Torsdag 18. oktober kl.19.00 er bilfabrikken på Kambo tema for et åpent møte Moss Historielag arrangerer på Moss Bylab i Dronningensgt, vis a vis Kirkeparken v.g. skole.

Kambo ble i sin tid kalt Norges Detroit for fra 1918 var det bilproduksjon, karosseriproduksjon og montering av biler der. Det startet med svenske lastebiler og fortsatte med amerikanske biler som kom i kasser til Kambo for å bli satt sammen. Senere ble lokalene benyttet til innredning av spesialbilder.  

Tekst og foto Arild Austad

På et gammelt kart over Moss fra 1834 finner du området 'Kullebund'. Folk sa helst 'Kølabånn'. Navnet forteller om en virksomhet som nå har opphørt her, men som var svært viktig for noen hundre år siden. Det var kullmiler som produserte trekull til industrien. Området ligger øst for Kongens gate og er et kupert boligområde med bratte skrenter og bare fjellrabber i dagen – det er Bjerget. Gammelt folk på Bjerget vil si at området Bjerget starter der veien Bjerget begynner; ved nr. 2 . Der slutter Wulfsbergs gate. Noen vil i dag si at deler av Wulfsbergs gate og Nedre Bjerget må regnes med til området Bjerget.

BJØRNSONS LIGFÆRD
- og andre Adsprædelser

av Kjell Henriksen

Først må jeg si at overskriften ikke er min. Den er hentet fra boken med samme navn av Rolf Løvaas (1987).

Og i den beskriver han bl. a. litt av pionertiden i forbindelse med framvisning av de såkalte "levende bilder". Om Bjørnsons begravelse, som er tema i denne lille artikkelen, skriver han at folk sto i kø for å se filmopptak av dikterens bisettelse i 1910.

Borgermester Arne Magnussen med brannfakkel om Moss bys fødselsdag:

10. AUGUST 1720 ELLER 9. JUNI 1727?

Faghistorikere fikk det glatte lag
av Oddvar Aasen

Arne Magnussen var en geskjeftig herre; også som borgermester på 1930-tallet. Fem uker før den store Mosseutstillingen åpnet på Skarmyra i 1937 kastet han ut en brannfakkel om når «fødselsdagen» til Moss by egentlig var. Og ikke minst, hva var fødselsåret? I en stor artikkel på førstesiden til Moss Avis lyder overskriften slik:

Borgermester Arne Magnussen:

Kjøbstaden Moss’ fødselsdag er 9. juni 1727 og ikke 10. aug. 1720.

Professor Halvdan Koht: Kjøbstadretten for Moss er definitivt fra 1727.
Dosent Sverre Steen: Moss kjøbstad med faste grenser fra 1727.

Av Ole Peder Kjeldstadli

«Koppesykdommen har satt meget sterke spor både i den medisinske og i den historiske litteratur. Ofte får man på grunnlag av disse skildringer et likefremt grufullt inntrykk av farsottens herjinger.» Slik begynner Peter M. Holsts avsnitt om kopper i boken «Våre akutte folkesykdommers epidemiologi og klinikk». Fra oldtiden og helt frem til forrige århundre var kopper en av de mest fryktede og dødelige sykdommene som rammet oss mennesker. Men sykdommen er i dag en saga blott. Marianne Årvik gir sykdommen bred omtale i sin masteroppgave om Sunnhetskommisjonen i Moss.

Av Elisabeth Vogt

Den store brannkanonen i Moss ble sommeren 1917 solgt av kommunen som skrap til Moss mek. verksted for 480 kroner. Kanonen sto utenfor brannvakta i Vogts gate og hadde ikke vært i bruk på mange år. Det vakte stor oppsikt blant folk over at kommunen ville selge den. De var glade i kanonen. Men kommunepolitikerne mente at skrapjernet kunne selges til inntekt for en slunken kommunekasse.

Nettbesøk

Idag55
Igår416
Denne uka2404
Denne måneden1402
Totalt2519633

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown