Betleri, ørkesløshet og drukkenskap - mossinger i fattigvesenet

Av Eilert Hansen

En dag jeg ‘gikk rundt’ på Digitalarkivet fant jeg en lenke som het «Prinds Christian Augusts Minde». Jeg lurte på hva det kunne være, og gikk inn for å se. Det viste seg å være skannede sider av protokoller fra «Prinds Christian Augusts Minde», som var en tvangsarbeidsanstalt i landets hovedstad, som da het Kristiania.

 

Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36.Foto: Christian Krohg/Nasjonalgalleriet

BJERGET – ”BÆRJA”
av Arild Austad

Ikke langt fra byens travle sentrumsgater ligger et kupert boligområde med bratte skrenter og bare fjellrabber i dagen - du har kommet til Bjerget. På et gammelt kart over Moss fra 1834 heter området ”Kullebund”. Folk sa helst ”Kølabånn”. Navnet forteller om en virksomhet som nå har opphørt her, men som var svært viktig for noen hundre år siden. Det var kullmiler som produserte trekull til industrien.

Bjerget ble bebygd på begynnelsen av 1800- tallet. En av byens velstående menn, grosserer David Chrystie sr, kjøpte eiendommene Nordre og Mellom Kullebunden og leide bort grunnen til boligtomter. De som slo seg ned her, hadde jobber på bedriftene rundt fossen. Etter de første nybyggerne kom det snart flere. I løpet av 25 år var det tett med hus i Bjerget.

Gårdene fikk navn og historier knyttet til seg, og mye er fortsatt bevart. ”Slottet”, ”Ugreiegården”, ”Hybel'n” og ”Smia” er eksempler på slike navn.

BJØRNSONS LIGFÆRD
- og andre Adsprædelser

av Kjell Henriksen

Først må jeg si at overskriften ikke er min. Den er hentet fra boken med samme navn av Rolf Løvaas (1987).

Og i den beskriver han bl. a. litt av pionertiden i forbindelse med framvisning av de såkalte "levende bilder". Om Bjørnsons begravelse, som er tema i denne lille artikkelen, skriver han at folk sto i kø for å se filmopptak av dikterens bisettelse i 1910.

Borgermester Arne Magnussen med brannfakkel om Moss bys fødselsdag:

10. AUGUST 1720 ELLER 9. JUNI 1727?

Faghistorikere fikk det glatte lag
av Oddvar Aasen

Arne Magnussen var en geskjeftig herre; også som borgermester på 1930-tallet. Fem uker før den store Mosseutstillingen åpnet på Skarmyra i 1937 kastet han ut en brannfakkel om når «fødselsdagen» til Moss by egentlig var. Og ikke minst, hva var fødselsåret? I en stor artikkel på førstesiden til Moss Avis lyder overskriften slik:

Borgermester Arne Magnussen:

Kjøbstaden Moss’ fødselsdag er 9. juni 1727 og ikke 10. aug. 1720.

Professor Halvdan Koht: Kjøbstadretten for Moss er definitivt fra 1727.
Dosent Sverre Steen: Moss kjøbstad med faste grenser fra 1727.

Brannmann i skvis mellom borgerlig klubb og arbeiderklubb

Av Oddvar Aasen

Dagbøker kan være en nyttig kilde når man skriver lokalhistorie. Jeg skriver for tiden historien til Moss Schakklub som er 100 år i 2018. I den anledning har jeg fått tilgang til det Sverre Pettersen skrev i sine dagbøker om sitt liv som sjakkspiller, først i Moss Schak-klub og senere i Arbeidernes Sjakklubb. Dagbøkene inneholder faktaopplysninger om sjakklivet i Moss på 1930-tallet, men også om den glede og spenning sjakkspillet gir en entusiast. Bøkene har blitt tilgjengelig takket være velvilje fra Helge Pettersen og Wenche Skageberg, henholdsvis sønn og niese.

Bråtengata ved folketellingen i 1900

Av Eva Flørsheim

Liker du å spasere forbi de gamle trehusene i begynnelsen av Bråtengata? Selv om noen få av de gamle husene har blitt erstattet med nye, og andre er blitt påbygd og ombygd, kan man likevel lett tenke seg tilbake i tid. På høyre side ligger i våre dager Bråtengata 1, 3, 5, 7, 9 og 11, mens på venstre side er det ganske overraskende Bråtengata 2, 10, 14, 16, 18 og 20.

 

Flyfoto av Moss Glassværk og arbeiderboligene i 1928. Fotograf: Ukjent (Østfold fylkeskommunes bildearkiv)

Hva skjedde med Bråtengata 4, 6, 8 og 12? Jo, Bråtengata 4 ligger bak Bråtengata 2, og de andre numrene finner du i den lille gata som går ned mot Sjøgata (mellom Bråtengata 14 og 16) og som er en del av Bråtengata.

BYENS GAVER TIL SEG SELV FRA 1920 TIL 2014

av Arild Johnsen

Ved store jubileer har byen vanligvis løftet seg og gitt store gaver til seg selv, særlig ved 200-års-jubileet i 1920 og 250-årsjubileet i 1970. Ved andre jubileer, som i 1914, ble det plantet en eik ved Bytårnet, og ved 100-årsjubileet for 1905 i 2005 ble den historiske Vincents Buddes plass satt i stand med bl.a. skulpturen «Høyvekta» av Nico Widerberg. Opprustingen av plassen ble finansiert med kom-munale midler. Skulpturen var en gave fra Rygge-Vaaler Sparebank. Ved konvensjonsjubileet i 2014 foretok Höegh Eiendom AS som eiere av Verket en betydelig rehabilitering av verksbebyggelsen og Kon-ventionsgården, noe hele byen satte stor pris på.

BYETABLERING OG BYUVIDELSER FRA 1840 TIL 1938
av Arild Johnsen

I denne artikkelen gis det en kort oversikt over byetableringen i 1840 og de forskjellige byutvidelsene og hvilke konsekvenser de har fått for byutviklingen. Størst konsekvenser fikk den store byutvidelsen i 1938. Denne førte til at da det meste av de 2300 da. som tilfalt Moss var utbygd, fortsatte utbyggingen i Rygge på Ekholt og Øreåsen.

Tidligere byutvidelser
Det har vært flere byutvidelser gjennom tidene. Etter formannskapsloven i 1837 ble Moss etablert som bykommune. Rygge og Jeløya ble landkommuner. Geografisk ble byen Moss etablert i 1840. Da ble grensene trukket mot Rygge og Jeløy kommuner. By- etableringen i 1840 førte til at Moss fikk seg tillagt store områder syd for byen i Rygge landsogn og mindre områder på Jeløy land- sogn. Grensen på Jeløya ble sikkert satt for at byen skulle ha kontroll på områdene på Werlesanden, der planen for gjennom- gravingen var fastlagt, men ikke gjennomført. Grensen mot Rygge førte til at byen fikk innlemmet de store områdene på Skarmyra og deler av Klommesten. Grensen mot Rygge ble stående uforandret i ca. 100 år fram til 1938.

BYFOGD DAVID VOGT (1793-1889)
av Kirsten Wiik

Beskrivelse over Kjøbstaden Moss
Byfogd i Moss, David Vogt, ga i 1834 ut 'Beskrivelse over Kjøbstaden Moss'. Dette var den første samlede og tilgjengelige beskrivelsen om Moss. Den står derfor meget høyt i kurs kildemessig. Moss fikk byfogd i 1720 og derigjennom bystatus. Christian Schiøth var byfogd i 1743 og hadde det året avlevert en beskrivelse av byen. Det antas at denne var tilgjengelig både for Vogt og senere byfogd Sandberg, men for Sandberg var det nok først og fremst Vogts beskrivelse som var den mest sammenfattende.

BYFOGD SANDBERG

 

( 1826 - 1901 )

Av Kirsten Wiik

Del 1 – Byfogdens Grøn og Hans Larsen Sand- familiebakgrunn

"En særdeles elskværdig, jovial, av alle avholdt person- lighet, nidkjær, pligtopfyldende embedsmand, den for byens ve og vel varmt interesserede og utrættelig arbeidende borger."

BYFOGD SANDBERG, Del II
Av Kirsten Wiik

"Min ældste Søn Frederik sattes til at læse Latin paa Realskolen her uden mit Vidende eller Samtykke."

Fredrik August Zahn Sandberg (1826-1901) er kjent som byfogd i Moss og for sitt bidrag til Moss' historie: "Topografiske og statis- tiske Meddelelser om Kjøbstaden Moss i dens Fortid og Nutid", som kom ut i 1897. Dette er et meget viktig og betydelig verk for Moss hvor byen beskrives i 16 kapitler. Sandberg var en aktet person og fikk i 1907 en gate oppkalt etter seg, nemlig Byfogd Sandbergs gate.

Fredrik vokste opp i Fredrik- stad sammen med sin to år eldre søster Sara og sin ett år yngre bror Ole. Moren Lovise døde da han var to år, og faren Christen giftet seg på nytt med morens søster, Anne Sibelle (Annabelle) i 1830. De fikk ingen barn sammen, men hun hadde fem barn fra tidligere ekteskap. Da Fredrik var 15 år gammel døde mor Anne. Det må ha vært tungt for den unge gutten og søsk- nene hans.

BYJUBILEET 2020 – ET MULIG JUBILEUMSPROSJEKT?

Byhistorisk markering av industriområdene nord for Mosseelva

av Arild Johnsen

Når vi om 5 år skal markere byens 300-årsjubileum bør vi følge tradisjonene med å få et anlegg som kan ta opp i seg byens historie. Sist markerte vi 100-årsjubileet i 2005 ved å oppruste Vincents Buddes plass med skulpturen «Høyvekta». I 1920 ble Bytårnet bygget. Man kan vel ikke komme nærmere vår lange industrihistorie enn å ta opp Mossefossens betydning gjennom 300 år og da knyttet til jernverket som ble etablert på Nordbakke i 1704 og videreført gjennom fabrikkanlegget til Peterson i 1875, fram til i dag.

Bytårnet i Moss

Av Ivar Ernø

Bytårnet i Moss skulle være til forlystelse og glede for byens borgere, og samtidig skulle det være et fyrtårn for byen. Nabobyene Fredrikstad og Halden hadde sine severdigheter med Gamlebyen og Fredriksten festning, og Moss skulle ha sitt tårn på toppen av Skarmyrfjellet akkurat som Paris hadde sitt Eiffeltårn og Pisa sitt skjeve tårn. Det ble bygget i 1920 på initiativ av direktør Helly Juel Hansen, og entreprenøren var byggmester Sigurd Peterson. Han brukte stein fra Skarmyrfjellet til å bygge hele det 16 m høye tårnet som ble gitt byen av Moss kommune.

Det var på 200-årsdagen, og det året bevilget byens myndigheter også fontenen som nå står på Øvre Torg. Det var store utlegg for kommunen, og vi synes det var flott gjort å reise disse minnesmerkene.

Carl Ludvig Stabell
av Nils Bjørnebekk

Carl Ludvig Stabell kom fra en stor slekt. I en bok om slekten Stabell som en major Castberg skrev i 1955, står det at den historisk sikre delen av Stabell-slekten får sin begynnelse omkring 1600. Men han viser til en dansk historiker som mener å kunne påvise at slekten kommer fra området ved Slesvig hvor den ble nevnt allerede 1259.

En av forfedrene, som het Christen Bastiansøn Stabell, var rådmann i Trondheim på 1640-50-tallet. Slekten var dels kjøpmenn i Trondheim, dels offiserer eller selveiende gårdbrukere i Trøndelag. Carl Ludvigs far het Paul Ulrik Stabell og var født i Sparbu 27. januar 1805. Han var gift i 1834 med Marianne Jørgine Dagenbolt, datter av en oberst. Paul Stabell var cand. theol. fra 1831. Han jobbet noen år som lærer - kom 1838 til Molde som lærer på allmennskolen. I 1843 ble han sogneprest i Edøy, som da var egen kommune - i dag en del av Smøla kommune. Disse øyene ligger nordvest for Kristiansund.

CHRISTIAN FREDERIK – DANMARKS GORBATSJOV
av Oddvar Aasen

Hvorfor ble helten fra Norge i 1814 en anonym dansk konge?
Christian Frederik forlot tidlig på høsten 1814 Norge for nesten å forsvinne ut av historien. Hva skjedde med arveprinsen til Danmark-Norge etter at han hadde stått fadder for den norske grunnloven og unngått krig med Sverige?

I 1839 ble han konge i Danmark under navnet Christian 8. Han døde i 1848 i en alder av 62 år. Hans ni år som regent i København synes å ha satt få spor i historien. Kongen som hadde vært så sentral i Norge i 1814 ble av den nære ettertid oppfattet som en svak, engstelig og planløs konge som skuffet alle forventninger og gikk pregløs ut av historien. Ut fra hva han hadde gjort i Norge i 1814 kan det synes merkelig. Christian Frederik var en personlighet som hadde alle forutsetninger for å bli blant Danmarks store konger. Hvorfor skjedde ikke det?

DA JERNBANEN KOM TIL MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli

Slik beskriver NSB Moss stasjon 2013: "Moss stasjon er en jernbanestasjon på Østfoldbanen i Moss kommune. Stasjonen ble åpnet i 1879 da Vestre linje ble åpnet og blir betjent av NSBs rute mellom Halden/Göteborg og Oslo S, og er endestasjon på NSBs rute mellom Moss og Skøyen. Fra Moss stasjon til Oslo S er det 60,160 km. Stasjonen er utstyrt med en havneterminal. Beliggenhet: Jernbanegt, 1531 Moss.

Ny østfoldbane?
I dag går den gamle jernbane- linjen fra Oslo over til enkeltspor et stykke nord for Moss. Dette sporet krysser midt gjennom et travelt bymiljø og boligområde på vei til stasjonen i Moss. Rett før stasjonen krysser Østfoldbanen en travel bygate i Moss sentrum. Slik jernbanen gjorde da den kom til Moss i 1879.

Da krigen kom til Moss (del 1)

Notater etter Jørgen Herman Vogt, redigert av Elisabeth Vogt

Til tross for at byens aviser den 8. april hadde meddelt at store tyske flåtestyrker var på vei nordover gjennom Øresund, var det visst ingen i Moss som ventet krig i Norge – i hvert fall ikke at den skulle komme så fort.

Den 9. april våkner mange mossinger ved 05-tiden av mange og tunge kanondrønn fra Oslofjorden. Noen timer senere får de vite at det var festningen på Bolærne som ble beskutt. Tidlig samme morgen: Ved Kanalen kan de gjennom tåka skimte en større transportbåt ute på Værla – men den forsvinner igjen ganske snart.

To evakuerte mossebarn i Våler, Siri Vogt og Bjørn Fredrik Gerner.

DA MARCUS THRANE TALTE PÅ GRIMSRØD

av Oddvar Aasen og Bjørn Wisth (research)


At Markus Thrane stiftet to arbeiderforeninger i Moss i 1849, er kjent. Den ene på Nordbakke, det vil si Verket, og den andre i byen. Men han var også i byen ved en senere anledning, høsten 1850, ifølge en artikkel i Moss Socialdemokrat. Avisa skriver i 1922 om et besøk journalisten har gjort hos ”gamlingene på Melløs”, det vil si gamlehjemmet. Her intervjuer han Bernando Colombo på 92,5 år. Etter at veteranen har fortalt om den lite trivelige velkomsten han fikk da han kom som skreddersvenn fra Bergen til Moss i 1850, og om faglige konflikter i 1870-årene da det krydde av svenske skreddere i Moss og Christiania, kommer han inn på den gang han opplevde den store arbeiderorganisatoren Marcus Thrane ”live” i Moss.

Da rasehygiene var tema på bondestevne på Melløs

Av Bjørn Steinar Meyer

4000 i landsmøteteltet
Hver sitteplass er opptatt, 4000 mennesker har benket seg i det enorme landsmøteteltet på Melløs gård. Forventningene er store, hele bondelags-ledelsen og noen av gjestene har inntatt plassene like foran scenen. Dette er det kanskje viktigste foredraget under årets største bondebegivenhet, Norges Bondelags landsmøte i Moss 18., 19. og 20. juni 1937.

 

DA SKARMYRA SKOLE HET MOSS FOLKESKOLE

av Ole Peder Kjeldstadli

I dag er det Allaktivitetshuset som holder til i gamle, ærverdige Skarmyra skole bak den gamle brannvakta i Moss sentrum. Huset rommer nå en kulturcafé og en rekke aktivitetstilbud både på dag- og kveldstid.

Grunnskolen i Moss består i 2012 av seks barnetrinnskoler, en ungdomstrinnskole og tre 1-10 skoler. Tilbud til elever som trenger tilrettelagt spesialpedagogisk undervisning i små grupper gis ved Jeløy skole. Helt fram til 1943 var det bare en folkeskole i Moss, og det var rundt 1950 at Moss Folkeskole fikk navnet Skarmyra skole.

På 1800-tallet fikk befolkningen i norske byer et utdanningssystem med tre parallelt løpende skoler, skoler som var strengt øremerket tre ulike samfunnsklasser.

Den lærde skolen
Den lærde skolen, som i likhet med borgerskolen baserte seg på skolepenger, var det tredje alternativet. Også den tok i mot elevene fra 6-årsalderen til forberedende undervisning. Men mange gikk til privatundervisning fram til 10-11-årsalderen. Den lærde skolen var en ren fagskole og forberedte elevene for studier ved universitetet.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag197
Igår424
Denne uka1070
Denne måneden8506
Totalt2211161

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown