Brannmann i skvis mellom borgerlig klubb og arbeiderklubb

Av Oddvar Aasen

Dagbøker kan være en nyttig kilde når man skriver lokalhistorie. Jeg skriver for tiden historien til Moss Schakklub som er 100 år i 2018. I den anledning har jeg fått tilgang til det Sverre Pettersen skrev i sine dagbøker om sitt liv som sjakkspiller, først i Moss Schak-klub og senere i Arbeidernes Sjakklubb. Dagbøkene inneholder faktaopplysninger om sjakklivet i Moss på 1930-tallet, men også om den glede og spenning sjakkspillet gir en entusiast. Bøkene har blitt tilgjengelig takket være velvilje fra Helge Pettersen og Wenche Skageberg, henholdsvis sønn og niese.

Bråtengata ved folketellingen i 1900

Av Eva Flørsheim

Liker du å spasere forbi de gamle trehusene i begynnelsen av Bråtengata? Selv om noen få av de gamle husene har blitt erstattet med nye, og andre er blitt påbygd og ombygd, kan man likevel lett tenke seg tilbake i tid. På høyre side ligger i våre dager Bråtengata 1, 3, 5, 7, 9 og 11, mens på venstre side er det ganske overraskende Bråtengata 2, 10, 14, 16, 18 og 20.

 

Flyfoto av Moss Glassværk og arbeiderboligene i 1928. Fotograf: Ukjent (Østfold fylkeskommunes bildearkiv)

Hva skjedde med Bråtengata 4, 6, 8 og 12? Jo, Bråtengata 4 ligger bak Bråtengata 2, og de andre numrene finner du i den lille gata som går ned mot Sjøgata (mellom Bråtengata 14 og 16) og som er en del av Bråtengata.

Av Paul Norberg

Fagforeningsleder og lokalpolitiker for Moss Arbeiderparti, Fredrik A. Johansen, kjempet for nytt sykehus i Moss og vant kampen på rekordtid. Han ledet også kampen for fritt fiske i Vansjø, men den tapte han. Det sto respekt av Jern-Fredrik.

Sterk fagforening
Det er litt underlig å tenke på at det som en gang het Norsk Jern- og Metallarbeiderforening, er helt borte, og det er sannsynlig at et stort antall yngre lesere aldri har hørt om denne mektige fagorganisasjonen. Derfor er det verdt å minne om at den lokale jern- og metallforeningen nådde sitt høydepunkt midt på 1970-tallet, med drøyt 2.600 medlemmer. De fleste familier i Moss hadde tilknytning til organisasjonen gjennom eget medlemskap eller ved at en eller annen slektning jobbet i en av metallbedriftene.

Medlemmene var arbeidere ved kjente bedrifter som Moss Verft, Noblikk-Sannem, Høyang, TrioVing, SEAS, Alfsen og Gunderson og Moss Monteringskompani og mange flere. På sitt meste hadde Moss Jern og Metall medlemsklubber ved 25 bedrifter i Moss.

BYENS GAVER TIL SEG SELV FRA 1920 TIL 2014

av Arild Johnsen

Ved store jubileer har byen vanligvis løftet seg og gitt store gaver til seg selv, særlig ved 200-års-jubileet i 1920 og 250-årsjubileet i 1970. Ved andre jubileer, som i 1914, ble det plantet en eik ved Bytårnet, og ved 100-årsjubileet for 1905 i 2005 ble den historiske Vincents Buddes plass satt i stand med bl.a. skulpturen «Høyvekta» av Nico Widerberg. Opprustingen av plassen ble finansiert med kom-munale midler. Skulpturen var en gave fra Rygge-Vaaler Sparebank. Ved konvensjonsjubileet i 2014 foretok Höegh Eiendom AS som eiere av Verket en betydelig rehabilitering av verksbebyggelsen og Kon-ventionsgården, noe hele byen satte stor pris på.

BYETABLERING OG BYUVIDELSER FRA 1840 TIL 1938
av Arild Johnsen

I denne artikkelen gis det en kort oversikt over byetableringen i 1840 og de forskjellige byutvidelsene og hvilke konsekvenser de har fått for byutviklingen. Størst konsekvenser fikk den store byutvidelsen i 1938. Denne førte til at da det meste av de 2300 da. som tilfalt Moss var utbygd, fortsatte utbyggingen i Rygge på Ekholt og Øreåsen.

Tidligere byutvidelser
Det har vært flere byutvidelser gjennom tidene. Etter formannskapsloven i 1837 ble Moss etablert som bykommune. Rygge og Jeløya ble landkommuner. Geografisk ble byen Moss etablert i 1840. Da ble grensene trukket mot Rygge og Jeløy kommuner. By- etableringen i 1840 førte til at Moss fikk seg tillagt store områder syd for byen i Rygge landsogn og mindre områder på Jeløy land- sogn. Grensen på Jeløya ble sikkert satt for at byen skulle ha kontroll på områdene på Werlesanden, der planen for gjennom- gravingen var fastlagt, men ikke gjennomført. Grensen mot Rygge førte til at byen fikk innlemmet de store områdene på Skarmyra og deler av Klommesten. Grensen mot Rygge ble stående uforandret i ca. 100 år fram til 1938.

BYFOGD DAVID VOGT (1793-1889)
av Kirsten Wiik

Beskrivelse over Kjøbstaden Moss
Byfogd i Moss, David Vogt, ga i 1834 ut 'Beskrivelse over Kjøbstaden Moss'. Dette var den første samlede og tilgjengelige beskrivelsen om Moss. Den står derfor meget høyt i kurs kildemessig. Moss fikk byfogd i 1720 og derigjennom bystatus. Christian Schiøth var byfogd i 1743 og hadde det året avlevert en beskrivelse av byen. Det antas at denne var tilgjengelig både for Vogt og senere byfogd Sandberg, men for Sandberg var det nok først og fremst Vogts beskrivelse som var den mest sammenfattende.

BYFOGD SANDBERG

 

( 1826 - 1901 )

Av Kirsten Wiik

Del 1 – Byfogdens Grøn og Hans Larsen Sand- familiebakgrunn

"En særdeles elskværdig, jovial, av alle avholdt person- lighet, nidkjær, pligtopfyldende embedsmand, den for byens ve og vel varmt interesserede og utrættelig arbeidende borger."

BYFOGD SANDBERG, Del II
Av Kirsten Wiik

"Min ældste Søn Frederik sattes til at læse Latin paa Realskolen her uden mit Vidende eller Samtykke."

Fredrik August Zahn Sandberg (1826-1901) er kjent som byfogd i Moss og for sitt bidrag til Moss' historie: "Topografiske og statis- tiske Meddelelser om Kjøbstaden Moss i dens Fortid og Nutid", som kom ut i 1897. Dette er et meget viktig og betydelig verk for Moss hvor byen beskrives i 16 kapitler. Sandberg var en aktet person og fikk i 1907 en gate oppkalt etter seg, nemlig Byfogd Sandbergs gate.

Fredrik vokste opp i Fredrik- stad sammen med sin to år eldre søster Sara og sin ett år yngre bror Ole. Moren Lovise døde da han var to år, og faren Christen giftet seg på nytt med morens søster, Anne Sibelle (Annabelle) i 1830. De fikk ingen barn sammen, men hun hadde fem barn fra tidligere ekteskap. Da Fredrik var 15 år gammel døde mor Anne. Det må ha vært tungt for den unge gutten og søsk- nene hans.

BYJUBILEET 2020 – ET MULIG JUBILEUMSPROSJEKT?

Byhistorisk markering av industriområdene nord for Mosseelva

av Arild Johnsen

Når vi om 5 år skal markere byens 300-årsjubileum bør vi følge tradisjonene med å få et anlegg som kan ta opp i seg byens historie. Sist markerte vi 100-årsjubileet i 2005 ved å oppruste Vincents Buddes plass med skulpturen «Høyvekta». I 1920 ble Bytårnet bygget. Man kan vel ikke komme nærmere vår lange industrihistorie enn å ta opp Mossefossens betydning gjennom 300 år og da knyttet til jernverket som ble etablert på Nordbakke i 1704 og videreført gjennom fabrikkanlegget til Peterson i 1875, fram til i dag.

Av Elisabeth Vogt og Erik Sagflaat (foto)

2020 skulle bli et spesielt år for Moss på flere måter: 10. august 2020 var det 300 år siden Moss fikk bystatus av Fredrik IV. Dette skulle feires behørig med folkefest, arrangementer og aktiviteter for byens innbyggere og besøkende. I tillegg til jubileet er det også dette året da Moss og Rygge ble slått sammen til én kommune. Og Rygge kirke skulle markere sine 900 år.

 

Jubileumsgeneral Trygve Nordby så for seg en stappfull gågate gjennom hele jubileumsåret. Men slik ble det ikke.

Av Ole Peder Kjeldstadli

Nå er det ikke mer enn et drøyt år til storkommunen Moss skal velge nytt bystyre/ kommunestyre. Å spå om utfallet er ikke lett, for det er ikke bare å legge sammen stemmene fra valget i 2015. I tillegg har Ny kurs meldt seg på banen. Sannsynligvis går vi det mest usikre lokalvalget gjennom tidene i møte. Ole Peder Kjeldstadli, aktiv innen mange områder blant annet «Bygdelista» på Hamar og nå de siste årene i Venstre, har skrevet denne artikkelen om bystyret i Moss gjennom tidene.

39 representanter fra åtte partier
Bystyret i Moss består i 2017 av 39 representanter med denne sammensetningen for perioden 2015– 2019:

Parti Antall i bystyret
Arbeiderpartiet 16
Høyre 11
Fremskrittspartiet 4
Venstre 2
Miljøpartie de grønne 2
Rød 2
Kristelig folkeparti 1
Sosialistisk venstreparti 1

Av Vidar Hauge Halvorsen

Standsitteren gjengir her deler av talen som leder for «Tårnfuglene», gjengen med frivillige som holder Bytårnet åpent, Vidar Hauge Halvorsen, holdt ved Bytårnet på jubileumsdagen 10. august 2020. Arrangementet var det eneste på selve 300-årsjubileumsdagen med taler og folk fysisk tilstede, men under full kontroll med hensyn til smittevern. Etter å ha fortalt om hvordan byen fikk bystatus i 1720 sa han blant annet følgende:

Vi er ett hundreår tilbake i tiden og i 1920. Og Moss er 200 år! Og det skal markeres, selv etter en storkrig og økonomisk usikre tider. Byen endte opp med tre jubileumsgaver; fontenen i sandstein som senere ble flyttet til Øvre Torg, musikkpaviljongen i Kirkeparken og Bytårnet. Og Bytårnet? Sterke krefter, med ordfører Helly Hansen i spissen, mente at man trengte noe enda gildere til jubileet. Et tårn som skulle være «blot til pragt og forlystelse» og «byens unyttige gave til seg selv». Og slik ble det, etter en debatt som varte gjennom høst og vinter 1919-20, med skiftende standpunkter innen de politiske partier. Men i bystyrets møte 18. mai 1920 ble det, med 31 mot 11 stemmer, vedtatt å bygge «Udsigtstaarnet på Skarmyrfjeldet». Og da gikk det unna, og intet var gjort på forhånd. Skjønt steinen lå her, siden Fjellveien der bak dere var sprengt ut høsten før.

Bytårnet i Moss

Av Ivar Ernø

Bytårnet i Moss skulle være til forlystelse og glede for byens borgere, og samtidig skulle det være et fyrtårn for byen. Nabobyene Fredrikstad og Halden hadde sine severdigheter med Gamlebyen og Fredriksten festning, og Moss skulle ha sitt tårn på toppen av Skarmyrfjellet akkurat som Paris hadde sitt Eiffeltårn og Pisa sitt skjeve tårn. Det ble bygget i 1920 på initiativ av direktør Helly Juel Hansen, og entreprenøren var byggmester Sigurd Peterson. Han brukte stein fra Skarmyrfjellet til å bygge hele det 16 m høye tårnet som ble gitt byen av Moss kommune.

Det var på 200-årsdagen, og det året bevilget byens myndigheter også fontenen som nå står på Øvre Torg. Det var store utlegg for kommunen, og vi synes det var flott gjort å reise disse minnesmerkene.

Av Ole Peder Kjeldstadli

Valgt i enmannskrets med Drøbak

Carl Jenssens vei ligger i bydel Melløs, navnet ble bestemt i 1939. Veien går fra toppen av Fjordveien bratt ned mot Værlebukta til Værlegata. Veien er kalt opp etter Carl Edvard Jenssen.

 Carl Edvard Jenssen (1869-1923) var sagbruksarbeider fra 1883 til 1886. Da ble han jerndreier hos Moss mekaniske verksted. Carl Edvard Jenssen ble Moss Arbeiderpartis første stortingsrepresentant fra 1913 til 1915. Han var medlem av justiskomiteen. Han representerte både Moss og Drøbak. Dette forholdet krever en forklaring.

Carl Ludvig Stabell
av Nils Bjørnebekk

Carl Ludvig Stabell kom fra en stor slekt. I en bok om slekten Stabell som en major Castberg skrev i 1955, står det at den historisk sikre delen av Stabell-slekten får sin begynnelse omkring 1600. Men han viser til en dansk historiker som mener å kunne påvise at slekten kommer fra området ved Slesvig hvor den ble nevnt allerede 1259.

En av forfedrene, som het Christen Bastiansøn Stabell, var rådmann i Trondheim på 1640-50-tallet. Slekten var dels kjøpmenn i Trondheim, dels offiserer eller selveiende gårdbrukere i Trøndelag. Carl Ludvigs far het Paul Ulrik Stabell og var født i Sparbu 27. januar 1805. Han var gift i 1834 med Marianne Jørgine Dagenbolt, datter av en oberst. Paul Stabell var cand. theol. fra 1831. Han jobbet noen år som lærer - kom 1838 til Molde som lærer på allmennskolen. I 1843 ble han sogneprest i Edøy, som da var egen kommune - i dag en del av Smøla kommune. Disse øyene ligger nordvest for Kristiansund.

CHRISTIAN FREDERIK – DANMARKS GORBATSJOV
av Oddvar Aasen

Hvorfor ble helten fra Norge i 1814 en anonym dansk konge?
Christian Frederik forlot tidlig på høsten 1814 Norge for nesten å forsvinne ut av historien. Hva skjedde med arveprinsen til Danmark-Norge etter at han hadde stått fadder for den norske grunnloven og unngått krig med Sverige?

I 1839 ble han konge i Danmark under navnet Christian 8. Han døde i 1848 i en alder av 62 år. Hans ni år som regent i København synes å ha satt få spor i historien. Kongen som hadde vært så sentral i Norge i 1814 ble av den nære ettertid oppfattet som en svak, engstelig og planløs konge som skuffet alle forventninger og gikk pregløs ut av historien. Ut fra hva han hadde gjort i Norge i 1814 kan det synes merkelig. Christian Frederik var en personlighet som hadde alle forutsetninger for å bli blant Danmarks store konger. Hvorfor skjedde ikke det?

Av Oddvar Aasen

Mitt første bekjentskap med Moss ble gjort en natt i mai 1961. Da deltok jeg sammen med den øvrige Kongsberg-russen på cruise i Oslofjorden med Bastøferga, arrangert av mosserussen. De konkrete minnene er få, men jeg husker tydelig at det først ble nydt noen halvlitere øl på restauranten i annen etasje på Parkgården. Via byens hovedgate gikk vi også til en stor park med en rund restaurant. Vi ‘heimføinger’ fra innlandet lot oss imponere. For en fantastisk fin by! Lite visste jeg da her skulle bli min arbeidsplass i fem år og bosted i minst kanskje et halvt hundre år.

DA JERNBANEN KOM TIL MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli

Slik beskriver NSB Moss stasjon 2013: "Moss stasjon er en jernbanestasjon på Østfoldbanen i Moss kommune. Stasjonen ble åpnet i 1879 da Vestre linje ble åpnet og blir betjent av NSBs rute mellom Halden/Göteborg og Oslo S, og er endestasjon på NSBs rute mellom Moss og Skøyen. Fra Moss stasjon til Oslo S er det 60,160 km. Stasjonen er utstyrt med en havneterminal. Beliggenhet: Jernbanegt, 1531 Moss.

Ny østfoldbane?
I dag går den gamle jernbane- linjen fra Oslo over til enkeltspor et stykke nord for Moss. Dette sporet krysser midt gjennom et travelt bymiljø og boligområde på vei til stasjonen i Moss. Rett før stasjonen krysser Østfoldbanen en travel bygate i Moss sentrum. Slik jernbanen gjorde da den kom til Moss i 1879.

Da Kekkonen var på Torderød
Av Oddvar Aasen

At Urho Kekkonen som var Finlands populære og kjente president i årene 1956 til 1982, en gang besøkte Torderød er ikke allment kjent i Moss. Med sine diplomatiske evner og sin humor klarte Kekkonen å berge Finland gjennom den vanskelige balansegangen landet hadde i forhold til den store nabo i øst, Sovjetsamveldet. Før han ble president hadde han blant annet vært riksbanksjef, statsråd og statsminister. Mindre kjent er at han også i noen år var leder av det finske friidrettsforbundet. Som tidligere finsk mester i høydehopp var han ikke et unaturlig valg.

Da krigen kom til Moss (del 1)

Notater etter Jørgen Herman Vogt, redigert av Elisabeth Vogt

Til tross for at byens aviser den 8. april hadde meddelt at store tyske flåtestyrker var på vei nordover gjennom Øresund, var det visst ingen i Moss som ventet krig i Norge – i hvert fall ikke at den skulle komme så fort.

Den 9. april våkner mange mossinger ved 05-tiden av mange og tunge kanondrønn fra Oslofjorden. Noen timer senere får de vite at det var festningen på Bolærne som ble beskutt. Tidlig samme morgen: Ved Kanalen kan de gjennom tåka skimte en større transportbåt ute på Værla – men den forsvinner igjen ganske snart.

To evakuerte mossebarn i Våler, Siri Vogt og Bjørn Fredrik Gerner.

Nettbesøk

Idag58
Igår416
Denne uka2407
Denne måneden1405
Totalt2519636

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown