DE FØRSTE AVISENE I MOSS
Av Kjell Henriksen

Byens første avis, Brevduen fra Moss, startet sine utgivelser i 1833. Utgiver var A. W. Hartmann, en dansk boktrykker med en liten, spinkel skikkelse, "pilende ilsomt avsted gjennem gatene naar han stundom viste sig ute". Men etter få år fikk Brevduen konkurranse
— Christian Fredrik Dircks, som da kom fra Niels Wulfsbergs bok- trykkeri i Christiania — startet tirsdag den 2. juli 1839 avisen Tilskueren med undertittelen "En Tidende for Moss og Omegn".

Fra begynnelsen utkom avisen to ganger ukentlig — tirsdag og løverdag (lørdag). Abonnements- prisen var tre specidaler (12 kr.) årlig. Avertissementer betaltes med to skilling (6,66 øre) pr. linje med små bokstaver, eller tre skil- ling (10 øre) med større sats eller latinske bokstaver (gotisk var stan- dard skrift den gang).

Tilskueren overtok ganske raskt Brevduens plass i mossianernes hjerter. Allerede i 1843 gikk sist- nevnte avis inn, og Tilskueren kom til å råde grunnen alene i småbyen Moss gjennom mange år.

DE FØRSTE BANKENE I MOSS
Av Kjell Henriksen

Moss Sparebank ble opprettet første gang i 1826 (med stiftelses- dato 31. mars) som den syvende norske sparebank (tidligst ute var Christiania Sparebank i 1822). For- utsetningen for bankens tilstede- værelse var den fattige og tallrike håndverks- og arbeiderklasse og deres behov for en sådan inn- retning. Til å begynne med så det ganske lyst ut, men etter hvert ble innskyternes antall minimalt. Til gjengjeld, står det i bankens beretning, manglet det aldri lån- søkere. I januar 1832 ga de ansvar- lige opp.

Men i 1843 var tiden moden for et nytt forsøk: Da der til Gjenopret- telse af Moss Byes Sparebank er sub- skriberet saameget, at der er Grund til at antage Hensigten vil kunne opp- naaes, anmodes Subskribenterne  om at møde paa Raadhuset Løverdagen den 10. Juni Kl. 10 Form. for at tage Beslutning om Sparebanken, med de Midler som ere subskriberede, bør sættes i Virksomhed, og hvis dette vedtages, da efter hvilke Love og Regler det bør skee, samt vælge de fornødne Bestyrere. Ligeledes ind- bydes enhver Anden, som vil yde Noget til denne nyttige Indretning.

Den sorte dame i Moss.

av Kjell Henriksen

I 1928 utkom det første nummer av Detektivmagasinet, som skulle bli en institusjon i visse kretser. Høy litteratur ville vel ingen definere det som, men oppvoksende gutteslamper (det var gjerne gutter som leste) kunne gjerne ligge under dyna med lommelykt for at ikke det moderlige opphav skulle konfiskere bladet.

Og selv om det ikke var blant de store leseopplevelser - man ble nesten alltid skuffet over at de spennende titlene som "Mysteriet i panserhvelvet", "Fantom- Skibet", "Djevelens symfoni" eller "Dødsgjengen" ikke rommet innhold av samme spenningsgrad - så gjorde det egentlig ingenting.

LITT OM DET GAMLE POLITIKAMMERET

av Kjell Henriksen

1858 Den 14. april ble Christiania rammet av en stor brann der ca. 1.000 mennesker ble husville, og det var denne katastrofen som førte til opprettelse av fast brannkorps og modernisering av byens vannledningssystem. Dagen etter slo "den røde hane" til i Moss - og startet en brann som skulle bli den største i byens historie. Begge disse brannene var av en slik størrelse at kronprins Carl - den senere Carl XV - under åpningen av det ekstraordinære storting den 14. mai nevnte dem spesielt: "Med dyb Bedrøvelse har hs.Majestæt (dvs. kong Oscar I) erfaret den Ulykke, der nylig har rammet saavel Hovedstaden som Kjøbstaden Moss.

Disse ofte forekommende og nu sidst saa betydelige Ildebrande indeholde en alvorlig Opfordring til, i Forening med nødvendige Forandringer i Lovgivningen om Bygningsvæsenet, efterhaanden at ordne Stædernes Brandvæsen paa en mere betryggende Maade..."

DET GAMLE SYKEHUSET I SYKEHUSGATA 10

Av Kirsten Wiik

Det gamle sykehuset i Moss Byfogd Vogt nevner i sin hustru Olea Mathea Kock i lå der Frivillighetssentralen og Velferdssentralen har sine lokaler i dag – i Sykehusgata 10 ved kanalen. Huset eies nå av Moss kommune og drives i regi av Moss og Omegn Kvinneråd, hvis motto er "Gjør mot andre hva du vil andre skal gjøre mot deg." bok fra 1834 at da rådstue- samlingen 4.2. 1826 ga lønns- forhøyelse til 240 spd. til byens lege, fikk han samtidig plikt til å se til byens fattige, så vel i som utenfor sykehuset. Syke- huset lå under Fattigvesenet. Det begynte med at grosserer Haagen Christian Berg og 1806 ga bort Henrik Gerners gate 8 i Storgata (gml. matr. nr. 31, som ligger mellom Gude- gården og Gernergården) til sykehus for Fattigvesenet. Sykehuset hadde den gang tre sykesenger. Senere ble sykehuset byttet med et hus som lå på tomta i Sykehusgata 10 (matr. nr. 5), på Verle- sanden. I 1848 ble det gamle huset revet og og et nytt sykehus bygget. Sykehusgata 10 fikk da tolv senger fordelt på tre sykeværelser. Midt i 1880-årene ble det påbygd et fløiværelse for såkalte urolige syke. Større plass fikk man imidlertid først i 1901 da syke- huset ble utvidet med to nye sykeværelser, et operasjons- værelse og et badeværelse. Med det fikk sykehuset til- sammen sytten sengeplasser.

DET GAMLE SYKEHUSET PÅ WÆRLESAND
Av Kirsten Wiik

Sykepleie i en forstad til Moss

Sykehuset, som i 1811 flyttet fra Henrik Gerners gate til Syke- husgata, lå under Fattigvesenet. I 1878 overtok Diakonissehuset sykepleien og sykehusets øko- nomi.
Områdene vestre og østre Wærlesand lå fram til 1840 utenfor bygrensen, og var som forstad til Moss å regne. Man kom inn i området fra Værle Løkkene og kunne dra videre innover i byen. Kanalen var ennå ikke åpnet (1855) og store deler av byen var ubebygd. Kommer du i dag fra en av jernbaneovergangene ved Moss Stasjon, kan du ta turen innom dagens østre Værlesandområde, et koselig lite område med blanding av små eldre hus men også en del relativt nye. Området er avskåret med jernbanen på østsiden, kanal- en på vestsiden (sv), Bryggekanten i nord og havet i Oslofjorden, den såkalte Værle Bugt i sør.

Boka om "Det gule huset ved kanalen"

av Kirsten Wiik

Til høsten (2008)kommer en bok om Velferdssentralen og Frivillighetssentralen i det gamle sykehuset.

Helt fra 1811 har det vært sykehusdrift i Sykehusgata 10. Nå er det Velferdssentralen og Frivillighetssentralen som holder til her. Begge virksomhetene er drevet av Moss og omegn Kvinneråd, som også har fått sin plass og beskrivelse.

"Det gule huset ved kanalen" er kjent for mange og i fjor var Velferdssentralen 40 år, mens Frivillighetssentralen er 10 år i år. Sammen er de blitt en betydelig institusjon og spiller en stor rolle i mange menneskers liv. Det kan passe bra å feire med en bok, og i denne anledning stiller Kvinnerådet seg som utgiver for boken.

Sykehusgata 10 var en gang byens sykehus og ble senere smittelazarett før det ble rehabiliteringsavdeling, og ennå enser du historisk gammel tid med tykke tømmervegger og gammel stil. De siste årene har jeg fått anledning til å bli bedre kjent med bygningene og historien om og rundt det gule huset der det fortsatt står, et steinkast fra kanalen.

Dramatisk med gaupe på Alby i ”Badegjæsten”

Av Oddvar Aasen

Jeg har kommet over et eksemplar av bladet ”Badegjæsten” fra 1838. Det ble funnet i papirene etter redaktør Frank Berg i Moss Dagblad. En lapp festet til bladet tyder på at det er teatermaler Chr. Stenersen som har gitt bladet til Berg. Der står det at ”Badegjæsten” var basert på badebyene Moss, Sandefjord og Larvik. I undertittelen til Badegjæsten står det: Et underholdningsblad i Badetiden. Bladet er nr. 1 og datert til tirsdag den 17de Juli 1838. Nederst på en side står det:
Af nærværende Blad udkommer i indeværende Badesaison i Alt 15 no på ubestemte dage, og sælges hvert No for 1 ch i Christiania hos Forlæggeren Factor Dircks og i de øvrige byer paa Postcontorerne. Trykt hos Christian Frederik Dircks.

Chr. Stenersen som var “bytegner og ¬-maler” i Moss og teatermaler i Oslo, var en flittig bidragsyter til avisene i Moss fram til sin død på 1980-tallet. ”Badegjæsten” synes å ha vært et vittighetsblad som skulle fornøyd badegjestene i de tre byene. Denne notisen fra Moss kan tyde på det:

Moss den 11te August
Hr. Allegretton kom hertil i Torsdags med Constitutionen, og viser sig jævnligen snart ved table d’hote i hotellet snart på Kjeglebanen paa klubben, men han gjør ikke synderlig Fortune. Langt mere Interesse viser man for en stor Gaupe, der i gaar blev skudt paa Gjeløen efterat den havde gjort et Rundas i haverne ved Alleby. Den er i dag udhængt til Skue, og de fleste Badegjæster, og nesten hele den øvrige Bye har været der ude og betragtet den og følt på dens Muskler og maalt dens lange Been. Den er forøvrigt overmaade styg, men 2 1/2 Alen fra Enden af Bagbenene til Enden av Forbenene.

Dumme prøveskudd

Av Truls Holmsen 

 

95 åringen Truls Holmsen er aktiv med PC-en. I disse to artiklene skriver han om sin grønnrusstid og et etterkrigs-minne fra 1945. (Foto: Oddvar Aasen)

Det må ha vært en dag eller to etter 9. mai 1945 at jeg gikk hjemover mot Søly sammen med et par venner. Vi hadde fått et par timer fri fra vakttjeneste i Milorg, og bar uniform og våpen som vanlig. Vel fremme tok vi en hvil i hagen og diskuterte bruken og virkningen av de tildelte våpen. Selv bar jeg en tung engelsk rifle, Lee Enfield, men jeg hadde aldri hatt noen anledning til prøveskudd og visste derfor ikke noe om treffsikkerheten.

EDVARD MUNCH 1913-1916 I MOSS

Edvard Munch bodde i perioden 1913-1916 på Grimsrød gård på Jeløy. Han leide Grimsrød gård av enken Grethe Olsen fra 1. mars 1913 samtidig som han leide Skrubben i Kragerø, hadde sitt hus i Åsgård- strand og nettopp hadde kjøpt Ramme gård i Hvitsten. Dette viser at han på dette tidspunkt hadde oppnådd stor suksess (i utlandet), både kunstnerisk og kommersielt. Forhåndsligningen for Jeløy for 1914 viser at han hadde kr 60.000 i inntekt, noe som tilsvarer ca 3 millioner 2013-kroner, og han var Jeløys klart mest velstående mann.

Eidsvoll og grunnloven 1814.
av Ole Peder Kjeldstadli

Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, gikk vi fra enevelde til demokrati.

Mer enn 400 år under Danmark

Fra 1380 var Norge i union med Danmark. Med eneveldets innføring i 1660 ble all makt samlet hos den danske kongen. Kongeloven fra 1665 var grunnlov for Norge frem til 1814. Det var dermed ikke snakk om vilkårlig styre, men all makt lå hos den danske kongen og befolk- ningen hadde begrenset mulighet til å påvirke den politikken som ble ført.

1814 kalles "mirakelåret" i norsk historie. Norge gikk inn i 1814 som en del av det eneveldige kongeriket Danmark-Norge, styrt fra København, og endte som egen stat i union med Sverige. Innimellom erklærte vi full uav- hengighet, holdt de første politiske valgene i Norge og skaffet oss en grunnlov. Det var begynnelsen på utviklingen av et demokrati her i landet. Det som hendte i Norge i 1814 var et ledd i en enorm omveltningsperiode i europeisk historie. En rekke store og små begivenheter i inn- og utland ledet frem mot den norske selv- stendigheten i 1814.

EKTESKAPSLÅN JELØY 1942
av Oddvar Aasen

I arbeidet med å rydde og ordne arkivene etter tidligere Jeløy kommune, fant arkivarene i Moss et noe spesielt dokument. Det viste seg å være statuttene for et lån rettet mot par i etableringsfasen. Ikke noe spesielt i det, sånn i og for seg, men reglene var mildt sagt underlige. Søkerne måtte være av ren germansk ætt og lånene ble delvis ettergitt når parene fikk barn. Fikk de tre barn i løpet av sju år, ble lånet slettet og allerede innbetalte avdrag refundert.

Det viste seg at dette var en type låneordning opprettet av NS-styret i Jeløy i 1942. Ordføreren selv var saksbehandler. Hensikten var å hjelpe unge par "som på grunn av om- stendighetene måtte sette bo tidligere enn beregnet". Eller som "måtte gifte seg", som vi vel ville sagt i dag. Og det er jo prisverdig nok. Men denne typen tiltak inngår i en større, ikke fullt så hyggelig, sammenheng.

En mossing i den amerikanske borgerkrigen
av Stanley Selin. (oversatt av Margaret Strand)

Ole C. Branstad ble født Ole C. Anderson i Moss, Norge, den 18. mai 1839. Han forandret navnet til Branstad, som var navnet på gården han kom fra. Han dro til sjøs i 12 års-alderen, og fikk et eventyrlig liv. Ifølge muntlig tradisjon i familien, seilte han på flere skip og besøkte mange av verdens største havnebyer. På en av sydhavsøyene ble han nesten fanget av kannibaler. En gang seilte han med et irsk mannskap, og lærte seg den irske dialekten så godt at han ble tatt for å være ire selv. En annen gang, på en reise som brakte immigranter til Nord-Amerika, var det planlagt at han skulle seile tilbake til England med samme skipet, med et lass tømmer til skipsbygging. Etter at immigrantene gikk i land ved Quebec, Canada, og mens skipet vendte tilbake nedover St. Lawrence elvemunningen, la Branstad merke til at rotter hoppet over bord. I følge overtro var dette tegn til at skipet snart skulle synke, så han fortalte det til kapteinen, som sa at de ikke ville kunne seile trygt. Uttalelsen viste seg å stemme. Skipet hadde truffet et skjær, som rev en stor flenge i kjølen. Indianere på kysten av Labrador så deres vanskelige situasjon og reddet dem. Indianerne hadde flere skalper bundet til lendekledene, men skadet ikke fangene. De plyndret derimot skipet og tok med seg alt av messing, instrumentene og de pyntegjenstandene de klarte å bryte løs. De ga mannskapet mat i en hel uke, inntil et passerende skip reddet dem og tok dem tilbake til Quebec. Herfra dro Ole til Milwaukee, og tok hyre på Michigansjøen en periode.

EN UREDD FOREGANGSKVINNE: KAREN ASTING
av Astrid Asting

"Karen holdt en tale om kvinnens deltagelse i politikk. Hun viste da til at det ikke var nok at vi hadde fått stemmerett – den måtte brukes."

Karen Asting var født i Tromsø i 1888, hvor hennes far var lærer. Han kom fra Nordfjord, men det ble meg fortalt at han fikk støtte til utdanning ved seminaret i Tromsø mot å påta seg undervisning av samene. Da Karen var 2- 3 år fikk faren lærerpost på Gashus (den gang Jeløy Herred) og Karen og foreldrene Amalie og Nils Reed tok båt fra Tromsø for å flytte sørpå. Det var svært enkle forhold de kom til. En dag i uken måtte faren også gå til Kambo for å undervise på Nøkkeland skole. Av og til måtte han sove over på grunn av værforholdene.

EPIDEMIENE HERJET
Av Kirsten Wiik

"Jeg har i Mange Aar erfahret Windenes Beskaffenhed under denne Clima, at Sønden og Norden Winden er de Sundeste og Frugtbareste, men derimod igien østlige og wæstlige Winde de Fahrligste for Sygdomme..." Byfogd Schiøths Relation 21.de august 1743, 16de Post.
Lazarett må innredes på sykehuset Til forholdene rundt sykehuset hører også en beskrivelse av epidemiene. Disse var grusomme. Folk døde. Kolera, kopper, tyfus, difteri og skarlagensfeber er av de sykdommer som først og fremst nevnes i mosselitteraturen. Kolera- en besøkte Moss som en av de første byene. En fraktemann fra Drammen hadde tatt sykdommen med seg. Han ble funnet død 31. okt. 1833 om bord i båten sin ved kanalbrygga. Praktiserende lege Reimer skriver i sin rapport (i EYR) at "Den astatiske Cholera begyndte den 3. November og endte den 27. December."

Er byens identitet og særpreg truet?

Av Arild Johnsen

Jeg viser til mine tidligere kommentar hvor jeg tok for meg historien til Nyquistbyen og rasering av denne bydelen i forbindelse med jernbaneutbyggingen. Det forsvinner her en hel bydel med verneverdig bebyggelse og en viktig del av byens identitet. Gjennom Kulturminnedagene og historielagets høstprogram har vi satt fokus på og «mimret om» dens historiske betydning fra 1700-tallet gjennom utbyggingen på 1800-tallet og fram til i dag.

Nyere boligutbygging

Det foretas i dag betydelig boligbygging i forskjellige deler av byen hvor kommersielle krefter presser fram hurtige og enkle løsninger på bolig-bygging. Særpreget for denne arkitekturen er en «conteinerarkitektur» som totalt mangler arkitektoniske kvaliteter og som ganske sikkert ikke vil virke berikende i bybildet i et historisk perspektiv. Derfor er det fristende å se på andre deler av byen hvor den eldre bebyggelsen blir ivaretatt og hvor gårdeieren tar tak i den historiske bebyggelsen og setter den i stand.

by1

ET HELT VERFT SOM LEKEPLASS

av Elisabeth Vogt

Ni søsken og en bråte fettere og kusiner hadde på slutten av 1800-tallet «verdens beste» lekeplass i Moss: Et helt verft. Riktignok fikk de egentlig ikke lov til å være der, men det pirrer jo unger litt ekstra. Barnas foreldre, tvillingbrødrene Johan og Jørgen Herman Vogt (sønner av byfogd David Vogt), eide verftet. Moss Verft - eller Vogteværven som den ble kalt. Barna deres vokste opp på Løvbæk i Krabben på Jeløy, rett ovenfor verftet, og hadde kort vei til «lekeplassen».

Ett av barna, Volrath Vogt (1879-1971) har i et minneskrift fra 1936 beskrevet episoder fra barndommen:
- Det var nok ikke så lett å holde styr på oss: Carsten ramlet en gang på hodet ut gjennom vinduet i annen etasje i Telegrafgården, Jørgen stupte i rommet på en av skutene på verftet, men begge hadde flaks og slapp unna uten skade, bare med skrekken. Lars var en gang nær ved å drukne, men i siste øyeblikk ble han halt opp av vannet av Lars «Bekakoker» på verftet. 

ET HISTORISK GLIMT
OM FERGETRAFIKKEN OVER OSLOFJORDEN FRA HORTEN TIL TRONVIK
– FRAM TIL I DAG
av Arild Johnsen

På slutten av 2014 ble det fra Statens vegvesen fremmet en KVU (konseptvalgutredning) for kryssing av Oslofjorden mellom Moss og Horten med en fast forbindelse. Horten og Jeløya peker seg ut som landingspunkter. Det foreligger flere alternativ, men det blir anbefalt valgt korridoren Moss – Horten.
Denne utredningen har et tidsperspektiv på 30-40 år for gjennomføring og med en kostnadsramme på 35 til 60 milliarder kroner. I mellomtiden vil man satse på å utvikle fergeforbindelsen med i første omgang 7 store ferger. Når man nå skal ta et stort historisk steg for kryssingen av fjorden, er det naturlig å se på den lange historien denne kryssingen har fra 1582 til 1865. I 1865 ble fergeleiet flyttet fra Tronvik til Melløsbryggen i Moss og det ble satt inn 2 dampdrevne bastøferger. Dette startet en ny epoke i kryssingen av fjorden.

ET HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ BYGNINGSFREDNINGER, MUSEUMS- OG HISTORIELAGENE I MOSS

av Arild Johnsen

Jeg tror at den etterfølgende korte versjon av historien omkring Moss og omegns organisering og gjennomføring av vern av kulturminner ikke er særlig kjent. Jeg har fått god hjelp av årsmeldinger fra museums- og historielag i fylket som er tatt inn «Østfoldarv» i tidsrommet 1948-1963. Ansvarlig utgiver var Fylkeskonservatoren i Østfold. Dessuten har jeg fått god hjelp fra Museums- og kulturminnevernplan for Moss fra 1999, skrevet av Torill Wyller. Oversikten over fredede bygninger fra 1923 er etter min mening et viktig innspill i byens kulturhistorie, selv om den ble gjennomført før det ble noen lagsorganisering.

Fredede bygninger i Moss – en historisk oversikt
Det har ikke i noen tidsperiode vært noen særlig offensive holdninger til å ta vare på byens historiske trekk. Imidlertid ble det så tidlig som i 1923 etter initiativ fra riksantikvar Harry Fett, i henhold til lov av 3. desember 1920, foretatt følgende fredninger:


 Konventionsgaarden paa Verket

 Heilmanns gaard, Henr. Gerners gate 10

 Folkets Hus, Henrik Gerners gate 7
 Konsul H.B. Petersons hus, Storgt. 16 (20)

 Torderød gaard på Jeløya

Etterfølgende bilder viser tre av de fredede bygningene som gjennom dagens uttrykk viser at gårdene er tatt godt vare på selv om fredningene ble gjennomført for over 90 år siden.

Torderød gård, foto: Arild Austad

Storgata16/ 20 - Vogtegården

Fredningsadgangen var i henhold til loven av 1920 og gjaldt bygninger av kunstnerisk eller historisk verdi. Etter denne ”fredningsbølgen” for over 90 år siden har Riksantikvaren ikke funnet noen fredningsverdige bygg eller anlegg i Moss. Så kan man spørre seg om hvordan den nytilsatte riksantikvaren Harry Fett hadde tilstrekkelige kunnskaper til å fremme så mange fredning i Moss? I forordet til boken om Moss Jernverk fra 1950 skriver M.B. Peterson: Min venn og artiumskamerat, riksantikvar Dr. Harry Fett har sterkt oppfordret meg til å skrive jernver-kets historie. Dette skulle tilsi at det kan være Peterson som formidlet tankene om foran-nevnte fredninger. Vi er kjent med at han hadde stor interesse og kunnskap om byens historie. Ikke minst var det en fordel at han eide både Konventionsgaarden og Storgata 16/20.

Museumshistorikk
I likhet med landet forøvrig ønsket man også i Moss å få til et museum på slutten av 1800-tallet. I 1899 tok Moss Avis til orde for at et bymuseum burde knyttes til utvidelse av rådhuset (det gamle politikammeret), da ”bør det huskes på et rom til sådant bruk”, uten at noe skjedde. I 1925 foreslo samme avis at det burde gjøres plass til et bymuseum i den nye bibliotekbygningen. Uten at noe skjedde! I 1927 besluttet formannskapet 13. september å anmode borgermesteren om å utrede en midlertidig bruk av 2. etasje i Rådhuset til museumsgjenstander. Dette førte heller ikke til noe konkret. Imidlertid ble Moss og Omegn Museumslag stiftet 19. januar 1929. Moss museum ble etablert på kommunens eiendom Melløs på en 15 da. stor tomt. I 1932 kjøpte laget Mellom-Støtvig i Rygge, som ble oppsatt på Melløs. Bygningen var fra 1750-tallet og inneholdt etter hvert ca. 1000 gjenstander fra Moss og omegn. Bygningen ble åpnet i 1933. Etter hvert ble det satt opp en kjone (tørkehus for korn) fra Svindal. Museet ble drevet av frivillige og hadde alltid en anstrengt økonomi.

Glimt fra driften av Moss og omegn museumslag i tidsrommet 1947-1965

Fylkeskonservatoren i Østfold ga ut heftet ”Østfoldarv” i treårsperioder i nevnte tidsrom og det gis et kort resymé om hva som ble gjen-gitt fra Moss og omegn museum.

Perioden 1947-1950: Museet fikk så mange gaver at de måtte skaffe til veie lagerplass andre steder. Bl.a. nevnes et standur fra 1777 fra Våler, en himmelseng, et stort skap med rosemalte dører og en stor mosseovn. Laget hadde 117 medlemmer, formann i styret var rittmester Mollatt og vaktmester var Leif Kalvik. Museet fikk pengegaver som dekket drift-en bl.a fra M. Peterson & Sønn og Moss Spare-bank.

Perioden 1951-1953: Det ble planlagt en egen byavdeling og de kjøpte en bygård i Skoggaten fra omkring 1820. Det ble fra kommunens side ikke gitt tillatelse til å flytte den til Melløsparken og det ble for annen gang gitt flyttingsvarsel og forbud mot å flytte flere bygninger til parken. Det ble fremmet flere alternativer til å flytte museet bl.a. til Kallumskogen. Rådmann Arne Magnussen foreslo å flytte museet til Tollertangen i Nedre Vansjø. Begge alternativene ble forkastet av fagfolk, bl.a. fylkeskonservatoren. De fikk fortsatt gaver, somgamle tapeter fra P. Herføl i Storgata 34 og en gammel budstikke fra Hobøl.

Perioden 1954-1955: Som tidligere nevnt hadde museet problemer med plasseringen i Mel-løsparken. Imidlertid ble det øynet en løsning ved at et av museets medlemmer, fru Alfhild Horn, testamenterte en del av sin eiendom Rahbek med alle påstående bygninger til laget. Forutsetningen var at eiendommen skulle tilfalle museumslaget ved fru Horns død. Byg-ningene og innredningen på Rahbek sammen med det laget allerede hadde, ville gi de beste forutsetninger for videre drift og de så fremtiden lyst i møte.

Perioden 1956-1957: På årsmøtet i museumslaget i 1956 ble Alfhild Horn og tidligere formann rittmester H. Mollatt utnevnt til æresmedlemmer. Det ble gitt en rekke gaver til samlingen.

Perioden 1958-1960: Museet ligger for tiden delvis i dvale, men får fortsatt en rekke gaver. Moss kommune overlot til museet Moss kur-bad fra 1835.

Perioden 1961-1963: Alle planer ble nå konsentrert omkring den storslagen gaven fra fru oberstløytnant Horn. Denne eiendommen besto av praktfulle bygninger og 8 mål park og grunn. Fru Alfhild Horn døde 9. november 1963 og museumslaget overtok Rahbek fra 1964.


Rabekk – Moss Museum

Museet i Melløsparken ble nedlagt i 1970 og bygningene tatt ned og museet skiftet navn til Rabekk-Moss museum og flyttet til Rabekk.

Museumslaget overtok inventaret fra Alfhild Horns hjem, supplert med andre av lagets gjenstander. Det var knyttet en gjenstandssamling til museet som pr. 1994 utgjorde 1500 protokollførte gjenstander, herunder inngikk innboet på Rabekk.

Rabekk gård – mot haven
I tillegg til låven var det på flere steder i byen samlet gjenstander. Etter hvert kom museet inn på offentlige støtteordninger og fikk noe støtte fra kommunen og fra fylkeskommunen. Økonomien var fortsatt besværlig. En forespørsel om kommunal overtagelse ble avvist politisk. Dette endte med at Moss Ættehistorielag og Moss museums- og historielag fusjonerte i 1989 og Ættehistorielaget overtok driften. Denne fusjonen ga heller ikke noen bedre drifts- og økonomiske forhold. Etter hvert ble Rabekk museum avviklet til fordel for etableringen av Moss by- og industrimuseum i Møllebyen. Dette museet er i dag en avdeling av Østfoldmuseene. Gården er i dag revet og området omregulert og bygget ut med en rundkjøring som binder Rabekkgata til Rygge-veien.

Etableringen av Moss Historielag
Moss Historielag ble etablert i 2005 pga en betydelig intern uenighet i Ættehistorielaget om driften av museet på Rabekk. Det ble nedsatt et interimstyre i mars 2005 med Kirsten Wiik som leder. Allerede første våren ble det gjennomført flere guidede turer. Høsten 2005 ble det gjennomført flere turer, slektsforsker-kurs og foredrag. Den store satsningen for det nystartede laget var utgivelsen av medlemsbladet som fikk navnet ”Strandsitteren” etter forslag fra Heidi E. Morrell Andersen, som ble gitt ut allerede i juni 2005. Bladet hadde 31 sider med bl.a. historiske artikler om hendelser, steder og sentrale personer i byen. Det ble også laget et flott lagsmerke etter modell fra tidligere bysegl.


Første utgaven av Strandsitteren fra juni 2005

Ordinært årsmøte i 2006

I ordinært årsmøte 28.2.2006 ble lagets vedtekter vedtatt. Vedtektene har følgene avsnitt:
1. Formål
2. Virksomheten
3. Medlemskap
4. Årsmøtet
5. Styret
6. Forslag
7. Oppløsning

Kirsten Wiik ble valgt som lagets første leder med Arne Stylegar som nestleder og Margaret Strand som redaktør.

Moss Historielag i dag
Laget har i dag 230 medlemmer og er i vekst. Laget har en egen base, Justus, på kommunens eiendom Orkerød. Der har vi gode forutsetninger for lagsvirksomhet med rommelig plass til møter/ kurs med en god nettilgang.

Laget har etablert en hjemmeside som fungerer godt og som blir mye brukt med mange ”treff”: www.mosshistorielag.org. Der ligger bl.a. de fleste av artiklene fra Strandsitteren, ved siden av aktuelle meldinger fra laget og mye his-torisk stoff.

I styremøtet 6. august 2014 ble det vedtatt at historielaget skulle markere 10-årsjubileet 28. februar 2015 på Torderød. I den forbindelse var det aktuelt å lage en oppsummerende artikkel fra den spede begynnelse tidlig på 1920-tallet og fram til i dag. Det er gjort et forsøk på å gi en oppsummering av hvordan bygningsfredninger, museer og historielag har utviklet seg i Moss fram til i dag.

GLIMT FRA STORGATEN

av Kjell Henriksen


Storgaten 16 (tidligere 12), Brehmergården, ble bygget etter at ”Spindhusgaarden” ble skadet av brann og vannskader i april 1911 og revet. Brehmer flyttet inn i gården i 1913. Fritz Brehmer døde i 1895, og bedriften gikk over til svigersønnen, Petter Schou. Men han fikk intet langt liv, og gikk bort allerede i 1903.

Fru Josephine Schou overtok så, med sønnen, Petter Schou jr., som daglig leder. Men også han døde tidlig (februar 1919). Like etter solgte Josephine Schou til Kolonialhandlernes aktiebakeri, som fortsatte driften under det gamle firmanavn. I bakgrunnen ses Moss Handelsstandsforenings gård som ble revet på 1970-tallet,hvor det nå er fremmet et nytt prosjekt som pga størrelsen har møtt noe motstand. Som vi ser var det betydelig størrelse også på ”Handelsstand”, som huset ble kalt.

EUGÉNE OLAUSSEN

Venstresosialisten med oppvekst i Moss

Av Oddvar Aasen

I januar 2011 hadde Moss Avis en kort artikkel skrevet av lokalhistorikeren Nils Johan Rønniksen fra Drammen. Artikkelen het "En episode fra gamle Moss", og den var et lite utdrag fra boka "I det grønne bur" av venstresosialisten Eugéne Olaussen. Olaussen vokste opp i Moss rundt for- rige århundreskifte, og utdraget forteller
om den gang Olaussen som unggutt hjalp til som assistentringer i Moss kirke under en begravelse. Poenget var at det var to klokker, en stor og en liten. Klokkene ble brukt hver for seg eller sammen, avhengig av om det var en fattig, en rik eller en standsperson som skulle begraves. Selv inn i døden eksisterte klasseskillet i Moss.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag201
Igår424
Denne uka1074
Denne måneden8510
Totalt2211165

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown