Betleri, ørkesløshet og drukkenskap - mossinger i fattigvesenet

Av Eilert Hansen

En dag jeg ‘gikk rundt’ på Digitalarkivet fant jeg en lenke som het «Prinds Christian Augusts Minde». Jeg lurte på hva det kunne være, og gikk inn for å se. Det viste seg å være skannede sider av protokoller fra «Prinds Christian Augusts Minde», som var en tvangsarbeidsanstalt i landets hovedstad, som da het Kristiania.

 

Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36.Foto: Christian Krohg/Nasjonalgalleriet

Av Svein Åge Lauritsen og Jan Kronberg (foto)

Båten som kløvde den blanke vannflaten i Mossesundet denne fine sommerdagen i 1962 bar navnet «Stella». Snekka var eid av foreldrene til kameraten min, Terje. Snekka var 21 fot lang, bygd i 1936 og smekkert utført i furu med mahogni vindskjermer. Motoren var en Citroen 1929 modell. Vi to attenåringer hadde fått låne båten for helga mot nøye renhold ved tilbakekomst. Utenfor Kippenes speidet vi etter jenter på feriehjemmet og priset den fine dagen med å synge høylytt til Louis Primas sin ‘Buona Sera Signorina’, en av datidens poplåter.

Bilfabrikken på Kambo
tema i Moss Historielag

Torsdag 18. oktober kl.19.00 er bilfabrikken på Kambo tema for et åpent møte Moss Historielag arrangerer på Moss Bylab i Dronningensgt, vis a vis Kirkeparken v.g. skole.

Kambo ble i sin tid kalt Norges Detroit for fra 1918 var det bilproduksjon, karosseriproduksjon og montering av biler der. Det startet med svenske lastebiler og fortsatte med amerikanske biler som kom i kasser til Kambo for å bli satt sammen. Senere ble lokalene benyttet til innredning av spesialbilder.  

Tekst og foto Arild Austad

På et gammelt kart over Moss fra 1834 finner du området 'Kullebund'. Folk sa helst 'Kølabånn'. Navnet forteller om en virksomhet som nå har opphørt her, men som var svært viktig for noen hundre år siden. Det var kullmiler som produserte trekull til industrien. Området ligger øst for Kongens gate og er et kupert boligområde med bratte skrenter og bare fjellrabber i dagen – det er Bjerget. Gammelt folk på Bjerget vil si at området Bjerget starter der veien Bjerget begynner; ved nr. 2 . Der slutter Wulfsbergs gate. Noen vil i dag si at deler av Wulfsbergs gate og Nedre Bjerget må regnes med til området Bjerget.

BJØRNSONS LIGFÆRD
- og andre Adsprædelser

av Kjell Henriksen

Først må jeg si at overskriften ikke er min. Den er hentet fra boken med samme navn av Rolf Løvaas (1987).

Og i den beskriver han bl. a. litt av pionertiden i forbindelse med framvisning av de såkalte "levende bilder". Om Bjørnsons begravelse, som er tema i denne lille artikkelen, skriver han at folk sto i kø for å se filmopptak av dikterens bisettelse i 1910.

Borgermester Arne Magnussen med brannfakkel om Moss bys fødselsdag:

10. AUGUST 1720 ELLER 9. JUNI 1727?

Faghistorikere fikk det glatte lag
av Oddvar Aasen

Arne Magnussen var en geskjeftig herre; også som borgermester på 1930-tallet. Fem uker før den store Mosseutstillingen åpnet på Skarmyra i 1937 kastet han ut en brannfakkel om når «fødselsdagen» til Moss by egentlig var. Og ikke minst, hva var fødselsåret? I en stor artikkel på førstesiden til Moss Avis lyder overskriften slik:

Borgermester Arne Magnussen:

Kjøbstaden Moss’ fødselsdag er 9. juni 1727 og ikke 10. aug. 1720.

Professor Halvdan Koht: Kjøbstadretten for Moss er definitivt fra 1727.
Dosent Sverre Steen: Moss kjøbstad med faste grenser fra 1727.

Av Ole Peder Kjeldstadli

«Koppesykdommen har satt meget sterke spor både i den medisinske og i den historiske litteratur. Ofte får man på grunnlag av disse skildringer et likefremt grufullt inntrykk av farsottens herjinger.» Slik begynner Peter M. Holsts avsnitt om kopper i boken «Våre akutte folkesykdommers epidemiologi og klinikk». Fra oldtiden og helt frem til forrige århundre var kopper en av de mest fryktede og dødelige sykdommene som rammet oss mennesker. Men sykdommen er i dag en saga blott. Marianne Årvik gir sykdommen bred omtale i sin masteroppgave om Sunnhetskommisjonen i Moss.

Av Elisabeth Vogt

Den store brannkanonen i Moss ble sommeren 1917 solgt av kommunen som skrap til Moss mek. verksted for 480 kroner. Kanonen sto utenfor brannvakta i Vogts gate og hadde ikke vært i bruk på mange år. Det vakte stor oppsikt blant folk over at kommunen ville selge den. De var glade i kanonen. Men kommunepolitikerne mente at skrapjernet kunne selges til inntekt for en slunken kommunekasse.

Brannmann i skvis mellom borgerlig klubb og arbeiderklubb

Av Oddvar Aasen

Dagbøker kan være en nyttig kilde når man skriver lokalhistorie. Jeg skriver for tiden historien til Moss Schakklub som er 100 år i 2018. I den anledning har jeg fått tilgang til det Sverre Pettersen skrev i sine dagbøker om sitt liv som sjakkspiller, først i Moss Schak-klub og senere i Arbeidernes Sjakklubb. Dagbøkene inneholder faktaopplysninger om sjakklivet i Moss på 1930-tallet, men også om den glede og spenning sjakkspillet gir en entusiast. Bøkene har blitt tilgjengelig takket være velvilje fra Helge Pettersen og Wenche Skageberg, henholdsvis sønn og niese.

Bråtengata ved folketellingen i 1900

Av Eva Flørsheim

Liker du å spasere forbi de gamle trehusene i begynnelsen av Bråtengata? Selv om noen få av de gamle husene har blitt erstattet med nye, og andre er blitt påbygd og ombygd, kan man likevel lett tenke seg tilbake i tid. På høyre side ligger i våre dager Bråtengata 1, 3, 5, 7, 9 og 11, mens på venstre side er det ganske overraskende Bråtengata 2, 10, 14, 16, 18 og 20.

 

Flyfoto av Moss Glassværk og arbeiderboligene i 1928. Fotograf: Ukjent (Østfold fylkeskommunes bildearkiv)

Hva skjedde med Bråtengata 4, 6, 8 og 12? Jo, Bråtengata 4 ligger bak Bråtengata 2, og de andre numrene finner du i den lille gata som går ned mot Sjøgata (mellom Bråtengata 14 og 16) og som er en del av Bråtengata.

Av Arild Austad

Fritz Brehmer kunne mye mer enn bare å bake brød til sjøfolk, skulle det vise seg. Men for å starte på riktig sted: Langs den gamle Storgaten lå en gang mange trehus. Et av dem, med adresse Storgaten nr. 43a, senere nr. 12, var Spindhusgården fra før 1780. Her startet Brehmers Bakeri i 1874. Gården brant i 1911 og ble revet. Den nye gården ble bygget i betonghulstein – slik vi ser den i dag; Brehmergården. Moss ble ommatrikulert i 1923, og da ble eiendommen Storgaten nr. 16.


Storgaten 12, før 1911 – to-etasjers tregård.

Spindhusgården - fattigskole, arbeidsanstalt, håndgjerningsskole, barneasyl, dansesal.

Før det kjente bakeriet ble etablert, var det mange andre virksomheter her. På begynnelsen av 1780-årene eide rådmann Thøger C. Fleischer gården. Han var magistrat i Moss fra 1775 til 1793.

Fleischers gate er oppkalt etter ham. Rundt 1780 holdt fattigskolen til i denne gården.

Etter Fleischer var Andreas Chrystie eier av gården til 1794. Da kjøpte Christian Berg den. 1804 solgte han den til interessentene for en arbeidsanstalt som var opprettet på den tiden. Prisen var 1400 riksdaler. Interessentene avsto senere gården til byen. Anstalten - Spindhuset - var et sted der kvinner skulle oppdras til et bedre liv. De skulle spinne garn, strikke, veve mm. De var dømt til et opphold her fordi de var prostituerte eller tyvaktige. Arbeidsanstaltens drift ble midlertidig stoppet i 1812. Bygningen ble da brukt som kaserne for en arbeidskommando i forbindelse med gravingen av kanalen. 1828 ble det opprettet ‘håndgjerningsskole’ (husflidsskole) her. Der lærte elevene å lage enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring.

1840 åpnet barneasylet i Spindhusgården. Det var en institusjon der fattigfolks barn i alderen to til sju år kunne være mens foreldrene var på jobb. Barna fikk mat og ble passet på. Middag kostet 1 skilling, mat for hele dagen 2 skilling. Det var datidens barnehage. Kommunen solgte gården i 1841 til garver P. C. Angell. Han solgte den til tollbetjent Heyerdahl og kjøpmann Fredrik Bækkevold jr. Neste eier var tømrermester A. Swanberg, så ble P. Herføll eier.

Rundt 1850 var det dansesal i huset. På den tiden var dansesaler omtrent den eneste form for offentlig forlystelse for håndverkere, arbeidere, sjøfolk, læregutter og deres piker. Den som drev dansesal måtte ha offentlig bevilling. For å få bevilling måtte en garantere å holde god orden når det var dans i lokalet. Dansesalen i Brehmergården ble kalt Bjørnesalen eller bare Bjørnen. Navnet fikk den etter eieren Bjørn Olsen. 1849 averterte Bjørn Olsens enke, som da drev stedet, at det skulle være maskeradeball fastelavens mandag for 12 skillings billetten.

1874 solgte P. Herføll gården til Fritz Brehmer.

 

Brehmergården 1920

Fritz Brehmer - Brehmers Bakeri og Konditori

 


Kronen på firmaets varemerke er et minne om at Brehmer kunne kalle seg «Kongelig hoffleverandør» - ettersom han leverte varer til kong Oscar II. Kongen bodde i Moss ved flere anledninger. I 1898 innviet han Orkerød barnehjem. Kanskje var det da han fikk sans for Brehmers wienerbrød?

Fritz Brehmer var tysker, utdannet i Berlin, St. Petersburg og København. Han kom til Moss i 1866 fra Danmark og ble bestyrer av Gerner & Søns bakeri i Postmestergaten. Dette firmaet var basert på å bake skipsbrød. Etter 4–5 års drift ble firmaet overtatt av Fritz Brehmer. I oktober 1874 overtok han Spindhusgården, der han etablerte bakeriet sitt. Brehmers datter, Josephine, var da i 18-årsalderen og ble den første ekspeditrisen i butikken. 7-8 mann jobbet i bakeriet. Josephine startet arbeidet kl. 7, for da skulle varene kjøres ut til butikk-kundene. Det gikk med hest og vogn.

Arbeidstiden i butikken var til kl. 22. Visergutter hadde de ikke. Men det var noen koner som dro rundt i byen til privat-kunder og solgte Brehmers varer. Konene hadde bæretre over skuldrene; der hang to kurver med rundstykker, loff og kaker. Ble det var til overs, kunne konene levere dem tilbake til bakeriet. Denne virksomheten drev konene for egen regning.
Lønn til ekspeditrisen i Brehmers Bakeri og Konditori var til å begynne med 12 kroner pr. måned samt kost og losji. En tid hadde alle som jobbet i forretningen fri kost. Senere sørget de mannlige arbeiderne selv for kosten, mens damene fortsatte å spise og bo hos Brehmer. Forholdet mellom de ansatte og eierne var godt.

20. desember 1876 averterte Brehmer i Moss Tilskuer: «F. Brehmers Bageri og Konditori.
Fra mit Bageri og Konditori anbefales: Gode og velsmagende Julekager til forskjellige priser. … flere sorter Figurer, Forundringspakker, passende til Juletrær. …»

Kafe var det ikke til å begynne med, men i butikken var det noen småbord. Folk kunne få servert melk eller brus og kaker. De som ikke likte å sitte her ble sluppet inn i dagligstua ved siden av butikken.

1887 var Fritz Brehmer formann i Moss Håndverkerforening. Den hadde sendt spørsmål til politimesteren i Moss - bl.a. «Kan kjøpmenn drive bakeri ved svenn eller kvinne?» «Kan det tillates kvinner å drive bakeri i hjemmet og gå fra dør til dør og fallby sin vare? Hjemler loven disse rett dertil?» Håndverkerne var fra gammelt av vant til å være i laug (fagforeninger) som ga dem enerett til håndverksvirksomheten. Nå følte de seg maktesløse i den rådende frihandelspolitikken. Svaret fra politimesteren var negativt. Noen råd i sakens anledning ville han ikke gi, men om håndverkerforeningen mente det var begått ulovligheter, så fikk de anmelde sakene! Senere sa rådmann Sandberg seg enig i denne vurderingen. Formann Fritz Brehmer synes svarene var svært utilfredsstillende!

Fritz’ datter Josephine var i butikken til hun ble gift med Petter Schou som hadde forretning i Fredrikstad. Da Fritz Brehmer ble gammel, solgte Petter sin forretning, flyttet til Moss og hjalp Fritz. Petter overtok da Fritz døde i 1895. Han og Josephine drev den til 1903.Dette året døde også Petter Schou. Petter og Josephine hadde to sønner. Josephine drev forretningen videre sammen med den nest eldste sønnen, bakermester Petter F. Schou.Den eldste sønnen døde tidlig.

1911 brant den gamle tregården, og huset ble revet. En ny gård ble satt opp i 1913. Arkitekt var Fredrik A. Thoring. Samme år var B. Brynhildsens betongfabrikk anlagt, og dette huset er et av de aller første som ble oppført med betonghulstein fra denne fabrikken. Josephine Schou drev firmaet sammen med sønnen Petter til han døde 1919, så helt alene til 1920.

Varekjøring med hest og vogn ble etter hvert gammeldags. I 1922 hadde firmaet en VIM varebil med reg. nr. B1249. Den hadde 25 hestekrefter, lite i dag, men sikkert bra nok den gang.

Aksjeselskapet F. Brehmers bakeri A/S
I 1919 meldte Kurt F. Brehmer til Kristiania Magistrat at Brehmer & Co. Aktieselskap hadde utvidet aksjekapitalen med 200.000. I 1920 ble selskapet solgt til aksjeselskapet ‘Kolonialhandlernes Aktiebakeri’. Prisen var 275.000. Aksjeselskapet valgte å fortsette med Brehmer-navnet. I 1923 sitter Josephine i styret for F. Brehmers Aktiebakeri A/S. Didrik Walbom er formann. Øvrige styremedlemmer er Peder Ludvigsen, G. Paulsen og bakermester Rolf Isachsen. To varamenn i styret; Alfr. B. Bengtson og Joh. Berg. Alle bor i Moss eller på Jeløy.

1934 tiltrådte Axel Smith Juell som disponent. Nå ble en del av leiligheten i 1. etasje gjort til konditori og modernisert. Planen var så å utvide butikken med serveringsrommet i 1. etasje og utvide kafeen i 2. etasje. Forretningen hadde da ca. 20 ansatte. Året etter kom det til rettsak mellom Smith Juell og styret i Brehmers Bakeri. Smith Juell hadde sagt opp jobben, og det ble uenighet om lønnsoppgjøret, bl.a. feriepenger. I tillegg krevde Smith Juell 1000 kr i erstatning fordi det var mark i hans leilighet i Brehmergården. Styret gikk til motsøksmål fordi Smith Juell ikke flyttet ut av leiligheten i tide. Firmaet fikk dermed ikke tilsatt en kavringbaker fra Bergen som hadde fått jobb hos Brehmers. Smith Juell anførte at han hadde prøvd, men ikke lykkes med å få tak i ny leilighet. Og før det gikk i orden måtte hans møbler bli stående i Brehmergården i påvente av desinfeksjon, mente Smith Juell! Resultatet i Moss herredsrett ble at Smith Juell vant frem med sine krav om feriepenger. Erstatning for mark i leiligheten fikk han ikke. Men Brehmers Bakeri vant frem i motsøksmålet, og Smith Juell måtte flytte fra leiligheten. Saken gikk til Høyesterett. Dommen der i 1938 er ikke så lett å forstå. Smith Juell vant frem med noe og bakeriets styre vant frem med noe. Detaljer ser du i Moss Avis for 10. sept. 1938.

Fra 1935 til 1949 var Haakon Bergfelt Corneliussen disponent i firmaet. Han var konditormester. Haakon og familien bodde i 3. etasje i den rommelige Brehmergården. I manntallet for 1947 finner vi Haakon B. Corneliussen, f. 1890, konditormester og hustru Adolfa f. 1895. De bor i Storgt. 16. Det var 10 leiligheter der, og vi finner mange annonser for ledige leiligheter i lokalavisene både på 1800-tallet og 1900-tallet.

 

9. juli 1936

Brehmers bakeri ble etter hvert et kjent møtested hver søndag formiddag. Etter spaserturen i byen gikk folk til Brehmers og spiste kaker med et glass portvin til. Stedet var også kjent for de mange vakre unge damer en kunne treffe på stedet!

1949 flyttet Hakon Corneliussen til Bergen for å arbeide hos Baker Brun, men var fortsatt disponent i firmaet F. Brehmer A/S noen år til. 1956 overtok bakermester Oddvar Ahlsen og konditormester Carsten Westlund i Brehmers Bakeri A/S.

 

Brehmergården 1938, på hjørnet av Storgata og Fleischers gate.

Mange firmaer har holdt til i Brehmergården – her er noe av dem:
Svaneapoteket ble opprettet i 1922 og drev her til 1961.
På 1950-tallet var kiosken A.S Favorit i gården, firmaet opphørte 1962.
I 1960- og 1970-årene solgte firmaet Facit A/S kontormaskiner.
I 1960-årene solgte Einar Torjussens firma koks. Senere representerte han Norske Fina A/S og solgte olje, fyringsanlegg mm.
I 1970-årene hadde advokat Elmer K Jegersberg kontor i Storgt. 16. Her var også regnskaps- og dataselskapet Interdata A/S i siste halvdel av 1970-årene. Advokatfirmaet Aksel Haugsnes var her og fortsatte utover på 1980-tallet.

Bakeriet flyttet
I 1970-årene flyttet firmaet fra Storgt. 16 til Sundstredet 5. Finn Albert Coates overtok.
I 1976 hadde Brehmers utsalg i Storgt. 16 , Værftsgt. 2 og Kongens gt. 15.
I september 1977 godkjente Moss Bygningsråd planene om omgjøring i Brehmergården for å etablere pizzabar.

1980 annonserte SIVO at de skulle åpne ‘Byens nye lavprissenter’ – tidligere Brehmers Bakeri» 20. mars. Adressen var Storgt. 16.

 

Brehmergården, Storgt. 16 Foto: Arild Austad 22.6.2009


Kilder:
Adressebøker for Østfold 1937 … 1981
Bilboken for Norge 1922
Handelsregistre for Kongeriket Norge 1920, 1923
Lokalhistoriewiki.no
Manntall Moss 1947
Med Moss Avis gjennom 100 år. 1876-1976
Moss 1814 - 1914
Moss Arbeiderblad 12/6-1926
Moss Avis okt. 1934, des. 1935, april 1937, sept. 1938
Moss Dagblad 26/6-1972
Moss som den var
Mosse Håndverk i Ladested og Kjøpstad
Mossiana fra ældre tider
Norges handelskalender 1973
Østfold fylke: Moss, ved 200 års jubilæet 1920

 

 

Moss i gamle dager fra 1800-tallet og opp til vår tid:

Minner om bestefar og oldefar Brynildsen med hus i
Stengata 8 og vognmannsforretning i Storgata 8.
Skrevet av olde- og barnebarn Britt Helle Lovise Brynildsen. (bilder fra private album))

Av Paul Norberg

Fagforeningsleder og lokalpolitiker for Moss Arbeiderparti, Fredrik A. Johansen, kjempet for nytt sykehus i Moss og vant kampen på rekordtid. Han ledet også kampen for fritt fiske i Vansjø, men den tapte han. Det sto respekt av Jern-Fredrik.

Sterk fagforening
Det er litt underlig å tenke på at det som en gang het Norsk Jern- og Metallarbeiderforening, er helt borte, og det er sannsynlig at et stort antall yngre lesere aldri har hørt om denne mektige fagorganisasjonen. Derfor er det verdt å minne om at den lokale jern- og metallforeningen nådde sitt høydepunkt midt på 1970-tallet, med drøyt 2.600 medlemmer. De fleste familier i Moss hadde tilknytning til organisasjonen gjennom eget medlemskap eller ved at en eller annen slektning jobbet i en av metallbedriftene.

Medlemmene var arbeidere ved kjente bedrifter som Moss Verft, Noblikk-Sannem, Høyang, TrioVing, SEAS, Alfsen og Gunderson og Moss Monteringskompani og mange flere. På sitt meste hadde Moss Jern og Metall medlemsklubber ved 25 bedrifter i Moss.

Av : Arve Tomt Gundersen

Brennabor i Larkollen

Paul Johnsen Kjellerød
Rådegutten som kom til Moss for å skape bilhistorie. Han var sjåfør på byens første drosjebil, hadde opplæring av sjåfører ved Moss aktiemeieri og var den første kjørelæreren i Moss. Etter dagens normer, åpnet han byens første kjøreskole.

BYENS GAVER TIL SEG SELV FRA 1920 TIL 2014

av Arild Johnsen

Ved store jubileer har byen vanligvis løftet seg og gitt store gaver til seg selv, særlig ved 200-års-jubileet i 1920 og 250-årsjubileet i 1970. Ved andre jubileer, som i 1914, ble det plantet en eik ved Bytårnet, og ved 100-årsjubileet for 1905 i 2005 ble den historiske Vincents Buddes plass satt i stand med bl.a. skulpturen «Høyvekta» av Nico Widerberg. Opprustingen av plassen ble finansiert med kom-munale midler. Skulpturen var en gave fra Rygge-Vaaler Sparebank. Ved konvensjonsjubileet i 2014 foretok Höegh Eiendom AS som eiere av Verket en betydelig rehabilitering av verksbebyggelsen og Kon-ventionsgården, noe hele byen satte stor pris på.

BYETABLERING OG BYUVIDELSER FRA 1840 TIL 1938
av Arild Johnsen

I denne artikkelen gis det en kort oversikt over byetableringen i 1840 og de forskjellige byutvidelsene og hvilke konsekvenser de har fått for byutviklingen. Størst konsekvenser fikk den store byutvidelsen i 1938. Denne førte til at da det meste av de 2300 da. som tilfalt Moss var utbygd, fortsatte utbyggingen i Rygge på Ekholt og Øreåsen.

Tidligere byutvidelser
Det har vært flere byutvidelser gjennom tidene. Etter formannskapsloven i 1837 ble Moss etablert som bykommune. Rygge og Jeløya ble landkommuner. Geografisk ble byen Moss etablert i 1840. Da ble grensene trukket mot Rygge og Jeløy kommuner. By- etableringen i 1840 førte til at Moss fikk seg tillagt store områder syd for byen i Rygge landsogn og mindre områder på Jeløy land- sogn. Grensen på Jeløya ble sikkert satt for at byen skulle ha kontroll på områdene på Werlesanden, der planen for gjennom- gravingen var fastlagt, men ikke gjennomført. Grensen mot Rygge førte til at byen fikk innlemmet de store områdene på Skarmyra og deler av Klommesten. Grensen mot Rygge ble stående uforandret i ca. 100 år fram til 1938.

BYFOGD DAVID VOGT (1793-1889)
av Kirsten Wiik

Beskrivelse over Kjøbstaden Moss
Byfogd i Moss, David Vogt, ga i 1834 ut 'Beskrivelse over Kjøbstaden Moss'. Dette var den første samlede og tilgjengelige beskrivelsen om Moss. Den står derfor meget høyt i kurs kildemessig. Moss fikk byfogd i 1720 og derigjennom bystatus. Christian Schiøth var byfogd i 1743 og hadde det året avlevert en beskrivelse av byen. Det antas at denne var tilgjengelig både for Vogt og senere byfogd Sandberg, men for Sandberg var det nok først og fremst Vogts beskrivelse som var den mest sammenfattende.

BYFOGD SANDBERG

 

( 1826 - 1901 )

Av Kirsten Wiik

Del 1 – Byfogdens Grøn og Hans Larsen Sand- familiebakgrunn

"En særdeles elskværdig, jovial, av alle avholdt person- lighet, nidkjær, pligtopfyldende embedsmand, den for byens ve og vel varmt interesserede og utrættelig arbeidende borger."

BYFOGD SANDBERG, Del II
Av Kirsten Wiik

"Min ældste Søn Frederik sattes til at læse Latin paa Realskolen her uden mit Vidende eller Samtykke."

Fredrik August Zahn Sandberg (1826-1901) er kjent som byfogd i Moss og for sitt bidrag til Moss' historie: "Topografiske og statis- tiske Meddelelser om Kjøbstaden Moss i dens Fortid og Nutid", som kom ut i 1897. Dette er et meget viktig og betydelig verk for Moss hvor byen beskrives i 16 kapitler. Sandberg var en aktet person og fikk i 1907 en gate oppkalt etter seg, nemlig Byfogd Sandbergs gate.

Fredrik vokste opp i Fredrik- stad sammen med sin to år eldre søster Sara og sin ett år yngre bror Ole. Moren Lovise døde da han var to år, og faren Christen giftet seg på nytt med morens søster, Anne Sibelle (Annabelle) i 1830. De fikk ingen barn sammen, men hun hadde fem barn fra tidligere ekteskap. Da Fredrik var 15 år gammel døde mor Anne. Det må ha vært tungt for den unge gutten og søsk- nene hans.

BYJUBILEET 2020 – ET MULIG JUBILEUMSPROSJEKT?

Byhistorisk markering av industriområdene nord for Mosseelva

av Arild Johnsen

Når vi om 5 år skal markere byens 300-årsjubileum bør vi følge tradisjonene med å få et anlegg som kan ta opp i seg byens historie. Sist markerte vi 100-årsjubileet i 2005 ved å oppruste Vincents Buddes plass med skulpturen «Høyvekta». I 1920 ble Bytårnet bygget. Man kan vel ikke komme nærmere vår lange industrihistorie enn å ta opp Mossefossens betydning gjennom 300 år og da knyttet til jernverket som ble etablert på Nordbakke i 1704 og videreført gjennom fabrikkanlegget til Peterson i 1875, fram til i dag.